Hopp til innhold

Vinmonopolets kunstnervin

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arne Ekeland laget etiketten til kunstnervinen 1992.
Foto: Eirik Sundvor (1970) / Trondheim byarkiv

Vinmonopolets kunstnervin ble produsert i årene 1988–2001 og hadde nummererte[1] etiketter med kunstverk laget av kjente norske samtidskunstnere.

Kunstnervinen ble til i samarbeid mellom Vinmonopolets daværende direktør Einar Joys og Galleri JMS i Oslo, inspirert av den franske vinprodusenten Château Mouton Rothschild, som i 1924 begynte å tappe vin på flasker med etiketter laget av kjente kunstnere.[2][3] Kunstnerne som fikk lage etikettene til kunstnervinen ble valgt ut i fellesskap av Vinmonopolet (senere Arcus) og Galleri JMS.[1] Kunstnerne og galleriet fikk ingen betaling for arbeidet, annet enn minst fire kasser av vinen.[4]

De første årene var kunstnervinen svært ettertraktet som samlerobjekt, men senere sank etterspørselen. Salget av vinen, som var produsert i Frankrike, ble også påvirket negativt da Frankrikes planer om atomprøvesprengninger på Mururoa i 1995 førte til boikott av franske varer.[5] Det årets kunstner, Per Kleiva, ønsket helst at kunstnervinen skulle trekkes tilbake.[6]

Selve vinen var forholdsvis enkle, røde Bordeaux-viner med begrenset holdbarhet.[7] De to første årene ble det tappet ca. 35 000 flasker av kunstnervinen. Fra 1991 til 1996 var opplaget ca. 50 000 flasker, men i de to siste årene ble det bare laget knapt 20 000 flasker av kunstnervinen. I 1998 ble vinen for første gang også tappet på magnumflasker.[8] Noe av vinen ble holdt utenfor butikksalget og brukt til blant annet representasjon og gaver. Radiumhospitalets direktør Jan Vincents Johannessen fikk kunstnervin som skulle serveres til sykehusets pasienter, kronprinsparet (senere kongeparet) fikk årlig et visst antall flasker, og kunstnervin ble gitt i gave til Vinmonopolets styre og ansatte, forretningsforbindelser og andre.[9]

I 1990 ble kunstnervinen infisert av bakterier, og vinen måtte steriliseres og tappes på nytt.[10] Året etter førte en produksjonsfeil til at mange etiketter ble krøllet, noe som gjorde at flaskene fikk lavere verdi som samlerobjekt.[11]

Arcus valgte i 2002 å avslutte produksjonen av kunstnervin, etter at det bare var blitt solgt 12 600 flasker av 2001-utgaven av vinen.[12]

Årgangene

[rediger | rediger kilde]
År Kunstner Flasker produsert Produsent og år Kilde
1988 Jakob Weidemann 35 478 Château Sainte-Luce Bellevue 1983 [13]
1989 Frans Widerberg 35 819 Château Falfas 1985 [14]
1990 Kåre Tveter 43 288 Château Gros Moulin 1986 [15]
1991 Inger Sitter 49 488 Château Gontier 1988 [16]
1992 Arne Ekeland 48 844 Château Haut la Pointe 1989 [17]
1993 Jens Johannessen 47 468 Château Graves de By 1990 [18]
1994 Nils Aas 49 212 Château de Tonnelles 1990 [19]
1995 Per Kleiva 49 512 Château Haut-Brignays 1991 [20]
1996 Marianne Heske 49 136 Château Laporte 1993 [21]
1997 Kjell Nupen 39 896 Château du Cartillon 1995 [22]
1998 Fritz Røed 25 000 + 2 100 magnum Château Tour du Moulin 1996 [8][23]
1999 Ferdinand Finne 29 298 + 1 900 magnum Château Jullian 1997 [23]
2000 Ulf Valde Jensen 19 400 + 800 magnum Château Guillaume d'Aou Bosc 1998 [24]
2001 Irma Salo Jæger 19 764 Château Chancelade 1999 [25]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Kunstnervin. J.M. Stenersens Forlag, Oslo 1992. ISBN 82-7201-180-8 (s. 72, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  2. ^ Ole Hamran, Christine Myrvang: Fiin gammel - Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehough, 1998. ISBN 82-518-3738-3 (s. 385, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  3. ^ Kunstnervin (s. 7)
  4. ^ Fiin gammel (s. 396)
  5. ^ Bjarne Rogan: Jeg fant, jeg fant! Om samling av kunst, antikviteter og snurrepiperier. Aschehoug, Oslo 1997. ISBN 82-03-22214-5 (s. 44–45, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  6. ^ Tvedestrandsposten: Kunst på flaske (s. 6, 22. november 1997, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  7. ^ Nordlandsposten: Ingen stor jakt på kunstnervinen (s. 37, 3. november 1998, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  8. ^ a b Moss Dagblad: Røed-vin på magnum (s. 11, 31. oktober 1998, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  9. ^ Fiin gammel (s. 395–396)
  10. ^ Fiin gammel (s. 395)
  11. ^ Harstad Tidende: Krøllet kunstnervin (s. 35, 2. november 1991, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  12. ^ Adresseavisen: Over ut og med kunstnervinen Arkivert 16. oktober 2021 hos Wayback Machine. (26. november 2002, oppdatert 23. april 2012, besøkt 16. oktober 2021)
  13. ^ Samhold: Weidemann-vin utsolgt første dag (s. 9, 5. november 1988, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  14. ^ Tromsø: Vinkjelleren (s. 15, 24. november 1989, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  15. ^ Øvre Smaalenene: Utsolgt på ti minutter (s. 10, 2. november 1990, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  16. ^ Øvre Smaalenene: Kaffe til de vintørste (s. 6, 4. november 1991, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  17. ^ Øvre Smaalenene: I kø for signert vin (s. 28, 3. november 1992, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  18. ^ Kragerø Blad: I kø for kunstnervin (s. 5, 4. november 1993, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  19. ^ Ringsaker Blad: I kø for kunstnervin lenge før åpningstid (s. 40, 3. november 1994, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  20. ^ Moss Avis: Kunstnervin med boikott-oppfordring (s. 3, 31. oktober 1995, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  21. ^ Troms Folkeblad: Årets kunstnervin er klar (s. 17, 29. oktober 1996, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  22. ^ Østlands-Posten: Einar Joys (s. 17, 15. november 1997, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  23. ^ a b Lofotposten: Kunstnervin fra Ferdinands hage (s. 35, 6. november 1999, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  24. ^ Helgeland Arbeiderblad: Vin til kosmiske drømmer (s. 31, 4. november 2000, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  25. ^ Telemarksavisa: Irmas sommer (s. 27, 2. november 2001, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vinmonopolets_kunstnervin&oldid=23745503»