Vilhelm Herold
| Vilhelm Herold | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. mars 1865[1][2][3] Hasle[4] | ||
| Død | 15. des. 1937[1][2][3] (72 år) København[4] | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger, billedhugger | ||
| Utdannet ved | Jelling Statsseminarium (1883–1886)[4] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen (1904)[4] Dannebrogordenens hederstegn (1914)[4] Fortjenstmedaljen i gull (1915)[4] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Tenor | ||
Vilhelm Christoffer Herold (1865–1937) var en dansk operasanger (kontratenor) og kongelig kammersanger.
Han var sønn av bakermester Julius Gottfred Herold og Margrethe Jensen. I 1895 ble han gift mmed Magdalene Marguerit Louise von Gersdorff.
Han ble utdannet som lærer fra lærerskolen i Jelling i 1886. Han ble ansatt som lærer i den kommunale skole i København fra 1889, og tok samtidig sangtimer hos Peter Jerndorff og Leopold Rosenfeld i København, og i Paris. Han debuterte på Det Kongelige Teater i 1893 i tittelrollen i Charles Gounods Faust. Han var deretter i årene fram til 1903 Det kgl. teaters førende tenor, samtidig som han hadde en utstrakt internasjonal konsertvirksomhet. Dette omfattet blant annet:
- Verdensutstillingen i Chicago i 1893
- Kungliga Operan i Stockholm i 1901-1903 og 1907-1909.
- Gjestespill i Covent Garden i London hvor han debuterte i tittelrollen i Lohengrin i 1904
- Konsert for kong Edvard VII på Buckingham Palace i 1905
- En rekke konserter ved steder som Den keiserlige opera i Berlin, i Praha m. fl.
I Norge hadde han opptredener på Nationaltheatret i 1900 og i 1906.[5] Han sang også Pedro i en oppføring i Den norske opera i Oslo i 1913 i Eugen d’Alberts Tiefland, som også var Kirsten Flagstads debut[6] og Johan Halvorsen var dirigent. Det var også i Tiefland at Herold hadde sin siste opptreden på en operascene, 19. mars 1915, på sin 50. fødselsdag. Han skal ifølge komponisten Eugen d’Albert være den ideelle tolkeren av Pedro-rollen.[7]
Han laget stemmen til den første danske lydopptakelse på voksruller i 1904[8].
Han mistet sin formue i Landmandsbankens krakk i 1922, og ble da ansatt som operadirektør det Det kgl. Teater. I denne perioden sto han blant annet for produksjon av Gustave Charpentiers opera Luise, og deretter Modest Musorgskijs Boris Godunov. Senere var han lærer og leder av teaterets operaskole,[5] hvor han sto for opplæring av en rekke kjente sangnere, som Lauritz Melchior.
Herold var en habil billedhugger, og hans første portrettbyste ble kjøpt av Statens Museum for Kunst i 1906. Han laget skulpturer fortrinnsvis av venner og kjente, som P.S. Krøyer og Michael Ancher. Herold uroppførte Jeppe Aakjærs og Carl Nielsens sang «Jens Vejmand».
Han ble ridder av Dannebrog i 1904 og Dannebrogsmann i 1914. I 1915 ble han tildelt den danske Fortjenstmedaljen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1233636, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 3836, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13544351z, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Dansk Biografisk Leksikon-ID Vilhelm_Herold, besøkt 19. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Vilhelm Herold». Store norske leksikon. Arkivert fra originalen 1. oktober 2015. Besøkt 30. september 2015.
- ^ Rosenthal, H. and Warrack, J., 1979
- ^ «Sie sind das Ideal eines Pedro.», Hein, M., 1996
- ^ Avsnittet Fra voksvalser til mp3 på Internet - 100 år med indspillet musik og lyd i Danmark, i Biblioteksårbog 2001 Arkivert 1. oktober 2015 hos Wayback Machine.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Holger Jerrild: «Hos Vilhelm Herold», s. 270-280, Gads danske Magasin, 1928.
- Rosenthal, H. and Warrack, J., 1979, The Concise Oxford Dictionary of Opera, 2nd Edition, Oxford University Press p. 227
- Hein, M., 1996, Liner notes for Prima Voce: Vilhelm Herold, Nimbus Records NI7880. Archived from the original on 11 August 2007.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Herolds gravsted på kirkegprden til Hasle kirke, besøkt 30. september 2015