Hopp til innhold

Victoria av Storbritannia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Viktoria I av Storbritannia»)
Se også prinsesse Victoria av Storbritannia
Victoria
Dronning av Storbritannia og Irland
Keiserinne av India
FødtPrincess Alexandrina Victoria of Kent
24. mai 1819[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kensington Palace, Kensington, London
Død22. jan. 1901[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (81 år)
Osborne House, Wight
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedWindlesham House School
EktefellePrins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha
FarEdward Augustus, hertug av Kent og Strathearn[6][7]
MorVictoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld[6][7]
SøskenAdelaide Dubus (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden)
Edward Schencker Scheener (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden)
Karl zu Leiningen (familierelasjon: eldre halvbror på morssiden)
Feodora zu Leiningen (familierelasjon: eldre halvsøster på morssiden)
Barnse nedenfor
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtThe Royal Mausoleum (Frogmore kongelige gravlund)
Frogmore kongelige gravlund
Medlem avRoyal Society (1838–)
Utmerkelser
Annet navnAlexandrina Victoria Wettin
(født Hannover)
Regjeringstid20. juni 1837 - 22. januar 1901
Signatur
Victoria av Storbritannias signatur
Våpenskjold
Victoria av Storbritannias våpenskjold

Victoria (1819–1901) var regjerende dronning av Det forente kongerike Storbritannia og Irland i fra 20. juni 1837 til sin død. I 1877 lot den konservative statsministeren Benjamin Disraeli henne også utropes som keiserinne av India, skjønt India hadde vært under britisk kontroll siden 1858.[9]

Victoria ble født som datter av Edward August av Hannover, hertugen av Kent, og prinsesse Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld, og døpt som Alexandrina Victoria. Fra morens første ekteskap hadde hun en bror, fyrst Karl zu Leiningen (1804–1856), og en søster, fyrstinne Anna Feodora Augusta av Leiningen (1807–1872), gift fyrstinne av Hohenlohe-Langenburg.

Til hun var tre år snakket hun bare tysk, som da var hennes morsmål. Hun ble deretter av sin tyskfødte mor plassert i en streng skole kalt «Kensingtonsystemet» (etter prinsessens residens, Kensington Palace), hvor hun ble holdt isolert fra andre barn. Victoria ble flytende i både engelsk og tysk, og lærte seg også å snakke fransk, italiensk og latin.[10]

Victoria arvet tronen da hun var 18 år gammel etter at farens tre eldre brødre alle hadde dødd uten å etterlate seg overlevende og legitime barn. Storbritannia var allerede et etablert konstitusjonelt monarki hvor monarken hadde begrenset eller relativ liten direkte politisk makt. Privat forsøkte Victoria å påvirke regjeringens politikk og utnevnelser av ministere. Offentlig ble hun et nasjonalt ikon som ble identifisert med strenge standarder av personlig moral. Tiden og dens ånd fikk navn etter henne: Viktoriatiden.[11]

Victoria giftet seg med sitt søskenbarn prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha i 1840.[12] Deres ni barn, som ble født over en periode på 17 år, giftet seg inn i kongelige og adelige familier over hele Europa, noe som knyttet dem sammen og ga Victoria tilnavnet «Europas bestemor».[13] Etter Alberts død i 1861,[14] havnet Victoria i dyp sorg og unngikk offentlig opptreden. Som et resultat av at hun trakk seg tilbake fikk republikanisme en tid vekst, men i den siste halvdelen av hennes tid som dronning fikk hun økt popularitet. Hennes gull- og diamantjubileer ble utgangspunkt for store feiringer og mange steder ble oppkalt eller endret navn etter henne.

Hennes styre på 63 år og sju måneder var lengre enn noen av forgjengerne. Det var en periode preget av endringer og vekst innen industri, kultur, politikk, vitenskap og militært i Storbritannia. Det ble også preget av en stor utvidelse av det britiske imperiet.[15] Hun var den siste britiske monarken av huset Hannover. Hennes sønn og etterfølger, Edvard VII, gikk fra 1901 over til Sachsen-Coburg-Gotha som dynastisk navn (mens Wettin var de kongeliges personlige navn). Det ble endret av Georg V til Windsor i 1917 grunnet tysk upopularitet på grunn av den første verdenskrig.[16]

Tronarving

[rediger | rediger kilde]

Da Victoria var ti år gammel døde hennes onkel, kong Georg IV, barnløs. Hans bror Vilhelm etterfulgte ham på tronen, som Vilhelm IV, men da heller ikke han fikk egne arvinger, ble Victoria tronarving. Moren fryktet at noen skulle forsøke å forgifte eller drepe Victoria, som var først i arvefølgerekken, og sørget for at Victoria aldri gikk noe sted uten livvakt, og flyttet datterens seng inn til sitt eget soverom for å passe på at ingen forsøkte å drepe henne om natten.

Som attenåring besteg Victoria tronen, etter at onkelen døde, den 20. juni 1837.

Victoria møtte sin fetter prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha da hun var seksten år gammel. I tillegg til at de var i familie hadde de begge kommet til verden ved hjelp av samme lege, Regina von Siebold. Hun fridde til Albert (fordi hun var dronning, kunne ikke han spørre henne), og bryllupet fant sted den 10. februar 1840. Victoria fikk det borgerlige navnet Wettin, da hennes ektemann tilhørte Wettin-grenen i huset Sachsen-Coburg-Gotha. Det er liten tvil om at de hadde et lykkelig ekteskap, noe ikke minst den store barneflokken tyder på. Victoria selv skal ha vært sikker på hun kom til å dø hver gang terminen nærmet seg, og hun skal heller ikke ha vært spesielt glad i barn. Prins Albert døde allerede i 1862, bare 42 år gammel.

Enken i Windsor

[rediger | rediger kilde]

Etter Alberts død gikk Victoria kledd i svart resten av livet. Hun var enke i nesten 40 år.

Det fortelles at da hennes politiske yndling Benjamin Disraeli lå for døden, ønsket dronningen å besøke ham. Disraeli skal ifølge fortellingen ha bedt henne la være og skal ha sagt: «Hun ville vel bare be meg ta med en hilsen til Albert.» Det er imidlertid uvisst om denne historien er sann.[17]

Det var Disraeli som fikk igjennom at den britiske monarken også skulle ha tittelen «keiser/keiserinne av India». Med sine 63 år, 7 måneder og 2 dager på tronen var hun inntil 2015 den monark som har regjert lengst i britisk historie, og var lenge den lengst regjerende kvinnelige monarken i verden. Da det britiske imperiet var på sitt største, var en fjerdedel av jordens landareal og 500 000 000 mennesker underlagt henne, som konstitusjonelt statsoverhode. Hun har gitt navn til viktorianske tiden, som betegner kulturelle og politiske strømninger i hennes regjeringstid.

Victorias arv

[rediger | rediger kilde]

Viktoriakorset ble introdusert i 1856 som belønning og anerkjenning av tapre handlinger under krimkrigen, og er fortsatt den høyeste utmerkelsen for tapperhet i Storbritannia, Australia, Canada og New Zealand.

Dronning Victoria og prins Albert fikk ni barn:

Navn Født Død Gift med
Keiserinne Victoria av Tyskland 21. november 1840 5. august 1901 Keiser Fredrik III av Tyskland (1858)
Kong Edvard VII av Storbritannia 9. november 1841 6. mai 1910 Prinsesse Alexandra av Danmark (1863)
Prinsesse Alice av Storbritannia 25. april 1843 14. desember 1878 Storhertug Ludwig IV av Hessen-Darmstadt (1862)
Prins Alfred av Storbritannia, Hertug av Sachsen-Coburg-Gotha og Edinburgh 6. august 1844 31. juli 1900 Storhertuginne Maria Alexandrovna av Russland (1874)
Prinsesse Helena av Storbritannia 25. mai 1846 9. juni 1923 Prins Christian av Schleswig-Holstein (1866)
Prinsesse Louise av Storbritannia 18. mars 1848 3. desember 1939 John Douglas Sutherland Campbell, 9. hertug av Argyll (1871)
Prins Arthur av Storbritannia, Hertug av Connaught og Strathearn 1. mai 1850 16. januar 1942 Prinsesse Louise Margaret av Preussen (1879)
Prins Leopold av Storbritannia, Hertug av Albany 7. april 1853 28. mars 1884 Prinsesse Helena av Waldeck (1882)
Prinsesse Beatrice av Storbritannia 14. april 1857 26. oktober 1944 Prins Heinrich av Battenberg (1885)

Stamtavle

[rediger | rediger kilde]
Victoria av Storbritannia – stamtavle i tre generasjoner
Victoria av Storbritannia Far:
Edward Augustus, hertug av Kent og Strathearn
Farfar:
Georg III av Storbritannia
Farfars far:
Fredrik Ludvig av Hannover
Farfars mor:
Augusta av Sachsen-Gotha
Farmor:
Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz
Farmors far:
Karl Ludvig Fredrik av Mecklenburg
Farmors mor:
Elizabeth Albertine av Sachsen-Hildburghausen
Mor:
Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld
Morfar:
Franz Friedrich av Sachsen-Coburg-Saalfeld
Morfars far:
Ernst Friedrich av Sachsen-Coburg-Saalfeld
Morfars mor:
Sophia Antonia av Braunschweig-Wolfenbüttel
Mormor:
Augusta av Reuss-Ebersdorf
Mormors far:
Heinrich XXIV av Reuss-Ebersdorf
Mormors mor:
Karoline Ernestine av Erbach-Schönberg

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Victoria, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Victoria-queen-of-United-Kingdom, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 64620, oppført som Viktorija (britanska kraljica)[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Canadian Encyclopedia, oppført som Queen Victoria, Canadian Encyclopedia artikkel-ID victoria[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Viktoria (Großbritannien), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id viktoria-viktoria, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 36652[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.thersa.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Queen Victoria Becomes Empress of India», Making Britain
  10. ^ 7 things you (probably) didn’t know about Queen Victoria, HistoryExtra
  11. ^ «Victorian Era Morality Facts: Moral Behavior, Values, Ideals, Ethics», Victorian Era
  12. ^ Cavendish, Richard (2. februar 2015): «Queen Victoria’s Wedding», History Today 65 (2)
  13. ^ «The queen they called ‘the grandmother of Europe’» Arkivert 22. februar 2018 hos Wayback Machine., The Chronicle Herald 19. august 2014
  14. ^ «Prince Albert: The death that rocked the monarchy», History Extra
  15. ^ «The British Empire», The Victorian School
  16. ^ Midgley, Dominic (18. juli 2017): «Why did the Royal Family change their name to Windsor? 100 years since royals adopted name», Express
  17. ^ «A message for Albert». History Extra (på engelsk). Besøkt 6. oktober 2018. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger:
 Vilhelm IV 
Dronning av Storbritannia og Irland
Etterfølger:
 Edvard VII 
Forgjenger:
 - 
Keiserinne av India