Viktor Josef Dammertz
| Viktor Josef Dammertz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. juni 1929[1][2] Schaephuysen | ||
| Død | 2. mars 2020[3] (90 år) St. Ottilien Archabbey | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1957–), katolsk biskop (1993–), munk | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Den bayerske fortjenstorden Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2004) Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1983) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Viktor Josef Dammertz OSB (født den 8. juni 1929 i Schaephuysen i Rheinprovinz i Fristaten Preussen i Tyskland; død den 2. mars 2020 i Erzabtei Sankt Ottilien i Eresing[4] i Bayern i Tyskland) var en tysk benediktiner. Han var den 82. biskop av Augsburg (1993–2004). Tidligere var han generalsekretær for benediktinerkongregasjonen i erkeabbediet Sankt Ottilien i Oberbayern, deretter erkeabbed (1975–1977) og deretter abbedprimas for den verdensomspennende benediktinerkonføderasjon, med sete i Roma (1977–1993).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Josef Dammertz var sønn av Engelina og Wilhelm Dammertz. Fra 1950 til 1957 studerte han filosofi og katolsk teologi i Münster, Innsbruck og Roma. I 1954 gikk han inn i novisiatet til misjonsbenediktinerne i erkeabbediet Sankt Ottilien. Han avla sine timelige ordensløfter den 16. september 1954 og sine evige løfter den 16. september 1957.
Prest i benediktinerordenen
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til diakon 22. desember 1956 i San Francesco-basilikaen i Assisi. I St. Ottilien, kort tid etter studiene, og den 21. september 1957 ble han presteviet av biskop Joseph Freundorfer. Fra 1957 til 1960 studerte han kanonisk rett ved Institutt for kirkerett ved Ludwig-Maximilians-Universität München, som han fullførte med doktorgrad i februar 1962. Doktorgradsavhansdlingen hadde tittelen «Das Verfassungsrecht der benediktinischen Mönchskongregation in Geschichte und Gegenwart.»[5][6]
Fra 1960 til 1975 var han kongregasjonssekretær i Benediktinerkongregasjonen St. Ottilien. I 1975 ble Dammertz valgt til erkeabbed av erkeabbediet St. Ottilien, og ble benedisert av biskopen i Augsburg, Josef Stimpfle. To år senere ble han valgt til abbedprimas for den verdensomspennende benediktinerkonføderasjonen, med sete i Roma, der han også hadde overoppsynet med Sant'Anselmo all'Aventino. Hans etterfølger i dette embedet ble amerikaneren Rembert Weakland.
Biskop av Augsburg
[rediger | rediger kilde]Hans utnevnelse til biskop av Augsburg ble offisielt kunngjort julaften 1992, og han ble bispeviet av erkebiskopen av München og Freising, kardinal Friedrich Wetter den 30. januar 1993, kvelden før 1000-årsdagen for den pavelige kanonisering av biskop Ulrich (31. januar 993, ved pave Johannes XV), som var biskop av Augsburg. Medkonsekratorer var den apostoliske nuntius til Tyskland, erkebiskop Lajos Kada, og den emeriterte biskop av Augsburg, biskop Josef Stimpfle.
Fra 1994 var han formann for kommisjonen for geistlige kall og kirkelige tjenester i Den tyske katolske bispekonferanse og også medlem av Vatikanets kongregasjon for institutter for gudviet liv og selskap for apostolisk liv. I november 1996 ble biskop Dammertz utnevnt til det pavelige råd for tolkningen av lovtekster.
På sin 75-årsdag (8. juni 2004) innvilget pave Johannes Paul II biskop Dammertz' forespørsel om aldersmotiverte avskjedssøknad. Etter flere år som prest for søstrene til St. Alban i Dießen am Ammersee, returnerte Dammertz til sitt hjemmekloster St. Ottilien i januar 2018,[7] hvor han døde den 2. mars 2020 i en alder av 90 år.[8] Hans grav er i krypten i katedralen i Augsburg.[9]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1743
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1846) *1822
- Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883 ) *1845
- Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr (1804-1877) *1856
- Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875
- Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909 ) *1879
- Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891
- Biskop Ferdinand von Schlör (1837-1924) *1898
- Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912
- Biskop Ludwig Sebastian (1862-1943) *1917
- Kardinal Joseph Wendel (1901-1950) *1941
- Biskop Isidor Markus Emanuel (1905-1991) *1953
- Kardinal Friedrich Wetter (1928-) *1968
- Biskop Viktor Josef Dammertz (1929-2020) *1993[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Viktor Dammertz, Munzinger IBA 00000020533[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographia Benedictina, Biographia Benedictina ID 1382[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Traueranzeige Bischof em. Viktor Josef Dammertz verstorben; Süddeutsche Zeitung vom 4. März 2020» (på tysk). Besøkt 6. mars 2020.
- ^ «Viktor Josef Dammertz». www.benediktinerlexikon.de (på tysk). Biographia Benedictina (Benedictine Biography). Besøkt 6. oktober 2021.
- ^ «Viktor Josef Dammertz». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Deutsche Biographie. Besøkt 6. oktober 2021.
- ^ Erzabtei St. Ottilien zum 25. Weihejubiläum 2018, lest 10. juni 2018
- ^ «Bischof em. Viktor Josef Dammertz verstorben» (på tysk). Besøkt 2. mars 2020.
- ^ «Requiem und Beisetzung von Bischof em. Viktor Josef Dammertz im Hohen Dom». Bistum Augsburg. 7. mars 2020. Besøkt 8. mars 2020.
- ^ dammertz, lest 18. mai 2023