Viggo Ree
Viggo Ree | |||
---|---|---|---|
Født | 19. juni 1950[1][2] (74 år) | ||
Beskjeftigelse | Illustratør, grafiker, frimerkekunstner | ||
Far | Edmund Ree | ||
Barn | Benjamin Ree | ||
Nasjonalitet | Norge |
Viggo Ree (født 1950) er en norsk billedkunstner, forfatter og biolog. Ree er aktiv naturverner og var tidligere engasjert som medietalsmann (til 2000) og informasjonskonsulent (til 2021) i Foreningen Våre Rovdyr (FVR). Som tegner, maler og grafiker er han særlig kjent for sine motiver av pattedyr og fugler i norsk natur. Viggo Ree har også illustrert og gitt ut flere bøker, blant annet felthåndbøker om fugler.
Oppvekst og utdanning
[rediger | rediger kilde]Viggo Ree kom til verden på gården Søndre Skaveren i Nordre Osen i Åmot i Østerdalen – ved den nordøstre bredden av Osensjøen. Der fikk han være med i fjøset fra han kunne gå. Dyrene på gården opptok ham i betydelig grad, og fra halvannet års alder begynte han å tegne. Mesteparten av det han tegnet var dyr, både husdyr og annen fauna inspirert av naturbøker han fikk av familiemedlemmer. Hans foreldre tok vare på alle tegningene utført gjennom de første seks leveårene. Sommeren 1956 flyttet familien til Deset, snaue 20 km lenger vest i Åmot kommune. Her begynte han i 1. klasse på Deset skole denne høsten. I 1958 flyttet familien til Jeløy i Moss, der Viggo Ree tok examen artium på Moss gymnas i 1970. Her ble han med i Moss Feltbiologiske Ungdomsforening, hvor han var formann i 1967–1968. Ree har kunstutdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, hvor han var student ved grafisk avdelings boklinje og i radérklassen i perioden 1976–1980. Viggo Ree har hatt eget grafikkverksted fra 1981.
Ree har i en rekke år og parallelt med kunstnerisk aktivitet arbeidet med biologi og naturvern for bl.a. å skaffe den nødvendige bakgrunn som wildlife-kunstner. Dette har bl.a. omfattet ett år (1970-1971) som observatør og ringmerker i Doñana nasjonalpark (Las Marismas) i Sør-Spania, ledelse sammen med Tore Hoell av "Kontaktgruppen for Kurefjorden" – et initiativ med feltstudier og rapportskriving i 1972 for å skaffe til veie ornitologiske data som bakgrunnsmateriale for miljømyndighetene i tilknytning til verneplanprosessen for dette våtmarksområdet i Østfold, ledelse av trekkfuglundersøkelser på Utsira i Rogaland høstene 1972-1975, 15 års freelance-engasjement (1973-1987) på Fugleavdelingen på Zoologisk Museum i Oslo og deltakelser på Norsk Polarinstitutts vitenskapelige ekspedisjoner til Arktis i 1981, 1982 og 1990.[trenger referanse]
Etablerte i 1993 enkeltmannsforetaket Norsk Natur – Viggo Ree der ulike typer biologisk konsulentvirksomhet inngår i tillegg til wildlife-kunsten. Har tre ganger vært fagdommer i NRKs "Kvitt eller dobbelt" under temaet Norske fugler (1985, 1990, 1994) – i tillegg til hundrevis av opptredener i fjernsyn og radio. I flere år har han forelest om sjøpattedyr og sjøfugl (systematikk, økologi og forvaltning) på Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet NMBU på Ås.
Han bor nå i Stokke i Sandefjord kommune i Vestfold, etter mange år i Hole kommune i Buskerud.
Viggo Ree er far til dokumentarfilmskaperen Benjamin Ree, sønn av kunstmaleren Edmund Ree fra Jeløy, sønnesønn av forfatteren Ørnulf Ree fra Jeløy og oldebarn av forfatteren Nils Kjær fra Holmestrand.
Kunstnerisk produksjon
[rediger | rediger kilde]Som kunstner arbeider Ree stort sett med akvarellmaleri, kobbergrafikk og tusjtegning – nesten utelukkende med dyremotiver. Har illustrert i en rekke bøker, tidsskrifter, aviser o.l. Av spesielle arbeidsoppgaver har Viggo Ree utført bl.a. grafikkoppdrag for Den norske Bokklubben, illustrasjoner til 6 av Pengelotteriets lodd og 7 plansjer til det britiske ornitologiverket Handbook of the Birds of Europe, the Middle East and North Africa, Vol. 5. Sistnevnte plansjer ble malt i 1985 og offentliggjort i 1988. I 1983 laget han Feltbok – bestemmelse av fugl og pattedyr under jaktsesongen for Direktoratet for Naturforvaltning i Trondheim. Denne publikasjonen – som for øvrig var gratis – kom ut i reviderte utgaver i 1989, 1994, 1997, 1999, 2002, 2005 og 2008, og tilsammen ble det trykket 557.000 eksemplarer. I perioden 2009–2012 ble denne boken presentert i en revidert og digitalt utgave på hjemmesidene til Direktoratet for naturforvaltning. I tillegg er feltboken inkludert i 14 utgaver av ABC for jegerprøven. Ree utformet i 1987 diplom i anledning utnevnelsen av Kong Olav V som æresmedlem i Svalbardselskapet, og i 1991 utarbeidet han en avskjedsgave i form av en akvarell (motiv av polarsvømmesniper) fra Verdens Naturfond til Kong Harald V i anledning hans verv som president i organisasjonen gjennom 20 år. I årene fra 1987 til og med 1999 leverte Ree svarthvitt-illustrasjoner med motiv av rovpattedyr og rovfugler til samtlige av forsidene på de fire årlige utgavene av Foreningen Våre Rovdyrs medlemstidsskrift Våre Rovdyr.
Fra 1995 til 2012 hadde Ree hvert år oppdrag med å male akvareller med motiv av jerv til Den Norske Friluftslivprisen. Verk utført av ham er — foruten til Bokklubbens kunstforlag og Det Norske Postmuseum – innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Norsk kulturråd, Moss Kunstforening Det Faste Galleri, Norsk Skogsbruksmuseum, Svanhovd Miljøsenter og diverse kommuner. Ree har deltatt noen ganger på Høstutstillingen – i tillegg til deltagelser på bl.a. Østlandsutstillingen, Föreningen naturmålare i Nordens utstillinger i Sverige og Bird Art Exhibition i Wausau, Wisconsin, U.S.A. Utstillinger i bl.a. Det Kongelige Vitenskabers Selskap, Muséet, Trondheim 1983, Moss Kunstforening 1985 og 1998, Norsk Skogbruksmuseum, Elverum 1988, Risør Kunstforening 1989, Soli Brug Galleri 1989 og 2014, Jeløy Naturhus 1989, Tøyen hovedgård 1993, Galleri ORO i Elverum 2004, 3xRee i Grue 2004 og Åsnes kunstforening 2005.
De siste tiårene har særlig sjøpattedyr, store rovdyr og truete dyrearter i forskjellige økosystemer vært hovedoppgavene både som billedkunstner og forfatter. Inspirasjonen til dette arbeidet blir hentet fra naturens egne prosesser og de estetiske verdier disse representerer. Kontakten med urørt natur og opplevelsen av dyrenes integritet, skjønnhet og egenverdi er den viktigste drivkraft. Naturvernengasjementet har bl.a. omfattet mange års arbeid for vern av det klassiske kulturlandskapet i Maridalen, der Ree bodde i årene 1973–1990. I denne perioden var han både formann og styremedlem i Maridalens Venner. Den 31. august 2001 ble omsider Maridalen landskapsvernområde vernet ved kongelig resolusjon. Ree ble i januar 2008 kåret til en av Norges 10 miljøhelter av Aftenposten.
Et annen naturvernarbeid Ree engasjerte seg i gjennom mange år var sikring av viktige våtmarker i Tyrifjorden-området. I 1995 ble han med i Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Buskerud sin overvåking av hekkende vannfugler i Steinsfjorden og Tyrifjorden. På dette tidspunktet var 3,2 km² av våtmarkene vernet. I begynnelsen av april året etter utformet Ree et 17 siders notat med kart fra Norsk Ornitologisk Forening til Fylkesmannen i Buskerud med forslag til nye fuglefredningsområder og sjøfuglforvaltningsplan i Ringerike og Hole kommuner. Dette ble starten på en 24 år lang verneplanprosess. Overvåkingsarbeidet ble senere utvidet til å gjelde hele Tyrifjorden våtmarkssystem i de fire kommunene Hole, Ringerike, Modum og Lier, og omfattet bl.a. Væleren og Solbergtjern. I tillegg inngikk deltakelser i vinterfugltellinger i Drammensvassdraget fra Sperillen i nord til Drammen i sør. I årene 2007–2011 var Ree Norsk Ornitologisk Forenings representant i det rådgivende utvalget som ble ledet av Fylkesmannen i Buskerud under verneplanprosessen for Tyrifjorden våtmarkssystem. Hekkefuglovervåkingen og vinterfugltellingen fortsatte fram til 2020. Dette året sluttførte regjeringen denne prosessen med et samlet verneareal i våtmarkssystemet på 32,5 km².
Utgitte bøker: Fugleguiden i 1993 (med Peter Hayman) og barneboken Dyrenes barn i 1995 (begge på Schibsteds Forlag). Redaktør av flere utenlandske fuglebøker utgitt på norsk – senest Gyldendals store fugleguide – Europas og middelhavsområdets fugler i felt som kom i 4. reviderte utgave, 7. opplag våren 2022. Den første utgaven ble utgitt i 1999. En rekke studiereiser i Europa, Midtøsten, Afrika og Orienten.
Medlemskap i Föreningen naturmålare i Norden (Nordic Wildlife Art), Norske Grafikere, Tegnerforbundet, Unge Kunstneres Samfund (UKS), Norske grafiske designere og illustratører (Grafill) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) – dessuten fullverdig medlem av Norsk Biologforening fra 1985. Ree har i flere tiår vært medlem i BirdLife Norges (tidligere Norsk Ornitologisk Forening) spesialkomité Norsk navnekomité for fugl (NNKF), som i perioden 1990–2008 sørget for å gi norske navn på alle verdens fuglearter. NNKF arbeider kontinuerlig med navnsetting for å holde seg ajour med de årlige publikasjonene fra IOC (International Ornithological Congress) World Bird List. Ree har fra 2002 dessuten vært medlem i Norsk Zoologisk Forenings spesialkomité Norsk navnekomité for pattedyr. Han har publisert over 690 skriftlige arbeider, først og fremst av populærvitenskapelig art – hovedsakelig om ornitologi, store pattedyr og naturvern. I tillegg har Ree offentliggjort hundrevis av debattinnlegg og kronikker i aviser, og holdt et stort antall lysbildekåserier og foredrag.
Frimerkeutforming
[rediger | rediger kilde]Ree utformet originalene til Postverkets ti av tolv frimerker i serien «Norske fugler» i årene 1980–1983. Han er også kunstneren bak det ene av Postverkets julefrimerker i 1985 – med motiv av dompaper. I perioden 2015-2018 ble 11 av hans malerier med fuglemotiv gjengitt på Posten Norges frimerkeserie «Fugler». De to første hadde motiv av henholdsvis blåmeis og toppmeis.[3][4] I 2016 kom det frimerker med linerle, steinskvett, praktærfugl og ærfugl, og året etter ble det utgitt to frimerker der dvergfalk og lerkefalk var motiver. Utgivelsen med dvergfalk ble kåret til Norges vakreste frimerke i 2017 – mens lerkefalkfrimerket havnet på tredjeplass i den samme konkurransen. I 2018 ble fugleserien avsluttet med tre motiver utformet av Ree: snøugle, lappugle og fjellvåk. Frimerket med motiv av snøugle ble i november 2019 kåret til verdens vakreste frimerke i 2018 av en jury bestående av rundt 40 meritterte filatelister under den prestisjetunge konkurransen Nexofil arrangert av det spanske frimerketidsskriftet El Eco. Det 23. frimerket med Rees fuglemotiver kom den 11. april 2019, da Posten Norge ga ut et europafrimerke med hans maleri av fossekall. Dette var Norges første frimerke med lyd.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Feltbok. Bestemmelse av fugl og pattedyr under jaktsesongen. Direktoratet for Naturforvaltning, 1983. Flere opplag (8. reviderte utgave i 2008), til sammen 557.000 eksemplarer[5]
- =Kilde bok|utgivelsesår=1992|tittel=Fugleguiden|isbn=8251614309|isbn=8257410268|isbn=8251618983|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306146}}
- =Kilde bok|utgivelsesår=1995|tittel=Fuglelivet i og ved Nordre Tyrifjorden: en presentasjon av reservater og nærliggende våtmarker i ornitologisk sammenheng|isbn=8299343704|utgivelsessted=[Hønefoss]|forlag=Ringerike viltnemnd|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021608013}}
- =Kilde bok|utgivelsesår=1995|tittel=Dyrenes barn|isbn=8251615674|isbn=8202155428|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032903016}}
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Viggo_Ree, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 957d68ac-d5e6-4121-9b26-9a46f5bf9058, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Frimerkeposten nr 1. 2015 side 6 og 7.
- ^ Oslo Filatelistklubb (2016). Norgeskatalogen 2016. ISBN 9788299761895. Arkivert fra originalen 29. mars 2017.
- ^ Digital blakopi av Viggo Rees Bestemmelse av fugl og pattedyr under jaktsesongen (Direktoratet for naturforvaltning, 5. utgave 1999)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Viggo Ree
- (no) Publikasjoner av Viggo Ree i BIBSYS
- Omtale av portrettprogram med Viggo Ree i NRK
- Viggo Rees CV ved kunstnernes informajonskontor
- Foreningen Våre Rovdyr