Vicente Martín Muñoz
Vicente Martín Muñoz | |||
---|---|---|---|
Født | 16. sep. 1969[1] (55 år) La Nava de Santiago[1] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1995–), katolsk biskop (2024–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Spania | ||
Våpenskjold | |||
Vicente Martín Muñoz (født 16. september 1969 i La Nava de Santiago i Badajoz i Spania) er en spansk katolsk geistlig og hjelpebiskop i Madrid.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Vicente Martín Muñoz var sønn av Jacinto Martín og Catalina Muñoz, blir døpt i La Asunción de Nuestra Señora menighet.Senere flyttet familien til Mirandilla, hvor han hadde sin barndom og ungdom. I 1987 ble han konfirmert ved San Atón-seminaret (Badajoz), av biskop Antonio Montero Moreno.
Prest
[rediger | rediger kilde]Vicente Martín Muñoz studerte filosofi og teologi ved seminaret til erkebispedømmet Mérida-Badajoz, som han presteviet for den 17. juni 1995. Etter videre studier oppnådde han mastergrad i kirkens sosiallære ved Istituto León XIII og lisensiat i pastoralteologi ved Instituto Superior de Pastoral.[2]
Etter ordinasjonen arbeidet han i sjelesorg i ulike miljøer. Fra 2006 til 2012 var han bispedømmeansvarlig for Caritas, og fra 2013 til 2016 for det gudviede liv. Fra 2014 til 2016 underviste han i katolsk sosiallære og sosialt pastoralt arbeid ved Universitetsinstituttet for religionsvitenskap. Fra 2018 var han bispelig representant for spanske Caritas. Fra 2020 var han sekretær for underkommisjonen for karitative og sosiale aktiviteter ved Den spanske bispekonferanse.[2]
Hjelpebiskop i Madrid
[rediger | rediger kilde]Pave Frans utnevnte ham til titulærbiskop av Valliposita og hjelpebiskop i Madrid den 23. april 2024.[2] Erkebiskopen av Madrid, kardinal José Cobo Cano, ordinerte ham og hjelpebiskopen José Antonio Álvarez Sánchez, som var blitt utnevnt samtidig med ham, den 6. juli samme år i Almudenakatedralen i Madrid. Medkonsekratorer var erkebiskopen av Mérida-Badajoz, José Rodríguez Carballo O.F.M., og Madrid-hjelpebiskop Jesús Vidal Chamorro.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
- Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
- Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
- Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
- Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
- Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
- Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
- Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
- Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928
- Kardinal Jean-Marie Villot (1905-1979) *1954
- Erkebiskop Lajos Kada (1924-2001) *1975
- Erkebiskop Carlos Osoro Sierra (1997) (1945-) *1997
- Kardinal José Cobo Cano (1965- ) *2018
- Biskop Vicente Martín Muñoz (1969- ) *2024[3]