Via della Conciliazione
| Via della Conciliazione | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Land | Italia | ||
| Kommune | Roma | ||
| Navngivning | 1936 | ||
|
| |||
 via della Conciliazione 41°54′08″N 12°27′43″Ø | |||
.jpg)
Via della Conciliazione (italiensk for «forsoningens gate») er en berømt gate i Roma. Den går fra Largo Giovanni XXIII ved elven Tiberen og Castel Sant'Angelo frem til Piazza Pio XII foran Petersplassen og knyter slik Peterplassen og Peterkirken til de sentrale byområdene.
Gaten ble anlagt i årene mellom 1936 og 1950 etter tegninger av arkitektene Marcello Piacentini og Attilio Spaccarelli til minne om Lateranoverenskomsten fra 1929 mellom Vatikanstaten og den italienske staten.
Det hadde gjennom århundrene vært flere ulike planer om å åpne opp og knytte Peterplassen og Vatikanet nærmere den øvrige byen. De siste av disse planene var mer politisk betinget, da de deler av Kirkestaten som lå utenfor Vatikanet, blant annet i Borgo-området i Roma hvor gaten begynner, ble inkludert i den nye italienske statsdannelsen under Italias samling, noe som førte til at pavene opplevde seg selv som fanger i Vatikanet. I de neste årtiene, nektet pavene å forlate Vatikanet for å unngå at det ble oppfattet som om paven hadde godkjent den italienske overhøyheten over Roma og de tidligere pavelige besittelsene. Krefter i det fascistiske italienske politiske liv håpet at dette ville føre til at pavens innflytelse ble så redusert at også Vatikanet kunne legges under italiensk kontroll. Da dette imidlertid ikke skjedde, førte dette til Lateranoverenskomsten i 1929.
Benito Mussolini hadde store planer om at gaten skulle ble en hyldest til den fascistiske staten, men siden det tok så langt tid å ferdigstille gaten, ble den ferdig først lenge etter av fascismen var avviklet i Italia.
Avslutningen av gateanleggelsen ble markert ved plasseringen av den siste obelisken i det hellige året 1950 som et markering av dette. Gaten er nå som hovedankomsten til Vatikanet og Petersplassen og fungerer som en forlengelse av denne. Ved enkelte anledninger, som for eksempel under Johannes Paul IIs begravelse har gaten fungert som en del av plassen, slik at denne får kapasitet til å romme enda flere besøkende.