Verdensutstillingen i London (1851)
Verdensutstillingen i London i 1851, The Great Exhibition of the Works of Industry of All Nations (Den store utstilling av industriens arbeide fra alle nasjoner), også kjent som The Crystal Palace exhibition, var en internasjonal utstilling som ble avholdt i Hyde Park i London fra 1. mai til 15. oktober 1851. Det var den første i en serie av verdensutstillinger som ble populære videre utover på 1800-tallet. Den store utstillingen ble organisert av blant andre Henry Cole og prins Albert, dronning Victorias gemal. Den ble besøkt av flere kjente personer i samtiden, blant annet den franske kongefamilien og forfatterne Charlotte Brontë og George Eliot.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Utstillingen ble arrangert av prins Albert, Henry Cole, Francis Henry, Charles Dilke og flere medlemmer av Royal Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce som en hyllest til den moderne industriens teknologi og design. Prins Albert var en ivrig talsmann for en selvfinansiert utstilling og regjeringen ble overtalt til å grunnlegge en kommisjon som skulle undersøke mulighetene for å kunne holde en slik utstilling.
En spesiell bygning som ble kalt Krystallpalasset,[1] ble tegnet av Joseph Paxton til å huse utstillingen.
Seks millioner mennesker, tilsvarende en tredjedel av Storbritannias innbyggertall på denne tiden, besøkte utstillingen. De første ukene etter dronning Victoria hadde åpnet utstillingen 1. mai kostet billettene 3 pund for menn og 2 pund for kvinner. Men 24. mai ble prisene satt ned til 1 shilling per person. Da kom de store massene: industriarbeidere som ble sendt dit av industriledere, landsbybeboere som fikk reisen betalt av store jordeiere og store skoleklasser. Reisebyråeier Thomas Cook arrangerte billige togturer til London fra forskjellige steder i England.[2] Utstillingen innbrakte et overskudd på 186 000 pund som ble brukt til å grunnlegge Victoria and Albert Museum, Science Museum og Natural History Museum, som alle ble bygget syd for utstillingsområdet, som ble kalt Albertopolis.
Utstillingene kom ikke bare fra Storbritannia, men også fra kolonier som Australia, New Zealand og India og land som Danmark, Frankrike og Sveits. Norge deltok med 14 utstillingsnumre[3] av i alt omtrent 13 000 utstillere.
Koh-i-Noordiamanten var et av objektene som ble stilt ut.[4]
-
Det enorme Krystallpalasset gikk fra planer til åpning på bare ni måneder. -
Interiør -
Utstillere fra andre land -
Plakat som ble laget til utstillingen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «The Great Exhibition of 1851». Duke Magazine. november 2006. Besøkt 30. juli 2007.
- ^ The Great ExhibitionBritish Library, hentet 23. juli 2012
- ^ Peter Butenschøn: Norge på verdensutstillingene Arkivert 25. november 2010 hos WebCiteNorway Expo 2010, hentet 23.juli 2012
- ^ The Great ExhibitionBritish Library, hentet 23.juli 2012