Velferdstinget i Oslo og Akershus
Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) er en interesseorganisasjon, og det øverste studentpolitiske organet for de mer enn 72 000 studentene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Disse studentene er fordelt på 27 forskjellige institusjoner.
Historie
[rediger | rediger kilde]VT ble opprettet som et resultat av at Studentsamskipnaden i Oslo og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad slo seg sammen til en samskipnad 1. januar 2011. VT har sitt utspring i Velferdstinget i Oslo, hvor arbeidsutvalget arrangerte det første konstituerende møte for Velferdstinget i Oslo og Akershus 29. november 2010. Velferdstinget endret Arbeidsutvalgets valgperiode i 2016, fra en modell der man var valgt fra 1. januar til 31. desember, til en modell der man er valgt fra 1. juli til 30. juni.
Ledere av Velferdstinget i Oslo og Akershus:[1]
- H2023 - V2024 - Karl Magnus Nikolai Coronus Dretvik Nyeng
- H2022 - V2023 – Marius Torsvoll
- H2021 - V2022 – Maika Marie Godal Dam
- H2020 - V2021 – Idun Kløvstad
- H2019 - V2020 – Gard Løken Frøvoll[2]
- H2018 - V2019 – Maya Sol Sørgård
- H2017 - V2018 – Elisabeth Holien[3]
- H2016 - V2017 – Aleksander Gjøsæter[4]
- 2016 – Simen Eriksen[5]
- 2015 – Sigrid Mæhle Grimsrud[6]
- 2014 – Kaia Marie Rosseland
- 2013 – Tone Vesterhus
- 2012 – Birgit Skarstein
- 2011 – Magnus Nystrand
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]I VT sitter det 37 representanter som har 1 950 studenter hver i ryggen. Disse møtes ca. 8 ganger på VT-møter. Universitetet i Oslo, OsloMet - storbyuniversitetet, Handelshøyskolen BI, VID, Politihøgskolen og Høyskolen Kristiania er alle direkte representert. De mindre høgskolene samles en gang i året før konstituerende møte, og avholder valgforsamling for å velge sine representanter.
I 2023 er representantene fordelt som følger:
Universitetet i Oslo | 12 |
Oslomet - Storbyuniversitetet | 10 |
Høyskolen Kristiania | 4 |
BI Oslo | 3 |
VID vitenskapelige høgskole | 2 |
Politihøgskolen | 1 |
Institusjoner med under 1500 studenter | 5 |
VT har et arbeidsutvalg (forkortet VT-AU) som driver det daglige arbeidet. VT-AU skal følge opp VT sine vedtak ved å bygge organisasjonen og få gjennomslag for VT sin politikk. Det sitter 4 personer i VT-AU som er lønnet på heltid (100 %). Disse er leder, nestleder, politikk- og medieansvarlig og samarbeidsansvarlig.
VT-AU har kontorer i «Villa Eika», på Blindern. Her er det også ansatt to økonomi– og organisasjonskonsulenter som jobber 100 % for VT.
Visjon og politikk
[rediger | rediger kilde]VT sørger for at eierne av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus – studentene – styrer samskipnaden. Gjennom VT bestemmer man hvordan semesteravgiften skal brukes, legger føringer for SiO og styrer utviklingen i SiOs velferdstilbud. Eksempler på velferdstilbud er: Studentboliger, studentkafeene, treningstilbud, barnehageplasser, studenthelsetjenesten etc. VT påvirker også kommunen og staten til å prioritere studentvelferd.
Visjonen er nedfelt i Politisk grunndokument: «Prinsippet om lik rett til utdanning er det overordnede og styrende målet for Velferdstingets politikk. Utdanningssystemet skal være noe mer enn en forberedelse til arbeidslivet; det skal være et element i samfunns- og demokratibygging. Det er derfor sentralt at ulike økonomiske, sosiale og kulturelle bakgrunner ikke påvirker evnen og muligheten til å delta i utdanningen. Velferdstingets mål er en velferd som fjerner slike hindre.»
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Historisk oversikt – Velferdstinget i Oslo og Akershus» (på norsk). Besøkt 29. mars 2022.
- ^ «Gard Løken Frøvoll er ny leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus». universitas.no. Besøkt 5. juli 2019.
- ^ «Porsgrunns Dagblad - Elisabeth (20) blir sjef for 65.000 studenter». www.pd.no (på norsk). Besøkt 15. januar 2018.
- ^ Karlsen, Markus Slettholm, Dorthe. «Han forvalter dine penger». Besøkt 15. januar 2018.
- ^ Fotograf, Ingrid Nagell, Journalist, Håkon Benjaminsen,. «Vil ha handling foran ord». Besøkt 15. januar 2018.
- ^ Holt, Line Hårklau, Kristina. «Skal Mæhle studentenes kake». Besøkt 15. januar 2018.