Hopp til innhold

Veganisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Veganer»)
Må ikke forveksles med Vegetarianisme.
Veganske retter

Veganisme er en filosofi ofte begrunnet med etikk eller helse og noen ganger et etisk ståsted.[1] [2] Veganere har et plantebasert kosthold og unngår mat av animalsk opprinnelse så langt det praktisk lar seg gjøre.[3][2] Det vil si at kostholdet ekskluderer kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter og honning, og andre ingredienser som stammer fra dyr.[2][3] De med et vegansk etisk ståsted unngår også å være førstegangskjøper av dyreprodukter som lær, pels, ull, natursilke, fjær og lignende.

Vegansk etikk støtter ikke dyreforsøk og unngår produkter som er fremstilt ved bruk av forsøk på dyr, som kosmetikk, hudpleie- og husholdningsartikler. Og heller ikke underholdningstjenester som baserer seg på utnytting av dyr, som sirkus, akvarier og kommersielle dyrehager. I tillegg innebærer dette livssynet også å være imot pelsdyrindustrien og alle former for jakt, fiske, avl, oppdrett og fangst.[2]

Ulikt vegetarianisme som kun ekskluderer kjøtt fra kostholdet, er veganeres fremste formål å forhindre at dyr blir påført lidelse, utnyttelse og/eller drap. [4] PETA sin gren av veganisme er imot all drap, utnyttelse og benyttelse av dyr, og mener den bør avskaffes og erstattes med de de anser som mer etiske alternativer.[5]

Definisjon

[rediger | rediger kilde]

Ordet veganer (vegan på engelsk) ble opprinnelig avledet fra «vegetarianer» i 1944 da Elsie Shrigley og Donald Watson stiftet Vegan Society fordi de var frustrerte over at definisjonen av «vegetarianisme» etter hvert kom til å inkludere spising av meieriprodukter.[6] De kombinerte de tre første og de to siste bokstavene i «vegetarian» og fikk dermed «vegan», som dermed skulle være «begynnelsen og slutten på ordet vegetarianer».[6][7]

Vegan Society definerer veganisme på følgende måte:

Ordet «veganisme» betegner en filosofi og en levemåte som søker å ekskludere – så langt det er mulig og praktisk – alle former for utnytting av dyr for mat, klær eller andre formål; og som derved fremmer utviklingen og bruken av dyrefrie alternativer til det beste for mennesker, dyr og miljøet. For diettens del betyr det å gå bort ifra alle produkter som er laget helt eller delvis av dyr.[8]

Andre organisasjoner for veganere bruker lignende definisjoner.[9]

Historisk bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

I oldtidens India praktiserte religioner som jainisme, buddhisme og visse retninger innen hinduismen strenge former for ahimsa (ikke-vold), som inkluderte avholdenhet fra å skade eller utnytte dyr.[10] Jainismen, spesielt, har en lang tradisjon med ekstrem forsiktighet for å unngå skade på alle levende vesener. Jainistene praktiserer vegetarisme, og noen følger også dietter som i dag ville blitt betraktet som veganske, for å unngå utnyttelse av dyr på noen måte.[11]

I jainismen er konseptet Tiryanch Gati sentralt for forståelsen av forholdet mellom mennesker og dyr. Tiryanch Gati refererer til eksistensen som ikke-menneskelige levende vesener, inkludert dyr og planter.[12] Jainister tror på samsara, syklusen av fødsel, død og gjenfødelse, og at sjeler kan bli gjenfødt i Tiryanch Gati som et resultat av dårlig karma. For å unngå akkumulering av negativ karma og vise respekt for alle former for liv, praktiserer jainister streng ahimsa, som inkluderer å avstå fra konsum og bruk av animalske produkter.[13]

I antikkens Hellas var det også filosofer og grupper som avstod fra å spise kjøtt av etiske og filosofiske grunner. Pythagoras (ca. 570–495 f.Kr.) og hans tilhengere praktiserte en form for vegetarisme, ofte referert til som "pythagoreisk kosthold". Pythagoras trodde på metempsykose, sjelens vandring mellom levende vesener, og mente at det å spise dyr kunne innebære å konsumere en sjel som en gang var menneskelig.[14] Andre filosofer som Empedokles og Theofrastos støttet også ideen om å avstå fra kjøtt av etiske grunner.[15]

I Romerriket var det enkeltpersoner som praktiserte vegetarisme, ofte inspirert av gresk filosofi. Plutark skrev essayet "Om å spise kjøtt", der han argumenterte mot konsum av animalsk kjøtt av etiske årsaker.[16]

I vestlig sammenheng ble vegetarianisme populært på 1800-tallet, inspirert av etiske, helsemessige og spirituelle overbevisninger. Bevegelsen ble påvirket av religiøse grupper som Den bibelske kristne kirke i England, grunnlagt av William Cowherd i 1809, som forkynte vegetarisme som en kristen dyd.[17] Tidlige vegetarianere som Leo Tolstoj og Sylvester Graham la grunnlaget for senere bevegelser.[18]

Veganisme som en distinkt praksis oppsto imidlertid først på midten av 1900-tallet, da enkelte vegetarianere ønsket å ta avstand fra bruken av alle animalske produkter, ikke bare kjøtt. Donald Watson grunnla The Vegan Society i Storbritannia i 1944, og introduserte begrepet "veganisme".[19]

I Norge ble Norsk Vegansamfunn stiftet i 2009, og veganisme har siden fått økt oppmerksomhet og utbredelse.[20]

Etiske hensyn

[rediger | rediger kilde]

Den moderne etiske begrunnelsen for veganisme er nært knyttet til konseptet om dyrevelferd og ideen om sosial rettferdighet. Veganere argumenterer for at dyr har iboende verdi og rettigheter, og at det er moralsk galt å utnytte dem for menneskelige formål som mat, klær eller underholdning.[21][22][5][23] Ved å avstå fra animalske produkter søker veganere å minimere lidelse og utnyttelse av dyr. Dette perspektivet er basert på prinsipper om ikke-vold og medfølelse, og utfordrer antropocentriske syn som setter menneskelige behov over andre arters velvære.[24] Mange veganere ser utnyttelse av dyr som en form for gruppefavorisering og systemisk undertrykkelse som er parallell til andre former for diskriminering, som rasisme, sexisme og klassisme.[25] Dette perspektivet legger vekt på interseksjonalitet og hvordan ulike former for undertrykkelse er sammenvevd.

Praksiser som anses som grusomme mot dyr inkluderer fabrikkfjøs,[26][27][28] dyreforsøk,[29][30] og fremvising av dyr for underholdning i sirkus,[31] på rodeoer,[32] og i dyrehager.[33]

Den britiske filosofen og juristen Jeremy Bentham (1748–1832) sammenlignet i sin moralfilosofi dyrene med de menneskelige slavene og påpekte at det essensielle ikke var / er hverken hudfarge eller taleevne, men evnen til å lide (suffer). Ordet lidelse dekker både fysisk og følelsesmessig smerte.

Under the Gentoo and Mahometan religions, the interests of the rest of the animal creation seem to have met with some attention. Why have they not universally, with as much as those of human creatures, allowance made for the difference in point of sensibility? Because the laws that are have been the work of mutual fear; a sentiment which the less rational animals have not had the same means as man has of turning to account. Why ought they not? No reason can be given. If the being eaten were all, there is very good reason why we should be suffered to eat such of them as we like to eat: we are the better for it, and they are never the worse. They have none of those long-protracted anticipations of future misery which we have. The death they suffer in our hands commonly is, and always may be, a speedier, and by that means a less painful one, than that which would await them in the inevitable course of nature. If the being killed were all, there is very good reason why we should be suffered to kill such as molest us: we should be the worse for their living, and they are never the worse for being dead. But is there any reason why we should be suffered to torment them? Not any that I can see. Are there any why we should not be suffered to torment them? Yes, several. See B. I. tit. [Cruelty to animals]. The day has been, I grieve to say in many places it is not yet past, in which the greater part of the species, under the denomination of slaves, have been treated by the law exactly upon the same footing as, in England for example, the inferior races of animals are still. The day may come, when the rest of the animal creation may acquire those rights which never could have been withholden from them but by the hand of tyranny. The French have already discovered that the blackness of the skin is no reason why a human being should be abandoned without redress to the caprice of a tormentor.* It may come one day to be recognized, that the number of the legs, the villosity of the skin, or the termination of the os sacrum, are reasons equally insufficient for abandoning a sensitive being to the same fate. What else is it that should trace the insuperable line? Is it the faculty of reason, or, perhaps, the faculty of discourse? But a full-grown horse or dog is beyond comparison a more rational, as well as a more conversable animal, than an infant of a day, or a week, or even a month, old. But suppose the case were otherwise, what would it avail? the question is not, Can they reason? nor, Can they talk? but, Can they suffer?"[34]

(Deler av) dette sitatet er også å finne helt innledningsvis i Animal Liberation av den australske filosofen Peter Singer. Animal Liberation kom første gang ut i 1975 og betraktes som et banebrytende verk innen kampen for bedre dyrevelferd og -rettigheter. Boken beskriver og argumenterer godt for hvorfor utnyttelse av dyr er etisk forkastelig.

Helse

[rediger | rediger kilde]

Ifølge Helsenorge er godt sammensatt vegetarkost, inklusiv vegankost, ernæringsmessig fullverdig og kan den ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere. Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer. Godt sammensatt vegetarkost inneholder korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer. Et slikt kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Behovet for D-vitamin, vitamin B12 og jod er imidlertid vanskelig å dekke med vegankost, og disse næringsstoffene bør tas i form av tilskudd eller produkter tilsatt disse næringsstoffene. Veganere må også være oppmerksomme på inntaket av kalsium, jern og sink.[35]

Belgfrukter

[rediger | rediger kilde]

Belgfrukter er en plantefamilie som er betydningsfull i veganske dietter på grunn av sitt høye proteininnhold. Denne familien inkluderer bønner, linser, erter, kikerter, soyabønner og peanøtter. Belgfrukter er unike ved at de danner en symbiose med nitrogenfikserende bakterier kjent som Rhizobia, som lever i knoller på plantens røtter.[36]

Gjennom denne symbiosen kan belgfrukter omdanne atmosfærisk nitrogen til ammoniakk, noe som beriker jorden og reduserer behovet for syntetiske gjødselmidler.[37] Denne naturlige gjødslingsprosessen gjør belgfrukter til et bærekraftig valg i landbruket og bidrar til deres ernæringsmessige profil.

Belgfrukter er en utmerket kilde til plantebasert protein og gir essensielle aminosyrer som er nødvendige for menneskers helse.[38] De er også rike på kostfiber, vitaminer og mineraler som jern, folat og magnesium.[39]

I veganske dietter fungerer belgfrukter som en hovedkilde til protein og erstatter ofte animalske proteiner. De er allsidige og kan brukes i en rekke retter, inkludert supper, gryteretter, salater og plantebaserte kjøtterstatninger som tofu og tempeh laget av soyabønner.[40]

Belgfruktenes evne til å forbedre jordfruktbarhet og deres ernæringsmessige fordeler gjør dem til en viktig komponent i bærekraftig landbruk og vegansk ernæring.[41]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «The top 6 reasons people go vegan, explained». CNET (på engelsk). Besøkt 30. juli 2023. 
  2. ^ a b c d «Veganer | Alt du trenger å vite | Vitusapotek». www.vitusapotek.no (på norsk). Besøkt 30. juli 2023. 
  3. ^ a b RD, Alyssa Pike (11. januar 2023). «What is the Vegan Diet?». Food Insight (på engelsk). Besøkt 30. juli 2023. 
  4. ^ «Temaside om vegan etikk (Vegansiden) | Norsk Vegetarforening». Norsk Vegetarforening. Besøkt 30. juli 2023. 
  5. ^ a b «PETA's History: Compassion in Action» (på engelsk). PETA. Arkivert fra originalen 15. juli 2007. Besøkt 29. mai 2007. «PETA opererer etter prinsippet om at vi ikke har rett til å spise dyr, kle oss med dem, eksperimentere på dem eller bruke dem til underholdning.» 
  6. ^ a b «Vegan Society: History» (på engelsk). Vegan Society. Arkivert fra originalen 6. februar 2007. Besøkt 17. februar 2007. 
  7. ^ «Vegetarians in Paradise interview with Donald Watson». Vegetarians in Paradise Web Magazine (på engelsk). Vegetarians in Paradise. 11. august 2004. Arkivert fra originalen 14. mars 2018. Besøkt 31. oktober 2006. 
  8. ^ «Memorandum of Association of the Vegan Society» (PDF). About Us (på engelsk). Vegan Society. 20. november 1979. s. 1. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juni 2007. Besøkt 22. februar 2007. 
  9. ^ «Vegana - Danmarks veganerforening» (på dansk). Danmarks veganerforening. Arkivert fra originalen 1. februar 2009. Besøkt 4. februar 2009. «En veganer spiser ikke kjøtt, fjærkre, fisk, melkeprodukter, egg eller andre animalske produkter - av hensyn til mennesker, dyr og miljø.» 
  10. ^ Williamson, L. (2010). Transcendent in America: Hindu-Inspired Meditation Movements as New Religion. NYU Press. ISBN 9780814794506 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  11. ^ Laidlaw, J. (1995). Riches and Renunciation: Religion, Economy, and Society among the Jains. Oxford University Press. ISBN 9780198279601 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  12. ^ Jaini, Padmanabh S. (1998). The Jaina Path of Purification. Motilal Banarsidass. ISBN 978-8120815785 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  13. ^ Long, Jeffrey D. (2018). «Jainism and the Ethics of Environmentalism: A Dialogue». 1 (2 utg.): 165–181. doi:10.1007/s42240-018-0009-5.  Parameteren |journal= støttes ikke av malen. (hjelp)
  14. ^ Riedweg, Christoph (2005). Pythagoras: His Life, Teaching, and Influence. Cornell University Press. ISBN 978-0801487904 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  15. ^ Spencer, Colin (1995). The Heretic's Feast: A History of Vegetarianism. University Press of New England. ISBN 978-0874517619 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  16. ^ Plutark (1976). Moralia, Volume XII: Concerning the Face Which Appears in the Orb of the Moon. Loeb Classical Library. ISBN 978-0674995017. 
  17. ^ Davis, John (2016). The Origins of the Vegetarian Society. The Vegetarian Society. ISBN 978-1526204728 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  18. ^ Spencer, Colin (1995). The Heretic's Feast: A History of Vegetarianism. University Press of New England. ISBN 978-0874517619 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  19. ^ Stepaniak, Joanne (1998). The Vegan Sourcebook. Lowell House. ISBN 978-0737300443 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  20. ^ «Om oss – Norsk Vegansamfunn». Norsk Vegansamfunn. Besøkt 5. november 2023. 
  21. ^ Regan, T. (2004). The Case for Animal Rights. University of California Press. ISBN 978-0520243866. 
  22. ^ «About Veganism: For the Animals» (på engelsk). Vegan Action. Arkivert fra originalen 27. mai 2007. Besøkt 29. mai 2007. «Veganisme fremstår som den livsstilen som er mest i samsvar med filosofien om at vi ikke har rett til å bruke dyr.» 
  23. ^ «About Mercy for Animals» (på engelsk). Mercy for Animals. Arkivert fra originalen 31. mai 2007. Besøkt 29. mai 2007. «Mercy For Animals er en 501(c)(3) interesseorganisasjon for dyr hvis overbevisning er at dyr er uerstattelige individer med moralsk signifikante interesser og derav rettigheter, inkludert retten til å leve fri fra unødvendig lidelse.» 
  24. ^ Singer, P. (1975). Animal Liberation. HarperCollins. ISBN 978-0061711305. 
  25. ^ Gaarder, E. (2011). «Women and the Animal Rights Movement». 19 (1 utg.): 75–91. doi:10.1163/156853011X545529.  Parameteren |journal= støttes ikke av malen. (hjelp)
  26. ^ «Factory Farms». Why Vegan (på engelsk). Vegan Outreach. Arkivert fra originalen 16. september 2006. Besøkt 15. september 2006. 
  27. ^ «Cruelty to Animals: Mechanized Madness». GoVeg.com (på engelsk). PETA. Besøkt 15. september 2006. 
  28. ^ «Exploitation» (på engelsk). Vegan Society. Arkivert fra originalen 27. mai 2007. Besøkt 29. mai 2007. «Den store majoriteten av disse dyrene vil ha tilbrakt sine korte liv under trange og bedrøvelige forhold i fabrikkfjøs. De trange forholdene og overbelastningen av kroppene deres vil føre til økt mottakelighet for skader og sykdom. De vil ha blitt avlet opp på en unaturlig diett designet for å økt produktivitet, og mange vil ha blitt underkastet forskjellige smertefulle og traumatiske prosedyrer.» 
  29. ^ «Criteria for Vegan food» (på engelsk). Vegan Society. Arkivert fra originalen 21. februar 2007. Besøkt 17. februar 2007. 
  30. ^ «Testing» (på engelsk). Vegan Society. Arkivert fra originalen 26. mai 2007. Besøkt 29. mai 2007. «Hvert år utsettes millioner av dyr for de mest forferdelig smertefulle eksperimenter bare sånn at folk kan få en ny type sjampo eller en forskjellig luktende parfyme.» 
  31. ^ «Circuses: Three Rings of Abuse» (på engelsk). PETA. Arkivert fra originalen 26. juli 2010. Besøkt 29. mai 2007. «Fargerikt skuespill maskerer det faktum at dyr brukt i sirkus er fanger som blir tvunget, med trussel om straff, til å utføre forvirrende, ukomfortable, repetitive og ofte smertefulle handlinger.» 
  32. ^ «Rodeo: Cruelty for a Buck» (på engelsk). PETA. Arkivert fra originalen 1. desember 2006. Besøkt 29. mai 2007. «I virkeligheten er rodeoer ikke annet enn manipulerte fremvisninger av menneskelig dominans over dyr, dårlig maskert som underholdning.» 
  33. ^ «Animal Rights Uncompromised: Zoos» (på engelsk). PETA. Besøkt 29. mai 2007. «PETA er imot dyrehager fordi burene og trange innhegninger frarøver dyrene deres mest basale behov. Dyrehagemiljøet anser dyrene som varer, og dyr blir regelmessig kjøpt, solgt, lånt og omsatt uten noen hensyn til etablerte forhold/slektskap.» 
  34. ^ «Jeremy Bentham, An Introduction to the Principles of Morals and Legislation, Chapter XVII | Library of Economics and Liberty». www.econlib.org. Besøkt 29. november 2015. 
  35. ^ Helsenorge - Næringsrik vegetarkost (norsk). Besøkt 19. november 2015.
  36. ^ Graham, P.H. & Vance, C.P. (2003). Legumes: Importance and Constraints to Greater Use. 131 (3 utg.). Plant Physiology. s. 872–877. doi:10.1104/pp.017004. 
  37. ^ Peoples, M.B.; Herridge, D.F.; Ladha, J.K. (1995). «Biological nitrogen fixation: An efficient source of nitrogen for sustainable agricultural production?». 174 (1–2 utg.): 3–28. doi:10.1007/BF00032239.  Parameteren |journal= støttes ikke av malen. (hjelp)
  38. ^ Duranti, M. (2006). Grain legume proteins and nutraceutical properties. 77 (2 utg.). Fitoterapia. s. 67–82. doi:10.1016/j.fitote.2005.11.008. 
  39. ^ Messina, V. (1999). Legumes and soybeans: overview of their nutritional profiles and health effects. 70 (3 Suppl utg.). American Journal of Clinical Nutrition. s. 439S–450S. doi:10.1093/ajcn/70.3.439s. 
  40. ^ Rizzo, G.; Baroni, L. (2018). «Soy, Soy Foods and Their Role in Vegetarian Diets». 10 (1 utg.): 43. doi:10.3390/nu10010043.  Parameteren |journal= støttes ikke av malen. (hjelp)
  41. ^ Stagnari, F.; Maggio, A.; Galieni, A.; Pisante, M. (2017). «Multiple benefits of legumes for agriculture sustainability: an overview». 4 (2 utg.). doi:10.1186/s40538-016-0085-1.  Parameteren |journal= støttes ikke av malen. (hjelp)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Veganisme&oldid=24790278»