Vasshjulet i Losby
| Vasshjulet i Losby | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Kart | |||
 Vasshjulet i Losby 59°52′39″N 10°59′23″Ø | |||
Vasshjulet i Losby ligger ved Losbyelva i Lørenskog kommune. Det ble bygget rundt 1865 og var drivverket for Østmorksaga, en av de siste vanndrevne oppgangssagene som var i bruk i Norge, inntil den ble nedlagt i 1953.[1] I dag er det kun Vasshjulet som står igjen av den opprinnelige saghus-bebyggelsen. Hjulet har en diameter på 7 meter.
Østmorksaga
[rediger | rediger kilde]Etter en brann i 1863 der flere av sagene i Losbyelva ble skadet, ble Østmorksaga hovedsagbruket i Laasbye-compagniets tømmerproduksjon. Sagen hadde en gunstig beliggenhet, var driftsikker og skar pent, noe som muliggjorde økt materialpris på produktet. Hjulet gav ved full fart en effekt på 120 hestekrefter. Selve sagen stod i et saghus på tre etasjer og var en rammesag med to rammer bestående av 8 og 10 sagblad. Med 16 mann i arbeid ble det i gjennomsnitt skåret rundt 400 stokker per dag, mens maksimal produksjon kunne nå 624 stokker. I tillegg til rammesagene drev vasshjulet en kantsag, en vedkappe og en filemaskin. Sagen var operativ fra isen på vannet smeltet, rundt påsketider, til ut august.[2] Drivvannet ble ledet til hjulet fra Mønevannsdammen gjennom en 105 meter lang renne av tre. I 1860-årene ble det bygget en hestejernbane som fraktet sagbruks produktene til hovedjernbanen på Fjellhamer, nord i kommunen.[3] Derfra gikk tømmeret videre til Christiania og resten av europa.
Restaureringer
[rediger | rediger kilde]Den første store restaureringen av Vasshjulet ble utført i 1943, og store deler av trevirket ble byttet ut. I 1990 fikk hjulet ny aksel, nye fundamenter i tre til lagerskålene og deler av treverket på selve hjulet ble også byttet ut. En restaurering fant også sted i 1998 da alle skovler, hele skovlbunnen og deler av hjulringen og eikene ble skiftet ut. Vasshjulets steinfundament ble også sikret mot ytterligere utglidning mot hjulbrønnen, og et midlertidig overbygg ble satt opp for å beskytte hjulet mot vær og vind. De omfattende restaureringsarbeidene har gjort at hjulet ikke lenger er hundre prosent originalt, men bygget på den opprinnelige måten og på de originale steinfundamentene fra 1864-65.[4] I 1987 ble Riksantikvaren anmodet om å frede Vasshjulet, men søknaden ble avslått grunnet manglende kapasitet til å vurdere objektet, men også på grunnlag av at hjulet aldri hadde vært truet av ødeleggelse eller riving. Fra januar 1998 er hjulet en del av Lørenskogs museums struktur og har status som verneverdig. Vasshjulet er et kjent kulturminne for lokalbefolkningen i Lørenskog og i 1957 fikk kommunen godkjenning til å bruke vasshjulmotivet i kommunevåpenet. I 1998 overtok Lørenskog kommune Vasshjulet fra Lørenskog historielag som fikk det i gave i 1957.[5] I forbindelse med Lørenskog kommunes 100-årsjubileum inviterte kommunen i 2008 arkitekter og studenter til å sende inn forslag til vernebygg med scene og amfi rundt Vasshjulet. Arkitektkontoret L2 ble kåret til vinner, men forslaget har ikke blitt bygget.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. desember 2013. Besøkt 29. desember 2013.
- ^ Oppslagstavle plassert ved vasshjulet i Lørenskog kommune.
- ^ Olav Foss (1960) Lørenskog, gårdshistorien. (Lørenskog kommune: A/S nationaltrykkeriet of forlagsbokbinderiet Oslo) s. 112
- ^ Oppslagstavle plassert ved vasshjulet i Lørenskog kommune.
- ^ http://www.lorenskog-kultur.no/kulturminner/oversikt/vasshjulet Arkivert 31. desember 2013 hos Wayback Machine.:
- ^ http://www.arkitektnytt.no/skur-vant-vasshjulet-konkurranse