Vasco de Quiroga
| Vasco de Quiroga | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1470 Madrigal de las Altas Torres (kronregionen Castilien) | ||
| Død | 14. mars 1565[1] Uruapan | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, jurist, katolsk biskop (1539–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Salamanca | ||
| Nasjonalitet | Det spanske imperiet | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Vasco de Quiroga, fullt navn Vasco Vázquez de Quiroga y Alonso de la Cárcel (født 1478 i Madrigal de las Altas Torres i bispedømmet Ávila i Spania, død 14. mars 1565 i Pátzcuaro i Ny-Spania), var katolsk biskop av Michoacán i Ny-Spania [Mexico]). Han ble den 18. august 1536 utnevnt til biskop av Michoacán, og bispeviet den 5. januar 1539 av biskop Juan de Zumárraga.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Vasco de Quirogas adelige slektsbakgrunn var fra Galicia. Hans bror Álvaro ble far til Gaspar de Quiroga y Vela, aom skulle bli kardinal og erkebiskop av Toledo.[2]
Hans fødeår oppgis gjerne til 1470, ettersom det heter at han var 95 år gammel ved sin død. Det er imidlertid historikere som foretrekker å skrive at det var omkring 1478, fordi det er indikasjoner fra Quirogas egen hånd at han var seksti år i 1538.[3][4]
Han levde i sin fødeby til han begynte på studier i rettsvitenskaper i Salamanca. Deretter virket han ved Karl Vs hoff. I 1513 ble han kalt til visitator for Real Audiencia y Chancillería de Valladolid. Rundt året 1525 sendte man ham til Oran til abdalvadidenes hoff. Deretter ble han utnevnt til oidor ved Audiencia y Cancillería Real de México.
Mexico
[rediger | rediger kilde]Han ankom Tenochtitlán i januar 1531; ett år etter grunnla han et hospital i en forstad til hovedstaden bebodd av indios. Ett år etter nok et hospital for purépechafolket ved Pátzcuarosjøen. Han administrerte området på en helt annen måte. «Tata», som han ble kalt, bygde videre på purépechaenes tradisjoner, levemåte, felles eiendomsrett til jorda og språk, og fremmet blant annet håndverk, noe som skulle gi levebrød for purépechaene i århundrer.
Fra 1533 var han visitator for Michoacán og fire år etter ble han kalt til biskop av den provinsen. Den 5. januar 1539 ble han ordinert.
Quiroga var motstander av slaveriet og engasjerte seg på forskjellige måter for indianernes rettigheter. han døde 14. mars 1565 i Pátzcuaro; hans levninger hviler i Basílica de María Inmaculada de la Salud i Pátzcuaro.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Adrianus Appelkeren, O.S.A. (?-1502)
- Biskop Diego Ribera de Toledo (?-1543) * bispeviet 1508
- Erkebiskop Juan de Zumárraga (1468-1548) *1533
- Biskop Vasco de Quiroga (1480-1565) *1539[5]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Byen Quiroga i den meksikanske delstaten Michoacán, og en rekke gater og skoler, er oppkalt etter ham. I den katolske kirke ble det innledet en saligkåringsundersøkelse om han i 19987, og i året 2020 goskjente pave Frans at han ble betegnet som Guds Tjener.
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- Información en derecho del licenciado Quiroga sobre algunas provisiones del Real Consejo de las Indias. Edited by Paulino Castañeda Delgado. Madrid: Ediciones José Porrúa Turanzas, 1974.
- Ordenanzas de Santa Fe de Vasco de Quiroga / introducción, paleografía y notas por J. Benedict Warren Morelia, México : Fimax, 1999
- Testamento del Obispo Vasco de Quiroga / introducción, paleografía y notas por J. Benedict Warren Morelia, Mexico : Fimax, 1997
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Francisco Martín Hernández: Don Vasco de Quiroga, protector de los Indios. Universidad Pontificia de Salamanca 2004. ISBN 978-84-7299-598-7.
- Pablo Arce Gargollo: Vasco de Quiroga. Jurista con mentalidad secular. Biografía y Guía Bibliográfica. Porrúa/Universidad Panamericana 2007, ISBN 978-97-007-7536-4.