Vannkopper

Vannkopper
Leggen til et barn med varicella simplex
Område(r)		Infeksjonsmedisin, pediatri
Symptom(er)		Vesikkel, feber, utmattelse, hodepine, lav feber, lymfeknutesvulst, Papuler, makel, erosjon, kløe
Smittemåte		Dråpesmitte, kontaktsmitte
Inkubasjonstid		6 dager–23 dager
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		B01
ICD-9-kode		052
ICPC-2		A72
DiseasesDB		29118
MedlinePlus		001592
eMedicine		ped/2385
MeSH		D002644
MeSH		C02.256.466.175

To år gammelt barn med vannkopper

Vannkopper (latin varicella simplex) er en hudlidelse som forårsakes av Varicella zoster-viruset, som er et av herpesvirusene. Det arter seg vanligvis som en uskyldig barnesykdom med utslett, men kan være alvorlig for barn med nedsatt immunforsvar eller ved reaktiveringen av sykdommen hos eldre med dårlig immunforsvar (se helvetesild)

Etiologi og patogenese

Vannkopper er svært smittsomt, og er derfor en av de vanligste barnesykdommene, men infeksjonen er vanligvis mild og ufarlig. Hvis vannkopper rammer personer med redusert immunforsvar eller nyfødte barn, kan sykdommen bli langvarig og mer alvorlig. Eksempler på personer med nedsatt immunforsvar er barn med blodkreft (leukemi), personer med COVID-19 og organtransplanterte.

Smitte

Tiden fra man er smittet til sykdommen bryter ut (inkubasjonstid) er 2-3 uker.

Vannkoppene er mest smittsomme 1-2 dager før og 3-4 dager etter utbrudd av hudforandringene. Når alle sårene er skorpebelagt, regner man med at det ikke er smittefare lenger.

Ved førstegangs smitte gir vannkoppeviruset vannkopper. Viruset slår seg deretter ned i nervegangliene og kan ved nedsatt immunitet eller andre forhold reaktiveres og fører da til et ganske annet sykdomsforløp som kalles helvetesild (herpes zoster). Helvetesild begrenser seg til det hudområdet som forsynes av det affiserte nervegangliet. Denne tilstanden kan være svært plagsom og langvarig.

Barn som utsettes for varicellasmitte i fosterlivet eller i nyfødtperioden, ser ut til å ha en økt risiko med tanke på å utvikle helvetesild i de første 5 leveårene.

Symptomer og forløp

Barn med vannkopper i ansikt

Barn med vannkopper

Når symptomene starter, blir allmenntilstanden lett redusert med lett feber og redusert matlyst. Etter 1-2 dager dukker utslettet opp. Utslettet klør, og barnet kan også få utslett på slimhinner (bl.a. i munnen). Feberen kan fortsette litt inn i fasen med utslett.

De vanligste hudforandringene er blemmer med klart innhold som utvikler seg i løpet av få timer. De kan være opp til 2-3 mm store. Etterhvert blir væsken i blemmene grumset, de tørker inn og danner skorper som faller av etter ytterligere 1-2 uker. De etterlater sjelden arr.

Typisk for utslettet er at barnet har alle stadier av utslettet på kroppen samtidig. Man kan se alt fra begynnende, små blemmer til skorper som nesten faller av. Barnet får oftere blemmer i hodet, ansikt, overkropp og den delen av armer og bein som er nærmest kroppen. Noen får veldig mange blemmer mens andre får svært få.

Noen får så få blemmer at foreldrene ikke er klar over at barnet har hatt denne barnesykdommen, noen ganger også fordi man tror utslettene skyldes en annen sykdom.

Komplikasjoner

Hos friske personer forløper sykdommen vanligvis helt ukomplisert. Hos personer med redusert immunforsvar kan vannkopper ha et meget alvorlig forløp hvor de kan bli alvorlig syke eller dø om de blir smittet.

Komplikasjoner som kan oppstå da er

• lungebetennelse
• hjernebetennelse
  • balanseproblemer (ataksi)
  • slag
• hjernenerveutfall
  • synsforstyrrelser
  • lammelse av ansikt (gjerne halvsidig)
• bakterielle superinfeksjoner

Tidligere var det viktig å skille mellom vannkopper og ekte kopper. Den hadde tilsvarende blemmer, men ved kopper var det mest blemmer på armer og ben.

Vannkopper hos gravide og nyfødte

De fleste har hatt vannkopper som barn, men 2-3% av voksne har ikke hatt sykdommen og er derfor mottakelige for smitte. Dersom mor smittes av varicella i siste trimester, er det fare for komplisert forløp med høy feber, livstruende lungebetennelse og encefalitt (hjernebetennelse). Antiviral behandling (aciklovir) bør gis.

Vannkopper i første halvdel av svangerskapet er relativt ufarlig, men dersom sykdommen bryter ut like før fødselen, kan det få alvorlige konsekvenser for det nyfødte barnet. Cirka halvparten av barna smittes av mor. Dersom mor har hatt vannkopper like før fødselen, skal den nyfødte behandles med antistoffer (immunglobulin) mot varicella. Dersom barnet får symptomer på infeksjon, skal det behandles med aciklovir.

Mor og barn må isoleres på barselavdelingen og behandles av leger og pleiere som er immune mot varicella.

Undersøkelser

Det er sjelden at legen eller helsesøster gjør andre undersøkelser enn det som kommer frem i sykehistorien og ved å se på huden til barnet. Noen ganger kan utslettene ligne på brennkopper, men stort sett er det lett å stille diagnosen. I spesielle tilfeller er det mulig å ta en prøve av væske fra blemmene og sende den til dyrking. Dette kan gjøres inntil 5 dager etter utbruddet. Senere kan antistoffblodprøver benyttes til å vise om man har hatt vannkopper. Alt dette benyttes svært sjelden.

Behandling

Medikamentell

Sykdommen behandles i utgangspunktet ikke med annet enn symptomlindring i form av smertestillende og kløestillende midler.

Hos personer med nedsatt immunforsvar (se over) finnes følgende behandlingsmuligheter:

• Vannkoppevaksine
• Antivirale midler (aciklovir) som tas som tabletter
• Syntetisk fremstilte, spesifikke immunglobuliner (antistoff) mot viruset, såkalt varicella zoster immunglobulin, som er det samme som varicella immunglobulin (spesifikke immunglobuliner mot vannkopper).

Ny, norsk forskning på spesifikke immunglobuliner (antistoffer) som er nevnt over, brukt som «medisin», kan gi immunsvekkede personer et nytt tilbud. Antistoffer brukt på denne måten kan være et alternativ til antibiotikabehandling.

En måte å fremstille antistoffer mot vannkopper på er å benytte serum fra voksne som har gjennomgått vannkopper. Immunsystemet hos disse har produsert mye antistoffer mot viruset naturlig. Voksne som nylig har hatt vannkopper, kan derfor hjelpe til å fremstille antistoffer ved å gi blod.

Tiden etterpå

Har en hatt vannkopper, kan en senere i livet få helvetesild hvis vannkoppeviruset aktiveres på nytt. Av og til kan vannkopper føre til komplikasjoner, for eksempel viruslungebetennelse og lignende. I sjeldne tilfeller (1 av 1000) fører sykdommen til hjerne- eller hjertebetennelse.