Hopp til innhold

Vanlig fløyfisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlig fløyfisk
Nomenklatur
Callionymus lyra
Linnaeus, 1758
Populærnavn
vanlig fløyfisk[1]
(flaggfisk, petermann)
Hører til
Callionymus,
Callionymidae,
piggfinnefisker
Økologi
Habitat: marint, bentopelagisk
Utbredelse: Atlanterhavet, Middelhavet

Vanlig fløyfisk (Callionymus lyra) er en art i gruppen Callionymus. Det er en fisk som holder til på bunnen av havet.

Den er lang og smal med et stort, bredt hode og nedovervendt munn. Den har to ryggfinner, den fremre med finnestråler. Den første finnestrålen er svært lang, spesielt hos hannen. Hannen er klart farget i gult, brunt og blått. I gytetiden blir hodet også blått. Hunnen er mer nøytralt gråbrunaktig. Hannen kan bli opptil 30 cm lang, hunnen 25 cm. Vanligvis blir den ikke stort større enn 15 cm.

Den lever på myk bunn ned til 200 meters dyp. Den eter makk, små krepsdyr og andre smådyr.

Gytetiden er om våren. Hannen hevder revir hvor han jager bort andre hanner. Hannen kurtiserer hunnen ved å reise finnene slik at fargene tydelig synes. Deretter svømmer paret loddrett oppover buk mot buk mens de avgir egg og melke. Både eggene og yngelen (opptil 1 cm lengde) er pelagiske.

Arten er utbredt fra søndre Island via Færøyene og De britiske øyer til kysten av Norge og inn i Skagerrak[1], samt videre sørover til Middelhavet, Marokko, Kanariøyene og Mauritania.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. august 2020. Besøkt 4. august 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]