Vanimo

Vanimo
Land	Papua Ny-Guinea
Høyde o.h.	3 meter
	; Vanimo; 2°40′54″S 141°18′05″Ø
	Vanimo på Commons

Vanimo er hovedstaden for provinsen Sandaun i Papua Ny-Guinea, tett ved grensen til indonesisk Vest-Papua. Vanimo er også navnet gitt til en undergruppe av sko-språk som taLes i Vanimo-Green River District.

Geografi

Vanimo ligger på en halvøy atskilt fra fastlandet New Guinea med en smal landtange. Halvøya skiller Vanimo Harbour^[1] i vest (tidligere tyske Angriffshafen) og Daumlinge Bay^[2] i øst (tidligere Däumlinge Bucht) og er, inkludert landtangen, omtrent tre kilometer lang og omtrent to kilometer bred på sitt bredeste punkt. Det nordligste punktet er Cape Concordia. Inne i Vanimos havneomtåde ligger Dakriro Bay, byens naturlige havn.

Historie og kultur

I 1967 ble Vanimo hovedstaden i det som senere ble Sandaun-provinsen, den gang West Sepik. De tidligste sporene etter bosetning finnes vest for Vanimo. De dateres til godt over ti tusen år gamle. Vanimo hadde økonomisk kontakt med Molukkene og Seram siden senest år 250 e.Kr. Havnen i Vanimo ble brukt som et landingssted for handelsekspedisjoner fra de indonesiske prinser og sultaner. De sendte ekspedisjoner langt inn i innlandet for å få tak i den ettertraktede paradisfuglfjæren. Slike jakt- og handelsekspedisjoner fortsatte til begynnelsen av 1900-tallet.

Den 11. august 1827 forsøkte franskmannen Jules Dumont d’Urville å gå i land ved Vanimo, men ble angrepet av tjue kanoer stor styrke, hvorpå han kalte bukten Anse de l'attaque (hvorav det tyske navn Angriffshafen).^[3] Den 15. mai 1885 gikk Otto Finsch, som Finschhafen ble oppkalt etter, i land her. På den tiden var jern allerede kjent i Sandaun, noe som tyder på videre handelskontakter med omverdenen. I 1900 grunnla tyskerne en handelspost ved havnen i Vanimo, som på den tiden ble kalt Anse de l'attaque§Angriffshafen etter episoden med Dumont d'Urville.

Tidligere år hadde de rekruttert plantasjearbeidere i området og foretatt forskjellige ekspedisjoner i nærheten. Bukta ble senere en del av den tyske kolonien Neu-Guinea. Ingenting er kjent om bruken av bukten som havn eller det omkringliggende landet for plantasjer på dette tidspunktet. Etter første verdenskrig tilfalt Kaiser-Wilhelms-Land og med den byen til Australia som et tilsynsområde.

Fra 1927 til 1936 opprettholdt den australske koloniadministrasjonen en liten politipost i Vanimo. Den katolske misjonsstasjonen ble også grunnlagt i 1936.

Under Andre verdenskrig ble byen et viktig landingssted for den japanske hær, hvorpå de australske og katolske organisasjonene trakk seg tilbake. Det var først etter krigen, da de kristne misjonærene kom tilbake, at kristendommen kunne få et bredt fotfeste.

Byen har hatt et indonesisk konsulat siden 1992.

Religion

Omtrent en tredjedel av Vanimos innbyggere bekjenner seg til den katolske tro. Vanimos Holy Cross Pro-Cathedral ligger her.^[4] Pave Frans besøkte byen den 8. september 2024 som del av en pastoralreise i Sørøstasia og Oceania.^[5]

Befolkningsutvikling

Siden hogsten startet i innlandet er Vanimo vokst til mange ganger sin opprinnelige størrelse. Semi-lovlige bosetninger av innvandrere fra andre deler av provinsen og landet har dannet seg på forskjellige steder, kjent på Papua Ny-Guinea som «settlements», i motsetning til de opprinnelige landsbyene.

Næringsliv og infrastruktur

Siden turismen fortsatt er i sin spede begynnelse, er den viktigste næringen tømmerindustrien. Det kontrolleres av et malaysisk selskap som rydder store områder i innlandet til Vanimo. Det som er av turisme, er fortrinnsvis av surfingentusiaster.Vanimo er kjent som surfedestinasjon. Den har et rykte for å ha de mest konsistente bølgene i Papua Ny-Guinea. Surfesesongen er fra midten av oktober til slutten av april.

Vanimo kan ikke nås over land fra resten av Papua Ny-Guinea. Imidlertid har den en regional flyplass, Vanimo Airport (IATA: VAI, ICAO: AYVN),.^[6] som betjenes fra andre sentre (Lae, Madang, Port Moresby).

Stedet betjenes også av Lutheran Shipping til sjøs. Påhengsmotorbåter, kalt dingys, gir forbindelser til den indonesiske byen Jayapura og andre kystnære bosetninger. Det har også vært veiforbindelse til den indonesiske grensen i flere år.

Som hovedstad i Sandaun-provinsen har byen forskjellige administrative institusjoner og, på grunn av sin nærhet til Indonesia, også et indonesisk konsulat. Det er sete for det katolske bispedømmet Vanimo.

Litteratur

Stikkord: Angriffshafen. I: Heinrich Schnee (utg.): Deutsches Kolonial-Lexikon. Quelle & Meyer, Leipzig 1920, Band I, s. 53 (online).

Referanser

^ Vanimo Harbour - GeoNames.
^ Daumlinge Bay - GeoNames.
^ Otto Finsch: Ethnologische Erfahrungen und Belegstücke aus der Südsee. Beschreibender Katalog einer Sammlung im k. k. naturhistorischen Hofmuseum in Wien. Zweite Abtheilung: Neu-Guinea. II. Kaiser Wilhelms-Land. Inktank-Publishing (Reprint). 2019. Seiten: 7–8, ISBN 978-3-7477-6522-7.
^ http://www.gcatholic.org/churches/oceania/2920.htm GCatholic, with Google satellite map
^ Kuku, Rebecca (8. september 2024). «Pope Francis welcomed to remote Papua New Guinea as he seeks ‘to break down distances’». The Guardian.
^ Vanimo Airport på METAR & TAF Homepage. Lest 9. oktober 2023.

[1] Vanimo Harbour - GeoNames.

[2] Daumlinge Bay - GeoNames.

[3] Otto Finsch: Ethnologische Erfahrungen und Belegstücke aus der Südsee. Beschreibender Katalog einer Sammlung im k. k. naturhistorischen Hofmuseum in Wien. Zweite Abtheilung: Neu-Guinea. II. Kaiser Wilhelms-Land. Inktank-Publishing (Reprint). 2019. Seiten: 7–8, ISBN 978-3-7477-6522-7.

[4] ttp://www.gcatholic.org/churches/oceania/2920.htm GCatholic, with Google satellite map

[5] Kuku, Rebecca (8. september 2024). «Pope Francis welcomed to remote Papua New Guinea as he seeks ‘to break down distances’». The Guardian.

[6] Vanimo Airport på METAR & TAF Homepage. Lest 9. oktober 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]