Valgkrets (Storbritannia)
En valgkrets eller bare krets (engelsk ward) er i Storbritannia et geografisk område som er representert av en eller flere personer i politiske organer på lokalt nivå. I tillegg til å være den primære geografiske enheten for valgordningen kan en krets også fungere som et administrativt område. I EUs system for statistikk er kretsene på nivå 2.
Skottland, Londons bydeler, metropolitan boroughs og de fleste distrikter (inkludert enhetlige myndigheter) er inndelt i kretser. Ved valg i Wales og til de engelske grevskapsrådene brukes ikke kretsene som enhet, men i stedet electoral divisions. Det finnes også noen andre unntak, som Scilly-øyene og Wight.
I noen grevskap finnes det både kretser og divisions. Disse har trenger ikke å være sammenfallende, men i de fleste tilfeller har kretsene, som er den eldste typen inndeling, blitt brukt som grunnlag for inndeling i divisions.
Pr. 2004 var det 10 661 kretser i Storbritannia (inkludert divisions i Wales og på Wight). Gjennomsnittlig befolkningstall for kretsene var 5500. I byer har man forsøkt å trekke grensene slik at alle kretser har tilnærmet likt befolkningstall, og dermed velger samme antall representanter (vanligvis tre i en bykrets). På landsbygda er dette vanskelig å få til, og antallet representanter varierer derfor ut fra antallet velgere.
Kretsene har i mange tilfeller samme grenser som verdslige sogn. Små sogn kan bli samlet i større kretser, mens store sogn kan bli delt opp i to eller flere kretser. På sognenivå kan man også ha sognevalgkretser, som er mindre enheter som brukes ved valg til sognestyret. Det samme gjelder der man har community councils.
De firste nordligste av de historiske grevskapene i England – Cumberland, Westmorland, Durham og Northumberland – er inndelt i administrative enheter kalt kretser. Andre grevskap er delt inn i hundreder eller wapentakes.