Valdemar I av Danmark
| Valdemar I av Danmark Konge av Danmark | |||
|---|---|---|---|
 Skulptur av Johannes Bjerg | |||
| Født | 14. jan. 1131[1][2][3][4] Schleswig | ||
| Død | 12. mai 1182[1][2][3][4] (51 år) Vordingborg slott | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Sofia av Minsk (1157) | ||
| Partner(e) | Tove | ||
| Far | Knud Lavard[5] | ||
| Mor | Ingeborg av Kyiv | ||
| Søsken | Kristin Knutsdatter Margrethe Knudsdatter Katarina Knudsdatter | ||
| Barn | Utenfor ekteskap med Tove:
Med Sofia av Minsk: | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | St. Bendts kirke | ||
| Annet navn | Valdemar den store | ||
| Regjeringstid | Jylland 1147–1157 Danmark 1154–1157 | ||
Valdemar I av Danmark (født 1131, død 1182), også kalt Valdemar I den store, var dansk medkonge 1147–1157 og dansk enekonge 1157–1182.
Han var sønn av Knud Lavard og Ingeborg av Kiev. Valdemar ble født bare 8 dager etter at hans far ble myrdet og vokste opp hos den sjællandske høvdingen Asser Rig sammen med hans sønner Absalon og Esbern Snare.
Dansk konge
[rediger | rediger kilde]Under stridighetene om retten til tronen mellom Svein Grathe og Knut, sluttet han seg til Svein, som i 1147 gjorde ham til hertug av Slesvig. I 1154 skiftet Valdemar over til Knuts side og forlovet seg med hans halvsøster Sofie. Valdemar ble konge i Jylland i 1157, da riket ble delt mellom Svein, Knut og Valdemar og enekonge samme år, etter at Knut ble drept under det såkalte blodgildet i Roskilde. Det lyktes Valdemar å unnslippe og etter å ha samlet en hær slo han Svein i Grathe Hede, og ble enekonge over hele Danmark.
Kamper mot venderne
[rediger | rediger kilde]Valdemar bygde opp en sterk kongemakt og rettet flere slag mot venderne (slavisk folk), støttet av vennen Absalon, som han i 1158 utnevnte til biskop i Roskilde. I 1159 samlet Valdemar en sjællandsk flåte og gjennomførte et tokt mot venderne. I de følgende årene gjennomførte han en rekke tokt, noe som kulminerte med at han inntok Rügen i 1169. I den forbindelse knuste de kjente gudebilder. Valdemar gikk i gang med å sikre rikets grense mot syd, dels ved å bygge Valdemarsmuren i tilknytning til Dannevirke, dels ved å bygge festningsanlegg flere steder i landet, bl.a. ved Korsør og Nyborg. Absalon bygde en festning på en liten øy utenfor handelsplassen Havn (København) ved Øresund; kjent som Absalons borg.
Konflikt med kirken
[rediger | rediger kilde]Den europeiske maktkampen mellom paven og keiseren nådde Danmark i 1160, da de fleste bisper med Absalon i spissen støttet kongen, og erkebiskop Eskil måtte dra i landflyktighet i Frankrike. Kronen og kirken kom til forsoning, og det ble markert ved at Valdemars far, Knud Lavard, ble opphøyd til helgen av pave Alexander III og gravlagt i St. Bendts kirke i Ringsted. Samtidig ble Valdemars 7-årige søn, Knut VI kronet og salvet som medkonge for å sikre arvefølgen. Dermed kan man si at det var Valdemar den store som innførte arvekongedømme i Danmark.
I 1177 trakk Eskil seg tilbake og Absalon ble utnevnt til erkebiskop i Lund. Absalon innsatte flere venner på ledende poster og i 1180 brøt det ut et åpent opprør, og Absalon måtte flykte. Valdemar og Absalon vendte tilbake i 1181 med en hær og nedkjempet opprøret.
Norsk konge
[rediger | rediger kilde]Valdemar hadde også interesser i Norge. Han inngikk ifølge Snorre samarbeid med den norske jarlen Erling Skakke, far til kong Magnus Erlingsson og i praksis riksstyrer mens sønnen var mindreårig.[6] I 1165 kom Valdemar til Norge. Ifølge den danske historieskriveren Saxo ble han tatt til konge over Viken (Oslofjord-området) på Borgartinget i Sarpsborg.[7] Snorre hevder imidlertid at vikværingene nektet å ta Valdemar til konge.[8] Sannsynligvis er det Saxo som er mest troverdig her, mens Snorre gir et forvrengt bilde for å fremstille Erling mer positivt. Snorre er tydelig på Erlings og Magnus' side, mens man i Danmark sympatiserte med deres motstander, kong Håkon Herdebrei.[9]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]I Valdemars regjeringstid skjedde det store forandringer i det danske samfunnet. Leidangplikten ble avløst av en leidangsskatt, og for at de skulle kunne huse kongen når han reiste rundt i landet, skulle bøndene nå betale en skatt til kongens ombudsmenn (hele apparatet med ombudsmenn ble utbygget og vesentlig forbedret under Valdemar den store). Kongen fikk også flere inntekter i form av kongens overtagelse av ingenmandsland; det ingen eier, eier kongen. Valdemar tjente også godt på avgifter på det såkalte «Skånemarkedet» (sildemarkedet) i Skåne.
Valdemar døde på Vordingborg slott 12. mai 1182. Bøndene i området bar liket til St. Bendts kirke hvor han ble gravlagt. Sammen med ektefellen Sofie fikk han sønnene Knut og Valdemar Seier, samt seks døtre.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Valdemar I, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Valdemar-I, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 63691, oppført som Valdemar I. Veliki[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Valdemar 1. den Store, Dansk Biografisk Leksikon-ID Valdemar_1._den_Store[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Valdemar I 'the Great' Knutsson, King of Denmark, The Peerage person ID p10546.htm#i105459, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 2
- ^ Saxo: Fjortende bog, Valdemar den store, s. 197
- ^ Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 24
- ^ Krag (1990): Viken som utgangspunkt for den norske rikssamlingen, i Collegium Medievale 3/1990, s. 185–189
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]