Slaget på Grathe Hede

Slaget på Grathe Hede
Konflikt: De danske kongekrigene
	; Slaget på Grathe Hede slik tegneren Lorenz Frølich har forestilt seg det.
Dato	23. oktober 1157
Sted	Grathe Hede 20 km sør for Viborg, Jylland; 56°14'20"N 9°17'24"Ø
Resultat	Seier for Valdemar
	Stridende parter
Svein III av Danmark, dansk medkonge	Valdemar I av Danmark, dansk medkonge
	Kommandanter og ledere
Svein	Valdemar
	Styrker
Ukjent	Ukjent
	Tap
Ukjent	Ukjent

Slaget på Grathe Hede ble utkjempet i den 23. oktober 1157 mellom de danske hærene til Valdemar den store og hans rival mot den danske trone, Svein Grathe. Valdemars hær vant slaget og Svein Grathe ble drept da han forsøkte å flykte.

Bakgrunn for slaget

Slaget på Grathe Hede i 1157 markerte slutten på en borgerkrig mellom Svein Grathe, Knut Magnusson V og Valdemar den store, alle konkurrenter til den danske trone.^[1] Etter at Erik Lam frivillig hadde abdisert i 1146 ble Svein Grathe, sønn av Erik Emune, erklært som konge på Sjælland og i Skåne. Samtidig lot Knut Magnusson, sønn av Magnus den sterke som igjen var sønn av kong Nils, seg utrope som konge i Jylland. Knut gjorde forsøk på å erobre Sjælland, både i 1147 og i 1150, men ble drevet tilbake og han flyktet til Tyskland hvor han klarte å samle en ny hær.

I 1152 i nærheten av Viborg møttes de til slag ved Gedebæk. Knut Magnusson tapte og appellerte til den tyske konge og den senere keiser Frederik Barbarossa. Som lensherre innkalte han både Knut og Svein til riksdag i Merseburg. Begge møtte fram og her tilkjente Fredrik kongetittelen til Svein og denne svor da lenseden til ham. Samtidig bestemte Fredrik at Svein til gjengjeld skulle gi Sjælland til Knut som len. Dette løftet ble aldri innfridd.^[2]

I Danmark var stormennene urolige over den store, tyske innflytelsen. Valdemar, som først hadde sluttet seg til Svein og som hadde utnevnt ham til hertug i Slesvig, skiftet side til Knut. Den nye alliansen ble knyttet og styrket ved at Valdemar ble trolovet med Knuts halvsøster, Sofia. Både Knut og Svein ble i 1154 hyllet som konger på landstinget i Viborg.

Forræderi

De tre kongsbeilerne ble enige om å dele makten. Det ble slik at Valdemar skulle styre Jylland, Knut styre øynene Sjælland og Fyn, og Svein styre Skåne. Deretter ble man enige om en forsoningsgilde i Roskilde den 9. august 1157. Ifølge Saxo lot Svein sine menn overfalle de to andre kongene. Knut ble drept mens Valdemar klarte såret å flykte ved å velte lystakene. I forvirringen i brannen kunne han forsvinne ut i mørket og deretter nå fram til Jylland.

Slaget

På landstinget i Viborg fremmet Valdemar harde anklager om forræderi og svik fra Sveins side. I tillegg giftet han seg straks med Sofia for å knytte avdøde Knuts tilhengere til seg. Valdemar fikk stor tilslutning da danskene hørte om Sveins udåd, det som siden har blitt kalt for «Blodgildet i Roskilde», og ved hjelp av høvdingen Esbern Snare fikk han samlet en stor styrke. Svein på sin side innkalte den østdanske leidangen og seilte nordover og opp fjorden til havnebyen Randers, 30 km øst for Viborg.

Svein gikk i land ved Grenå (ved Djursåens munning). Mens Sveins menn marsjerte mot Randers fikk Valdemars menn med list ødelagt flåten hans. Valdemar gikk over på motsatt side av elven Gudenå og fikk ødelagt broen til Randers. Det tvang hæren til Svein å bli værende på østbredden. Sveins hær hadde flyttet seg langs Gudenåen mot sør i den hensikt å komme seg om til Viborg. På samme tid fikk Valdemar stadige forsterkninger, og da han følte seg sterk nok ble broen reist på nytt i ly av mørket. Etter at de var kommet seg over på østsiden fortsatte de mot leiren til Sveins leir ved Grathe Hede (Grå hede).

Om morgenen den 23. oktober møttes de to hærene på Grathe Hede.

Kampen ble voldsom, men kort ettersom Svein tok feil av hvor Valdemars hovedstyrke var plassert. Det var en del menn i grå kofter på Valdemars høyre fløy som på avstand minner om ringbrynjer. Svein satte inn angrepet der, men Valdemar hadde plassert sine beste menn på venstre fløy. Da Svein angrep mot høyre ble han selv angrepet fra venstre, og da han oppdaget at han hadde tatt feil forsøkte han snu angrepet med sine ryttere. Mens Sveins hester var tunge og trette var Valdemars hester uthvilte, og mens rytterne ble overmannet gikk Sveins fotfolk i oppløsning og spredte seg.

Minnesteinen som ble satt opp av Thor Lange.

Da tok Svein selv til flukten Han havnet ut i sumpene ved enden av Hauge Sø hvor han ble sittende fast. Etter å ha tatt av sin rustning og våpen kom han seg på fast land. Da var han for utmattet til følge etter sine flyktende menn og ble tatt til fange av bøndene. Svein ba dem om føre ham til Valdemar, det ble ført fram en hest for ham, men brått var den en bonde som slo ham i hjel med en øks.

Ettermæle

Etter sin død fikk Svein tilnavnet Grathe etter det sted hvor han tapte den danske krone og sitt liv.^[3]

Den danske dikteren, romantikeren og statsråden Thor Lange fikk satt opp et steinkors i 1892 til minne om slaget. Minnesteinen markerer samtidig stedet for «Grathe Kapel» hvor man mener at Svein Grathe kan være begravet.

Valdemar som hadde overlevd alle sine rivaler ble enekonge av Danmark. Han reorganiserte og bygde opp et krigsherjet Danmark. Han kunne legge grunnen for et sterkt dansk østersjøvelde som kom til å gi ham tilnavnet «den store».^[4]

Referanser

^ Svarteskåningarna
^ Danmarkshistoriens hvornår skete det, Politikens forlag, 1966, side 69.
^ Funderingar över vår 1000-åriga historia
^ Slaget vid Grate Hed^{[død lenke]}

Litteratur

Saxo Grammaticus: Danmarkskrøniken
Jensen, Grethe: Danmarkshistoriens hvornår skete det, Politikens forlag, 2001. ISBN 87-567-6373-5
Danmarkshistoriens årstall, Aschehoug forlag 2002. ISBN 87-11-11597-1

[1] Svarteskåningarna

[2] Danmarkshistoriens hvornår skete det, Politikens forlag, 1966, side 69.

[3] Funderingar över vår 1000-åriga historia

[4] Slaget vid Grate Hed^{[død lenke]}

[1]

[2]

[3]

[4]