Hopp til innhold

Valbjør Gard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Valbjør Gard
Loft/stabbur på Valbjør
LandNorge
StedVågå
Kart
Kart
Valbjør Gard
61°52′21″N 9°01′30″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted (no)

Valbjør Gard (også kalt Valberg) er en gård ved Fylkesvei 2634 på nordsiden av Vågåvatnet, i bygda Nordherad, i Vågå kommune i Innlandet fylke. Gården er privateid og i drift.[1][2][3] Oluf Rygh satte førsteledd i navnet "Val-" i forbindelse med det norrøne ordet for falk og falkefangst er kjent området i middelalderen.[4]

Bolighus i 2 etasjer (søre stugu) fra rundt 1850[5] og loft bak (søre loftet). Bolighuset har inngang på midten og er uten sval.

Gårdens historie kan spores tilbake til vikingtiden og i middelalderen er flere bruk nevnt i skriftlige kilder. Trolig ble gården delt i flere bruk før 1350.[3] I dag har gården 13 hus fra 1600-, 1700- og 1800-tallet, og gårdstunet er fredet. Det drives variert virksomhet med overnatting og servering samt økologisk gårdsdrift med geitehold og produksjon av blant annet ost og spekepølse. En gårdsbutikk selger lokalt håndverk i tillegg til mat. Vertskapet er medlem av organisasjoner for gårdsturisme og kulturarv.

Tunet omfatter 2 våningshus, 4 stabbur/loft (hvorav ett fra middelalderen) og stall. Bygninger fra sætra er flyttet til Maihaugen.[1] Tre store våningshus er fredet. Et hus ble flyttet fra Lyngved i Lom. Det er funnet våpen fra yngre jernalder. Det er gjort gravfunn nær gården inkludert to gravhauger. Et loft i middelaldersk stil er datert til 1500-tallet. Ifølge Ivar Kleiven var Valbjør i høymiddelalderen sete for adelsslekten Eldjønn.[4][3][5] Rundt år 1900 var det til sammen 45 bygninger på gården, noe som var typisk for utviklingen i Gudbrandsdalen der det ble satt opp bygninger for dekke behovene.[6]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Norske gardsbruk. Noresund: S.K. Granum. 1998. ISBN 8291124108. 
  2. ^ Welle-Strand, Erling (1996). Opplevelsesveier i Norge. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205238189. 
  3. ^ a b c Kulturminner i nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Lillehammer: Oppland fylkeskommune, Kulturvern. 2004. 
  4. ^ a b Teigum, Ivar (2001). Bygdebok for Vågå og Sel. [Otta]: Sel kommune. ISBN 8299350328. 
  5. ^ a b Engen, Arnfinn (1992). Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen. Lillehammer: Thorsrud. ISBN 8290439660. 
  6. ^ Gudbrandsdalen. Oslo: Gyldendal. 1974. ISBN 8205062838. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]