Hopp til innhold

Utdanningsdirektoratet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utdanningsdirektoratet
Udir
TypeDirektorat
VirkeområdeNorge
Etablert2004[1]
Org.nummer970018131
HovedkontorOslo
UnderlagtKunnskapsdepartementet
Nettstedwww.udir.no (no)
Organisasjonskart for Utdanningsdirektoratet per 26 oktober 2024.

Utdanningsdirektoratet (Udir) er et norsk statlig direktorat med ansvar for barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Direktoratet ble opprettet 15. juni 2004 og er underlagt Kunnskapsdepartementet.

Hovedoppgaver er tilsyn og regelverk, rammeplaner og læreplaner, eksamen og prøver, kunnskapsgrunnlag og barnehage- og skoleutvikling.

I 2018 ble Utdanningsdirektoratet fusjonert med Senter for IKT i utdanningen.[2]

Arbeidsoppgaver

[rediger | rediger kilde]

Tilsyn og regelverk

[rediger | rediger kilde]

Utdanningsdirektoratet forvalter opplæringsloven, friskoleloven, barnehageloven og folkehøgskoleloven med forskrifter. Utdanningsdirektoratet har ansvar for at det blir ført tilsyn med landets skoleeiere; kommuner, fylkeskommuner og private skoler. Hensikten er å sikre at barn og unge får oppfylt sine rettigheter til en likeverdig opplæring av høy kvalitet.

Utdanningsdirektoratet gir tilskudd til blant annet skoler, etter- og videreutdanning av lærere og utvikling av læremidler. Målet med tilskuddene er at alle skal få den opplæringen de har krav på.

Læreplaner og rammeplanen

[rediger | rediger kilde]

Utdanningsdirektorater utvikler rammeplan for barnehager og læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring, sammen med fagmiljøer fra hele landet. Direktoratet følger videre med på hvordan rammeplanen og læreplanene for Kunnskapsløftet fungerer ute i skolene.

Eksamener og prøver

[rediger | rediger kilde]

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å utarbeide eksamener, nasjonale prøver og kartleggingsprøver for grunnskole og videregående opplæring.

  • Eksamener gir en avsluttende vurdering av kompetansen til den enkelte elev.
  • Nasjonale prøver gir informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter, og er grunnlag for forbedring og utvikling i skolen.
  • Kartleggingsprøver avdekker behov for individuell oppfølging og tilrettelegging.

Kunnskapsutvikling

[rediger | rediger kilde]

Direktoratet har ansvar for utviklingsprosjekter, forskning og statistikk om barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Brukerundersøkelser for elever, lærlinger, lærere, instruktører og foreldre gir viktige tilbakemeldinger til barnehager, skoler, kommuner, fylkeskommuner og myndigheter.

På Utdanningsdirektoratets nettsider formidles resultater og analyser, blant annet på nettstedet Skoleporten.

Internasjonale sammenligninger

[rediger | rediger kilde]

Utdanningsdirektoratet har ansvar for å koordinere mange internasjonale studier. PISA er den mest kjente, men Norge er med i en lang rekke undersøkelser. Disse viser norske elever og læreres kompetanse på utvalgte områder, sammenlignet med andre land. Studiene gir viktige tilbakemeldinger og har fått stor betydning for debatten om den norske skolen.

Andre oppgaver

[rediger | rediger kilde]

Forvaltningen av det statlig spesialpedagogiske støttesystemet – Statped, statlige skoler og fagstyringen av de nasjonale sentrene er også direktoratets ansvar.

Organisering

[rediger | rediger kilde]

Morten Anstorp Rosenkvist overtok som direktør i 2023[3], etter at Hege Nilssen hadde vært leder fra 2018 til sommeren 2022. Annelene Foss Svingen er kommunikasjonsdirektør.

Utdanningsdirektoratet er delt inn i 24 avdelinger fordelt på fem divisjoner, i tillegg til en stab for kommunikasjon.[4]

  • Divisjon for læring og vurdering (DLV)
    • Avdeling for prøve og eksamen yrkesfag (APY)
    • Avdeling for eksamenstjenesten (AET)
    • Avdeling for rammeplaner og læreplan grunnskole (ARL)
    • Avdeling for studieforberedende opplæring (ASO)
    • Avdeling for fagopplæring og rettferdsvederlag (AFR)
  • Divisjon for kompetanseutvikling (DKU)
    • Avdeling for barnehage- og skolemiljø (BSM)
    • Avdeling for barnehage- og skoleutvikling (BSU)
    • Avdeling for digitale tjenester (DIT)
    • Avdeling for inkludering og pedagogisk støtte (IPS)
    • Avdeling for videreutdanning og lærerutdanning (VLU)
  • Divisjon for regelverk og tilskudd (DRT)
    • Avdeling for barnehageloven og etatsstyring (ABE)
    • Avdeling for internjuridiske tjenester og private skoler (AIP)
    • Avdeling for opplæringsloven (AOL)
    • Avdeling for tilskuddsforvaltning (TIL)
    • Avdeling for tilsyn (TAV)
    • Avdeling for økonomisk tilsyn private barnehager (ØTB)
  • Divisjon for styring og organisasjon (DSO)
    • Avdeling for dokumentasjon og arkiv (ADA)
    • Avdeling for HR (HR)
    • Avdeling for IKT drift (ITD)
    • Avdeling for økonomi og styring (ØKS)
  • Divisjon for kunnskap og teknologi (DKT)
    • Avdeling for digitale fellesløsninger (DIF)
    • Avdeling for digitale fellesløsninger i grunnopplæringen (DIG)
    • Avdeling for forskning og internasjonale studier (FIN)
    • Avdeling for statistikk og dataforvaltning (SDF)

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Utdanningsdirektoratet ble opprettet 15. juni 2004 med medarbeidere fra det tidligere Læringssenteret, Statped og oppgaver og personell fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet.

Fra januar 2012 overtok Utdanningsdirektoratet ansvaret for en rekke oppgaver på barnehageområdet. Målet var å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagesektoren ytterligere. Følgende oppgaver ble overført til direktoratet fra Kunnskapsdepartementet:

  • dokumentasjon og analyse av tilstanden
  • kvalitets- og kompetanseutvikling
  • tilskudds- og regelverksforvaltning
  • tilsynsoppgaver
  • veiledning

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (på en) ROR Data (v1.19 utgave), 16. februar 2023, DOI:10.5281/ZENODO.7644942, Wikidata Q116976023 
  2. ^ Kunnskapsdepartementet (15. juni 2017). «Omorganiserer og flytter arbeidsplasser ut av Oslo». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 15. juni 2017. 
  3. ^ Kunnskapsdepartementet (14. oktober 2022). «Morten Anstorp Rosenkvist er ny direktør i Utdanningsdirektoratet». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 14. oktober 2022. 
  4. ^ «Organisasjonskart». Besøkt 26. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]