Eberhard-Karls-Universität Tübingen

Eberhard-Karls-Universität Tübingen
Grunnlagt	1477
Rektor	Karla Pollmann
Beliggenhet	Tübingen
Studenter	27 770 (2021)
Medlemskap	13 oppføringer Matariki universitetsnettverk; Deutsches Forschungsnetz; Hochschulrektorenkonferenz; Allgemeiner Deutscher Hochschulsportverband; European University Association; Informationsdienst Wissenschaft; Open Source Business Alliance; Université franco-allemande; arXiv (2021); NFDI; Guild of European Research-Intensive Universities (2022); ORCID (2023); ELIXIR Germany
Nettsted	https://uni-tuebingen.de/ (tysk)
	; 8 nummererte markører 1 = Tübingen University Faculty of Protestant Theology; 2 = Tübingen University Faculty of Catholic Theology; 3 = Tübingen University Faculty of Law; 4 = University Library of Tübingen; 5 = Tübingen University Archives; 6 = Museum of the University of Tübingen; 7 = Tübinger Stift; 8 = Tübingen University Hospital; Eberhard-Karls-Universität Tübingen; 48°31′30″N 9°03′32″Ø
	Eberhard-Karls-Universität Tübingen på Commons

Eberhard-Karls-Universität i Tübingen ble grunnlagt i 1477 av hertug Eberhard av Württemberg. Universitetet i dag (2007) har 22 000 studenter, 10 000 ansatte, 450 professorer og 2 000 vitenskapelige ansatte.

Historie

I 1477 grunnla hertug Eberhard universitetet i Tübingen med pavelig tillatelse og kalte 15 professorer til de fire klassiske fakulteter (teologi, juss, medisin og filosofi).^[13]

Det første semesteret ble 308 studenter immatrikulert og berømte personligheter fra universitetets tidlige tider var: Johannes Vergenhans (eller Naukler), Johann Heynlin, Gabriel Biel, Konrad Summenhart, Heinrich Bebel, Martin Prenninger kalt Uranius, Johannes Reuchlin, Philipp Melanchthon og Johannes Stöffler.

Etter to års byggetid, i 1480, sto det eldste nåværende universitetsbygg ferdig, Bursen. Det var et internat for studenter, men hadde også et stort auditorium. I 1509 hadde Martin Plantsch og Georg Hartsesser, begge geistlige, opprettet Martinianum. Martinianum var et studentstipend for de mindre velhavende.

I 1535 ble reformasjonen innført på universitetet etter massivt trykk fra fyrstene. Tübingen ble en høyborg for den lutherske ortodoksi. Det evangeliske stift ble grunnlagt i 1536 som et stipendutdannelse for prestestand av hertugen. Johannes Kepler studerte ved Det evangeliske stift i perioden 1589–1594. I perioden 1790–1793 studerte Hölderlin, Hegel og Friedrich von Schelling samtidig i Det evangeliske stift.

Joseph Ratzinger, den senere pave Benedikt XVI, var professor ved universitetet fra 1966 til 1969.

Fakultetene

(01) Evangelisch-theologische Fakultät
(02) Katholisch-theologische Fakultät
(03) Juristische Fakultät
(04) Wirtschaftswissenschaftliche Fakultät
(05) Medizinische Fakultät
(07/10) Fakultät für Philosophie und Geschichte Fakultät
(08) Fakultät für Sozial- und Verhaltenswissenschaften
(09) Neuphilologische Fakultät
(11) Fakultät für Kulturwissenschaften
(12/13) Fakultät für Mathematik und Physik
(14) Fakultät für Chemie und Pharmazie
(15) Fakultät für Biologie
(16) Geowissenschaftliche Fakultät
(17) Fakultät für Informations- und Kognitionswissenschaften:
- Wilhelm-Schickard Institut für Informatik
- Psychologisches Institut

Referanser

^ «Statistisches Bundesamt Deutschland - GENESIS-Online». GENESIS-Online (på tysk). Besøkt 8. juni 2023.
^ www.dfn.de, besøkt 23. september 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.hrk.de, besøkt 10. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.adh.de, besøkt 17. juni 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ idw-online.de, besøkt 23. september 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ osb-alliance.de, besøkt 4. oktober 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.dfh-ufa.org, besøkt 27. oktober 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Our Members / Tier 5», besøkt november 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nfdi.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.the-guild.eu, besøkt 16. desember 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Herzog Eberhard I. im Bart von Württemberg (1445-1496)». www.stadtlexikon-stuttgart.de. Besøkt 31. januar 2019.

Litteratur

Walter Jens: Eine deutsche Universität. 500 Jahre Tübinger Gelehrtenrepublik, München : Kindler, 1977
Tubingensia: Impulse zur Stadt- und Universitätsgeschichte. Festschrift für Wilfried Setzler zum 65. Geburtstag. Herausgegeben von Sönke Lorenz und Volker [Karl] Schäfer. Ostfildern: Jan Thorbecke Verlag, 2008 (Tübinger Bausteine zur Landesgeschichte).

Kilder

Zeittafel zur Tübinger Universitätsgeschichte

Eksterne lenker

(de) Offisielt nettsted
(en) University of Tübingen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Universität Tübingen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

[wikidata-8afda77d9a1661ce34e62e49884068a391063cba-v2-1] «Statistisches Bundesamt Deutschland - GENESIS-Online». GENESIS-Online (på tysk). Besøkt 8. juni 2023.

[hash-ea588350fd8261fc076cf535538354f6071e8596-2] www.dfn.de, besøkt 23. september 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f7f2fa84d3fc1eaa4625b5727bcf3c0809e5ca93-3] www.hrk.de, besøkt 10. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-80aa43cacdb912477dbc624cf21c6c5d78242401-4] www.adh.de, besøkt 17. juni 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-84e3890a1e5da9eb8a6b2828508534c3620957fb-5] ua.eu, besøkt 16. juli 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6df207c3dc6758ca370c72cea82a4d3c71438186-6] w-online.de, besøkt 23. september 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5d6a883f61e2f5d398c73e23081a63a4afc76e1d-7] sb-alliance.de, besøkt 4. oktober 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d79ce3cc153725c0b6d6dedba078076e0e559854-8] www.dfh-ufa.org, besøkt 27. oktober 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-83baab2c5682835c335698a0a4e939ee54421f51-9] «Our Members / Tier 5», besøkt november 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9138997b256e3fda4bed710a541e5ddcbeffcb21-10] www.nfdi.de^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-896f298a679e245d5eca3e7ebeb1f61715bab457-11] www.the-guild.eu, besøkt 16. desember 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-47247e489795e264316400859fb047e1efb2f9c5-12] web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[13] «Herzog Eberhard I. im Bart von Württemberg (1445-1496)». www.stadtlexikon-stuttgart.de. Besøkt 31. januar 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]