Unionen India
| Unionen India | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
| Grunnlagt | 15. august 1947 | ||||||
| Opphørt | 26. januar 1950 | ||||||
| Hovedstad | New Delhi | ||||||
.png)
Unionen India, noen ganger kjent som Dominionen India, var en uavhengig stat som eksisterte mellom 15. august 1947 og 26. januar 1950.
Da det britiske styret i India tok slutt i 1947, ble det opprettet to dominioner som skulle erstatte det: Unionen India og Dominionen Pakistan. Disse statene ble opprettet gjennom den indiske uavhengighetserklæringen i 1947 og sanksjonert av det britiske parlamentet, og de eksisterte frem til innføringen av konstitusjoner i hvert av landene. I Indias tilfelle skjedde dette 26. januar 1950 da Republikken India ble født.
I dominionfasen forble den britiske monarken som statsoverhode i begge land, og monarken var representert i hver av dem av en generalguvernør. Disse generalguvernørene fikk ikke tittelen «visekonge» som vanen var før uavhengigheten. To generalguvernører hadde embetet i India i denne perioden:
- Louis Mountbatten, 1. jarl Mountbatten av Burma (1947–1948)
- Chakravarti Rajagopalachari (1948–1950)
Jawaharlal Nehru hadde embetet som statsminister (og regjeringssjef) i Unionen India i denne perioden.
Delingen av India
[rediger | rediger kilde]Siden britene gav uavhengighet til sine dominioner i India i midten av august 1947, sluttet de to statene seg til Samveldet av nasjoner. Delingen av India etterlot Punjab og Bengal, to av de største provinsene, delt mellom India og Pakistan. I den første tiden etter uavhengigheten migrerte millioner av mennesker over den nye grensen, og mer enn 100 000 døde i strømmen av voldeligheter. Delingen resulterte i spenninger knyttet til Kashmir som førte til den indisk-pakistanske krig i 1947.