Hopp til innhold

Ulvenes dal: Irak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulvenes dal: Irak
Generell informasjon
SjangerKrig / Action
Utgivelsesår2006
Prod.landTyrkia
Lengde2 t. 2 min.
SpråkTyrkisk
Bak kamera
RegiSerdar Akar
ProdusentRaci Şaşmaz
ManusforfatterRaci Sasmaz
Bahadir Özdener
Soner Yalcin
MusikkGökhan Kırdar
SjeffotografSelahattin Sancakli
KlippKemalettin Osmanli
Foran kamera
MedvirkendeNecati Şaşmaz
Abdikariim Tahliil
Billy zane
Ghassan Massoud
Gary Busey
Diego Serrano
Gürkan Uygun
Bergüzar Korel
Annen informasjon
Budsjett14 millioner USD
Prod.selskapPana Film
Premiere31. januar 2006 (Istanbul)
Eksterne lenker

Ulvenes dal: Irak (originaltittel Kurtlar Vadisi Irak) er en tyrkisk krigs- og actionfilm fra 2006 regissert av Serdar Akar. Filmen er basert på den kjente tyrkiske serien Kurtlar Vadisi (Ulvenes dal) og handler om en tyrkisk spesialteam som drar til Irak under en amerikanske invasjonen av landet.

Filmen ble svært populær i Tyrkia.[1] Den har fått to oppfølgere: Valley of the Wolves: Gladio (2008) og Ulvenes dal: Palestina (2010).

Handlingsreferat

[rediger | rediger kilde]

Filmen åpner med en fiktiv skildring av en virkelig hendelse som skjedde den 4. juli 2003 hvor 11 tyrkiske soldater og 13 sivile blir arrestert av en amerikansk oberst Sam William Marshall (spilt av Billy Zane) i byen Sulaymaniyah i det nordlige Irak. De havner i forvaring, men blir løslatt en stund senere. En tyrkisk offiser, Suleyman Aslan, som var medlem av troppene som var involvert i begivenheten, og begår selvmord kort tid senere. Før han gjør det, skrev han et brev hvor han sier farvel til en venn Polat Alemdar.

Alemdar var en tidligere tyrkisk etterretningsagent som nylig sluttet i jobben sin. Fast bestemt på å hevne sin venns ydmykelse, reiser Alemdar til Irak sammen med flere kollegaer for å finne amerikanerne hvis handlinger førte til Aslans selvmord. Ved et sjekkpunkt dreper Alemdar og hans team tre soldater fra en kurdisk paramilitær tropp kalt Peshmerga. De fester sprengstoff til fundamentet på et hotell, og de krever at oberst Sam William Marshall, kommer dit.

Når Marshall ankommer, krever Polat at han skal gå med en sekk over hodet (slik obersten krevde at tyrkerne måtte gjøre i begynnelsen av filmen) og at han offentlig skal forlate hotellet med den på seg, slik at journalister kan ta fotografier, og gå gjennom den samme fornærmelsen han begikk mot Polats døde venn. Gruppen truer med å sprenge hele hotellet, med mindre Marshall og noen av hans soldater lar seg lede ut av hotellet med hette på hodet. Marshall nekter, og får tak i en gruppe irakiske barn som menneskelige skjold. Alemdar gir seg, og forlater området.

Marshall raider et arabisk bryllup under påskudd av å jakte på "terrorister" men soldatene hans får panikk og åpner ild mot bryllupsgjestene. De overlevende blir arrestert, og tvunget inn i en lufttett container, og sendt til Abu Ghraib-fengslet. På vei til Abu Ghraib klager en amerikansk soldat over at fangene risikerer å bli kvalt inni lastebilen. Noen av soldatene til Marshall skyter deretter mot lastebilen og fangene blir truffet av kulene. Når en soldat truer med å rapportere om hendelsen, blir han umiddelbart skutt. I Abu Ghraib holder en gruppe amerikanske soldater til, med en kvinnelig soldat (en tydelig referanse til Lynndie England og tortur-skandalen ved Abu Ghraib) og de få gjenlevende fangene fra bryllupet blir utsatt for tortur.

En henrettelse av en vestlig journalist, utført av irakiske opprørere, i ferd med å finne sted. Men en lokal sjeik, Abdurrahman Halis Karkuki, som blir respektert av opprørerne, forhindrer dette. Alemdar og hans team forsøker igjen å drepe Marshall, ved å rigge en bombe i et piano (som en gang tilhørte Saddam Hussein) blir levert til Marshall. Men bommen eksploderer for tidlig, og Marshall overlever. Alemdar reiser deretter til en moske for å møte sjeiken. Marshall sporer dem opp, og det oppstår en intens skuddveksling.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Rambo fra den andre siden». morgenbladet.no. 3. mars 2006. Besøkt 24. juni 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata