Ulovlig stridende
 | Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet. |
En ulovlig stridende (engelsk: unlawful combatant) er en aktør som utfører krigshandling eller krigslignende handling i en væpnet konflikt uten å ha status som stridende part i henhold til de internasjonalt anerkjente «krigens regler».[1] Regulære soldater nyter etter folkeretten beskyttelse blant som krigsfanger.[2] Lovlig stridende er medlemmer av de væpnede styrker tilhørende de krigførende parter (som regel stater). Lovlig stridende kan ikke straffeforfølges (for eksempel for drap eller skadeverk) som personer så lenge krigens regler følges. Den enkelte soldat opptrer på vegne av sin stat og er straffefri for lovlige krigshandlinger. Den enkelte soldat vil være lovlig stridende selv om staten fører krig på ulovlige premisser. Det er staten som står ansvarlig for krigshandlingene og soldatene er underlagt militær disiplin som blant annet skal sørge for at krigens regler følges. Andre personer som bruker våpenmakt mot mennesker eller eiendom er å anse som kriminelle.[3][4] En slik aktør kan arresteres og straffeforfølges i henhold til sivilsamfunnets nasjonale straffelovgivning, og kan stilles for en nasjonal domstol. Samtidig vil de internasjonale strafferettslige konvensjoner og menneskerettskonvensjoner fortsatt gjelde.[5]
Begrepet opptrer i amerikansk lovverk, og har vært i bruk i USA siden 1942.[6] Hjemmefrontens styrker (Milorg) under andre verdenskrig var ikke lovlig stridende etter vanlig definisjon blant annet fordi de ikke hadde lett gjenkjennelige uniformer og ikke bare sin våpen åpent. Milorg-mannskapet var etter den tids regler ikke folkerettslig beskyttet som soldater. En senere tilleggsprotokoll til Geneve-konvensjonen lempet på det absolutte kravet om fast kjennetegn (uniform) og synlige våpen utenom operasjoner. Deltakere i spontan motstand mot invasjonsstyrker regnes som lovlig stridende fordi det en invasjon kan skje så raskt at det ikke er tid til mobilisering av befolkningen med militær utrustning og organisering. Spioner og leiesoldater (snevert definert) regnes ikke som lovlig stridende.[4][7][8] Ved å skille ut en gruppe som lovlig stridende (kombattanter) beskyttes sivile. De lovlig stridende er selv lovlig angrepsmål, mens sivile (ikke-stridende) er ikke lovlig angrepsmål og kan ikke bruke våpen.[4] Sivile som griper til våpen er ikke beskyttet og kan angripes.[8]
I forbindelse med krigene i Afghanistan (fra 2001) og Irak (fra 2003) tok USA en del fanger som ble klassifisert som unlawful combatants og dermed ikke underlagt Geneve-konvensjonene. En del fanger på ble internert på Guantanamo-leiren. President George Bush bestemte i januar 2002 at fanger fra kamper mot al-Qaida eller Taliban var å anse som ulovlig stridende noe som hadde konsekvenser blant annet for i hvilken grad de kunne forhøres. USAs tolkning av folkeretten på dette punktet er omstridt og har vært kritisert som en omgåelse av konvensjonen.[9][10][11] USAs høyesterett bestemt i 2006 at ulovlig stridende er beskyttet av konvensjonens forbud mot tortur.[12]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ West Point-professoren anklaget akademikere som var kritiske til krigen mot terror for forræderi – så viste det seg at han selv var en notorisk løgnhals
- ^ Solis, Gary (2007). «Targeted Killing and the Law of Armed Conflict». Naval War College Review. 2. 60: 127–146. ISSN 0028-1484. Besøkt 20. oktober 2024.
- ^ Blomdal, Odd (1974). Krigens rett. Oslo: Forsvarets sanitet.
- ^ a b c Dahl, Arne Willy (2008). Håndbok i militær folkerett. Oslo: Cappelen akademisk forl. ISBN 9788202268282.
- ^ ICRC official statement: The relevance of IHL in the context of terrorism Arkivert 29. november 2006 hos Wayback Machine., 21. juli 2005
- ^ Ex Parte Quirin -n1- (Nos. 1-7CERTIORARI TO THE UNITED STATES COURT OF APPEALS FOR THE DISTRICT OF COLUMBIA) or Ex Parte Quirin Arkivert 23. februar 2006 hos Wayback Machine. or EX PARTE QUIRIN Arkivert 19. desember 2005 hos Wayback Machine.
- ^ Dahl, Arne Willy (1994). Krigens folkerett - eksempler fra historien. [Oslo]: Generaladvokatembetet.
- ^ a b Warberg, Erik Normann (2006). Folkerettslige forhold ved bruk av leverandører i internasjonale operasjoner. Kjeller: FFI. ISBN 8246410148.
- ^ Ottosen, Rune (2009). VG, Saddam og vi. Kristiansand: IJ-forl. ISBN 9788271473365.
- ^ Gourevitch, Philip (2009). Stående ordre. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205383197.
- ^ Folk og forsvars sikkerhetspolitiske leksikon. Oslo: Folk og forsvar. 2014. ISBN 9788292104224.
- ^ Hausken, Liv (2014). Fra terror til overvåking. Oslo: Vidarforl. ISBN 9788279902331.