Ubuntu (ideologi)
Ubuntu er et etisk, humanistisk livssyn som legger vekt på fellesskap og menneskers forbindelser og forhold til hverandre. Ordet har opprinnelse i det bantiske språket i Sør-Afrika, og tenkemåten blir sett på som en tradisjonelt afrikansk livsfilosofi. Ubuntu kan blant annet forklares som «godhet, medfølelse og vilje til å tilgi urett».
Betydning
[rediger | rediger kilde]Det er mange mulige oversettelser på norsk for ubuntu, deriblant
- «medmenneskelighet overfor sine neste»
- «Jeg er fordi vi alle er»
- «Jeg er hva jeg er, på grunn av hva vi alle er»
- «En person blir menneskelig gjennom andre personer»
- «En person er en person på grunn av andre personer»
En definisjon er «troen på et bånd som er universelt og knytter all menneskelighet sammen.»[1]
Et forsøk på en lengre definisjon ble gjort av erkebiskop Desmond Tutu i 1999: «En person med Ubuntu er åpen og tilgjengelig mot andre, anerkjenner andre, føler seg ikke truet av at andre blir bemidlet og har det bra, for han eller hun har en korrekt selvbekreftelse som kommer fra å vite at han eller hun hører hjemme i en større helhet og blir nedtrykt når andre blir ydmyket eller nedtrykt, når andre blir torturert eller holdt tilbake.»
Louw 1998 foreslår at konseptet ubuntu definerer enkeltmennesket i lys av deres mange forhold til andre, og legger vekt på viktigheten av ubuntu som en religiøs idé. Han slår fast at mens zulu-uttrykket umuntu ngumuntu ngabantu («en person er en person gjennom (andre) personer») ikke trenger å ha noen religiøse bibetydninger i lys av et vestlig samfunn, i afrikansk lys betyr det at en førsteperson med en menneskekjærlig fremtreden er en forfaders respekt eller ærbødighet verdig. De som opprettholder prinsippet om ubuntu gjennom deres liv; vil i døden; oppnå en forening med de som fortsatt lever.
Nelson Mandela forklarer Ubuntu slik:«Om en reisende gjennom vårt land stoppet ved en landsby, ville han ikke måtte spørre etter mat eller vann. Med en gang når han stopper, ville folket gi ham mat og underholde ham. Det er en side av ubuntu, men ubuntu har mange sider. Ubuntu betyr ikke at folk ikke burde tenke på seg selv. Spørsmålet er derfor: Vil du handle for at samfunnet rundt deg skal kunne forbedres?»
Forandring i Sør-Afrika
[rediger | rediger kilde]Ubuntu blir sett på som en av det grunnleggende prinsippene i den nye republikken Sør-Afrika, og kobles med idéen om en afrikansk renessanse. I den politiske sfæren blir konseptet ubuntu brukt for å legge vekt på nødvendigheten av å forenes eller enighet i avgjørelser, så vel som nødvendigheten av en passende humanitær etikk for å informere om disse beslutningene.
Konseptet ubuntu blir illustrert i filmen «In My Country», om Sannhets- og forsoningskommisjonen, med Samuel L. Jackson og Juliette Binoche.
Rwanda
[rediger | rediger kilde]I Kinyarwanda, morsmålet i Rwanda, betyr ubuntu, blant annet «menneskelig generøsitet» så vel som menneskelighet (som over). Som ellers i Afrika, blir ubuntu sett på som måten å leve på for alle mennesker, å gi fritt, og gjensidig hjelpe hverandre.
Bredere bruk
[rediger | rediger kilde]«Ubuntu», Linux-distribusjonen, et operativsystem for datamaskiner, er inspirert av idéene og begrunnes med at det bringer «ånden i ubuntu til programvareverdenen.»[2][3] Tidligere president Bill Clinton brukte begrepet under en (2006) Labour Party konferanse i Storbritannia (og senere i Grieghallen i Bergen i Norge 22. mai 2007[4]) for å forklare hvorfor samhold er viktig.[5] Ubuntu er også den grunnlegende filosofien til Ubuntu Education Fund, en NGO som jobber med foreldreløse og sårbare barn i Port Elizabeth i Sør-Afrika.[6]
Ubuntu er også de norske håndballherrenes "kamprop".[trenger referanse]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Our heritage: a view of the future? Arkivert 29. juni 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Ubuntu: Linux for Human Beings
- ^ Ubuntu: Code of Conduct
- ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1633396.ece
- ^ Coughlan, Sean (28. september 2006). «All you need is ubuntu». BBC News Magazine. BBC. Besøkt 29. september 2006.
- ^ Ubuntu Education Fund http://www.ubuntufund.org Arkivert 28. september 2017 hos Wayback Machine.
Videre lesning
[rediger | rediger kilde]- Ubuntu – African Philosophy
- A definition of ubuntu
- Abstract of an article about the relation between ubuntu and the law by Y. Mokgoro
- Tutu, Desmond (1999). No Future Without Forgiveness. Image. ISBN 0-385-49690-7.
- Louw, Dirk J. 1998. "Ubuntu: An African Assessment of the Religious Other". Twentieth World Congress of Philosophy.
- Ubuntu A brief discussion including an expanded description by Desmond Tutu
- All you need is ubuntu
- Web video of Nelson Mandela explaining the concept of Ubuntu
- Ramose, Mogobe B. (2003) 'The philosophy of ubuntu and ubuntu as a philosophy', in P.H. Coetzee & A.P.J. Roux (eds.) The African Philosophy Reader (2nd ed.) New York/London: Routledge, 230-238.
- Samkange, S. & Samkange, T.M. (1980) Hunhuism or Ubuntuism: A Zimbabwe indigenous political philosophy. Salisbury [Harare]: Graham Publishing.
- Ambrose, David. (2006) 'Your Life Manual: Practical Steps to Genuine Happiness': Revolution Mind Publishing, 37-40.
- Forster, Dion. (2006) Self validating consciousness in strong artificial intelligence: An African theological contribution. Pretoria: Doctoral Dissertation, University of South Africa / UNISA, an extensive and detailed discussion of ubuntu in chapters 5-6. Dion Forster
- Forster, Dion. (2006) * Identity in relationship: The ethics of ubuntu as an answer to the impasse of individual consciousness (Paper presented at the South African science and religion Forum – Published in the book The impact of knowledge systems on human development in Africa. du Toit, CW (ed), Pretoria, Research institute for Religion and Theology (University of South Africa) 2007:245-289). Pretoria: UNISA. Dion Forster
- Matshe, Getrude. Born On The Continent – Ubuntu. (self-published)
- HUNHUISM OR UBUNTUISM: A ZIMBABWE INDIGENOUS POLITICAL PHILOSOPHY. BY Stanlake J. W. T. Samkange AND S. SAMKANGE. 106PP. GRAHAM PUBLISHING, HARARE, 1980. ISBN 0-86921-015-7. PAPERBACK