Ubåttjenesten
| Ubåttjenesten | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
_participates_in_NATO_exercise_Odin-One.jpg) | |||
| Land | Norge | ||
| Etablert | 1909 | ||
| Overordnet enhet | Marinen | ||
| Våpengren | Sjøforsvaret | ||
| Hovedkvarter | Haakonsvern orlogsstasjon | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | Undervannsstrid | ||
| Konflikter | andre verdenskrig, Active Endeavour | ||
Ubåttjenesten, også kalt ubåtvåpenet og undervannsbåtvåpenet, er en del av Sjøforsvaret.
Sjøforsvaret har per 2024 seks undervannsbåter av Ula-klassen. Ubåtene gjør det mulig for Sjøforsvaret å operere i hele det maritime domenet. Fartøyene kan operere skjult under vannoverflaten over lengre tid og er vanskelige å oppdage. Dette gjør ubåtene til Sjøforsvarets mest avskrekkende kampsystem, sett fra potensielle fienders ståsted.[1]
Undervannsbåtkapasitet etter 2020
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Type 212CD
Dagens seks Ula-klasse-ubåter ble innfaset i perioden 1989–1992, og fartøyene er konstruert for en levetid på 30 år. I februar 2014 vedtok regjeringen å kjøpe nye ubåter, fremfor å forlenge levetiden til Ula-klassen.[2]
Forsvarets logistikkorganisasjon gjennomførte i perioden 2012–2013 en markedsundersøkelse opp mot aktuelle verft; DCNS (Frankrike), Fincantieri (Italia), Navantia (Spania), ThyssenKrupp Marine Systems (Tyskland). Kockums (Sverige) og Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME-Sør-Korea).[3]
I februar 2017 meldte regjeringen at Tyskland er valgt som strategisk samarbeidspartner for nye ubåter.[4] Type 212CD er basert på det tyske 212-designet som allerede er i tjeneste både i Italia og Tyskland. Samarbeid med Tyskland inkluderer i tillegg industrielt samarbeid med norske selskaper. Til sammen skal Norge kjøpe fire nye ubåter.[5]
Planen var å få på plass en felles kontrakt for nye ubåter i 2020. Dette muliggjør en innfasing av nye ubåter fra 2025 og frem mot 2028, noe som igjen bidrar til at Norge kan opprettholde en kontinuerlig ubåtkapasitet når Ula-klassen fases ut.[6]
De nye ubåtene skal ha sin hovedbase på Haakonsvern Orlogsstasjon, med fremskutt base i Ramsund orlogsstasjon.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Forsvarsdepartementet (17. januar 2018). «Hvorfor trenger Norge nye ubåter?». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 6. mai 2018.
- ^ Forsvarsdepartementet (2. desember 2014). «Fremtidens ubåtkapasitet». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 6. mai 2018.
- ^ Forsvarsdepartementet (6. januar 2017). «Status prosjekt nye ubåter». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 6. mai 2018.
- ^ Bentzrød, Sveinung Berg (3. februar 2017). «Forsvaret kjøper nye ubåter fra Tyskland». Aftenposten. Besøkt 6. mai 2018.
- ^ Kroken, Eirik Tufteland (3. februar 2017). «Dette er Norges nye ubåter». VG (på norsk). Besøkt 6. mai 2018.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. april 2017. Besøkt 17. april 2017.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. august 2020. Besøkt 11. februar 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Forsvaret.no – Ula-klassen Arkivert 18. april 2017 hos Wayback Machine.
- Forsvarsmateriells prosjektside Arkivert 18. april 2017 hos Wayback Machine.