Tysdalsvatnet
| Tysdalsvatnet | |||
|---|---|---|---|
 Tysdalsvatnet med Reinaknuten i bakgrunnen | |||
| Land | Norge | ||
| Areal | 3,78 km²[1] | ||
| Reguleringshøyde | 40–38,2 moh. [1] | ||
| Magasinvolum | 6,5 mill. m³[1] | ||
| Lengde | 6,7 km | ||
| Bredde | 0,4–0,8 km | ||
| Nedbørfelt | 43,63 km²[2] | ||
| Tilløp | Spjotåna | ||
| Utløp | Bleiåna | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 333741 6552903 | ||
 Tysdalsvatnet 59°05′12″N 6°06′55″Ø | |||
Tysdalsvatnet er en innsjø i kommunene Strand og Hjelmeland i Rogaland. Innsjøen ligger 40-38,2 meter over havet, og er en del av Tauelva. Den er en fjordsjø.
Riksvei 13 på strekningen mellom Tau til Hjelmeland går nordsida av innsjøen. Tidligere gikk riksveien på hele strekningen langs innsjøen, i dagen. I dag følger riksveien den nye Svotunnelen. Gamle Riksvei 13 er avstengt med bom, men det er fortsatt mulig for gående og syklende å ferdes her.
I østenden av innsjøen ligger gården Tysdal og campingplassen Tysdal Camping. Ved Tysdalsvatnets vestende ligger gården Vatne. Her finner en også Wathne feriesenter.
På sørsida av innsjøen ligger den karakteristiske fjelltoppen Reinaknuten. Åpningen mellom Reinaknuten og Lauvåsen, en fjelltopp på den andre siden av innsjøen, kalles på folkemunne for Bjørheimskjeften. Bjørheimskjeften er fra gammelt et innseilingsmerke for sjøfolk som var langt til havs og som skulle til Stavanger.
Tysdalsvatnet har fisk, deriblant ferskvannsørret, røye og ål. Tidligere undersøkelser har vist at innsjøen er «overbefolket» med fisk og det er småfisken som dominerer, selv om det også er innslag av større fisk.[3]
Det er etablert et småkraftverk ved Bleiåna ved utløpet av Tysdalsvatnet, dette eies av Norsk Grønnkraft.[trenger referanse]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 31. mai 2015
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 31. mai 2015
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015. Besøkt 18. mars 2015.