Tyrkisk fuglespråk
Tyrkisk fuglespråk | |||
---|---|---|---|
Türkçe kuş dili | |||
Region | Giresun-provinsen | ||
Antall brukere | ca. 10 000 | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | tr |
Tyrkisk fuglespråk (tyrkisk: kuş dili; også ıslık dili («plystrespråk»), ışıklık og ıklık [1]) er et plystrespråk som hovedsakelig benyttes i Çanakçı-distriktet i Giresun-provinsen i det nordøstlige Tyrkia.[2] Språket er en variasjon av tyrkisk, hvor ord i talespråket kommuniseres ved hjelp av høye plystrelyder og -melodier som skapes med fingre, tunge, tenner, lepper og kinn.[1] Hensikten er å skulle kunne kommunisere enkle beskjeder over lengre avstander, opp mot fem kilometer[3], i det svært ulendte terrenget i De pontiske fjellene.[2][1][4] Plystrespråket benyttes av rundt 10 000 mennesker (2017), og anses som truet. Det ble i 2017 innskrevet på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturav med akutt behov for beskyttelse.[2][5]
Det tyrkiske fuglespråket har en ukjent opprinnelse, men det har vært i bruk i minst 400 år.[6] Inntil rundt 1970 var språket i utstrakt bruk i områder i provinsene Trabzon, Rize, Ordu, Artvin og Bayburt, men senere har det enten forsvunnet helt fra områder eller det har blitt redusert til et fåtall ord som snakkes av gjetere.[7] Moderne teknologi, i hovedsak mobiltelefoner, har gjort språket overflødig ved at befolkningen i fjellområdene fant en mer effektiv måte å kommunisere på ved å ringe istedenfor å plystre.[8]
I moderene tid assosieres det tyrkiske fuglespråket med landsbyen Kuşköy (som bokstavelig betyr «fuglelandsbyen») i den nordlige delen av Giresun-provinsen, hvor det siden 1997 har blitt arrangert en årlig festival for fuglespråket og den lokale kulturen.[9] Festivalen har plystreoppvisninger, og en konkurranse blant de beste plystrerne hvor beskjeder formidles gjennom dalen foran et jurypanel.[10] På den lokale skolen i Kuşköy tilbys det opplæring i språket.[9][6]
I tyrkisk fuglespråk brukes de samme ordene og den samme grammatiske strukturen som i tyrkisk. Tyrkiske setninger deles inn i stavelser, og endelser som ge, ga, gi eller gu blir lagt til. For eksempel uttrykkes ordet merhaba («hallo») som me-ge-ra-be-ga-ba.[3][11] Den høye frekvensen, som kan nå et maksimum på 4 000 Hz, gjør at tyrkisk fuglespråk skiller seg ut blant andre plystrespråk som benytter seg av de samme teknikkene.[12]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c (tr) Det tyrkiske kultur- og turistmedepartementet. Işılık dili (arkivert som vist 7. august 2017).
- ^ a b c (en) BBC 6. desember 2017. Turkey's whistled 'bird language…. Besøkt 15. september 2024.
- ^ a b (tr) Bilim ve gelecek 14. november 2014, Türkçe ıslık dilleri beynin her iki tarafını da uyarıyor. Besøkt 15. september 2024.
- ^ Naphirisa Kordor Tariang. Tug of Words (Bluerose Publishers, 2021). Side 22.
- ^ (en) UNESCOs hjemmeside. Whistled language. Besøkt 15. september 2024.
- ^ a b (tr) Anadolu Ajansı 2. januar 2014, Karadeniz'de "kuş diline" sertifika. Besøkt 15. september 2024.
- ^ (en) Hurriyet Daily News 6. desember 2017, UN moves to protect whistled ‘bird language’ in…. Besøkt 15. september 2024.
- ^ (en) The New York Times 30. mai 2019, …Keeping a Language of Whistles Alive. Besøkt 15. september 2024.
- ^ a b (en) Nevsedoma 14. desember 2023, …why people in a village have been communicating by whistling for several centuries. Besøkt 15. september 2024.
- ^ (en) Eurasianet 13. juli 2012, Village Preserves “Bird Language” in a Cell-Phone World. Besøkt 15. september 2024.
- ^ (tr) Sonhaber 16. januar 2024, Kuş dili nasıl öğrenilir? Kuş dili öğrenmek zor mu?…. Besøkt 15. september 2024.
- ^ (en) Fethiye Times 13. mars 2024, Kuş dili – the whistle language of the Black Sea. Besøkt 15. september 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en)(fr) Whistled language på UNESCOs hjemmeside
- (en) Comparative Analysis of Early Studies on Turkish Whistle Language and a Case Study on Test Conditions. Scientific Research (august 2018)