Tropering

Tropering (av gresk tropos: figur) er en praksis som ble utviklet innenfor gregoriansk sang. En yrope betød et tillegg til den liturgiske sang, enten i form av tekst eller melodi. Innenfor troperingskunsten fant ssngere og komponister i tiden rom for improvisasjon og skaperevne. Tropering ble mest benyttet til festhøytidene, jul og påske.

Den mest liketil form for tropering var et nydiktet teksttillegg i en melisme, der man før ikkje hadde hatt annet enn en vokal å synge på. Særskilt lange melismer i kyrie eller halleluja-sang kunne behandles slik. I sanger utan melismer ble nye melodilinjer lagt til, slik at sangen ble lengre.

Troperinger i alleluiaen ble oftest kalt sekvenser. Fra disse utviklet det seg et helt sett nye hymner i høymiddelalderen.

Virkning

Fra den utvidede troperingsteknikken sprang det frem et helt liturgisk drama, som tok utgangspunkt i at tropene skiftet i spørsmål og svar. Dette skjedde alt på 900-tallet. Utover i middelalderen vokste kirkespillet frem av denne praksisen. Med tiden rev spillet seg helt løs fra den faste liturgien og ble en selvstendig sjanger, med forskjellige bibelhistoriske emner.