Troms militære sykehus
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Mange vurderinger («lavt», «betydelig», «ingen tvil» og mange ganger «viktig») som vi trenger kilder for, pluss at det hadde vært greit med kilder for diverse faktaopplysninger også. |
Troms militære sykehus (TMS) tidligere: Brigadesykehuset i Nord-Norge er et lite lokalsykehus i Indre Troms. Sykehuset er Norges eneste militære sykehus. Det er Forsvarets sanitet som er sykehuseier, og sykehussjef er oberstløytnant Reidar Storvik. Det var etter andre verdenskrig også et militærsykehus ved Florida sykehus i Bergen (nonnesykehus).
Historie
[rediger | rediger kilde]TMS ble etablert på Bardufoss i 1954 i forbindelse med opprettelsen av Brigaden i Nord-Norge (BrigN), som ble etablert med sin hovedtyngde i Indre Troms. Fra 1. august 2002 ble TMS etter omstilling i Forsvaret overført fra BrigN til Troms garnison, men har beholdt sitt nåværende navn siden opprettelsen. Sykehuset fikk nytt permanent bygg på Setermoen i 1955 og hadde egen overlege frem til slutten av 1990. Fra 1998 inngikk Forsvaret samarbeid med daværende Universitetssykehuset i Tromsø (nåværende Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)) om spesialisthelsetilbud på TMS. I mars 2007 ble interkommunal legevakt etablert på TMS for kommunene Bardu, Lavangen, Salangen og Målselv. Stortinget besluttet nedleggelse TMS i 2014.
Dagens virksomhet
[rediger | rediger kilde]
- Kirurgisk poliklinikk/dagkirurgi
- Røntgen
- Laboratorium
- Analysevirksomhet for Forsvaret
- Ambulerende spesialistavdeling: Hud, øye, gynekologi, lunge, øre/nese/hals
- Fysioterapi
- Garnisonens tannklinikk
- Garnisonens sykestue med flere legekontor
- Øyeblikkelig hjelp (Forsvaret)
- Driftsavdeling
- Administrasjon
Kompetanse og fagmiljø
[rediger | rediger kilde]Totalt utføres ca. 7 000 pasientkonsultasjoner per år; i tillegg kommer ca. 6 000 pasienter til røntgen. Forsvarets personell har førsteprioritet. Ved sykehuset finnes et betydelig fagmiljø som også tilfører Forsvaret kompetanse på sykehusdrift og tilfører kompetanse til personell som skal delta i militæroperativ virksomhet – ikke minst relatert til personell som skal delta i operasjoner i utlandet. TMS utgjør et viktig fagmiljø innen sanitet/helse i et kjerneområde for landoperativ virksomhet og i sivil-militært samarbeid. Militære mannskaper som sokner til sykehuset har lavt tjenestefravær. TMS har en betydelig kontakt med det sivile helsevesen og utfører de aller fleste oppgavene for sivile pasienter. Dette samarbeidet er også viktig fordi det sivile helsevesen er Forsvarets eneste styrkeprodusent av medisinsk fagpersonell, ettersom Forsvaret selv ikke er utdanningsinstitusjon for autorisert helsepersonell (med unntak av lærlingordningen i ambulansefaget). TMS' fagmiljø utgjør en meget viktig del av kompetansebygging som den operative sanitetstjenesten i militæroperative virksomheter i utlandet trenger – både i forkant og under militære operasjoner. Samtidig vil også dette fagmiljøet forsterkes ytterligere når det nye feltsykehuset etableres i tilknytning til bygget. Det innebærer at det helsepersonellet som skal ut i krevende tjeneste i utlandet, får sin opplæring ved det mobile sykehuset / TMS, gjennom blant annet behandling av «ordinære» pasienter som ellers ville stått i helsekøen.
Imidlertid er det ingen tvil om at det bygget som rommer TMS, har nådd aldersgrensen.
Bygningene
[rediger | rediger kilde]
Sykehuset fikk permanent nybygg oppført på Setermoen i 1955. I 1982 ble bygget fra 1955 renovert og i 1993 påbygget for også å huse garnisonens sykestue og tannklinikk. Bygget fra 1955/1993 fremstår i dag som lite tilpasset dagens krav. TMS har omtrent 50 % av den plassen det er behov for, og er også noe plaget med dårlig ventilasjon og fukt. I 2002 flyttet TMS' administrasjon ut av hovedbygget og inn i en brakkerigg på andre siden av gårdsplassen for å frigjøre plass. Fra høsten 2008 ble et av de nye, modulbaserte (konteiner-) feltsykehusene til Forsvarets sanitet knyttes til TMS, noe som hadde en kostnadsramme på 15 millioner. Dette er den nye generasjons feltsykehus og viktig i ledd av utdanning av fagpersonell og militært sanitetspersonell til militære operasjoner. Det arbeides opp mot Helse- og omsorgsdepartementet fra Forsvaret, omkringliggende kommuner og UNNs side for å få klarsignal til et forprosjekt for bygging av nytt sykehus. Et nytt sykehus vil være viktig for å rekruttere fagpersonell i regionen og for rekruttering til militærmedisin.