Trolløye
a=anode, k=katode, g=styregitter, b=lysvinkelkontroll
Et såkalt trolløye er et spesielt radiorør fra elektronikken og var i bruk før transistoren kom. Trolløyet er en undergruppe av indikatorrør.
I et trolløye er en synlig anode belagt med et grønt-fluoriserende belegg som lyser opp når det treffes av elektroner. Spesielle elektroder er utformet slik at den lysende flaten kan varieres i størrelse som funksjon av en påtrykt likespenning.
Trolløyet ble hovedsakelig brukt i radiomottakere for indikasjon av en radiosenders styrke og var til hjelp ved fininnstilling av stasjonen. Trolløyer ble også brukt som utstyringsinsdikator i båndopptakere og som nullindikator i målebroer.
Oftest har trolløyene en innebygget triode i tillegg til selve indikatordelen. Den gjorde røret mere fleksibelt i bruk. Ofte var trioden en del av AGC-signalet (Automatic Gain Control) i radiomottakere, et likespenningssignal for automatisk forsterkningskontroll, som samtidig var inngangsspenning til indikatordelen. På grunn av AGC-virkningen forandres ikke lyden mye ved finavstemming av senderen, slik var den optiske indikasjonen fra trolløyet mere nøyaktig enn hørselen.
De første var runde og forandret lysvinkelen (derav navnet); de senere hadde linjære bånd. Noen hadde dobbel, koblet, indikasjon (der den ene delen var fylt fortsatte den andre) for å øke indikasjonsområdet og noen hadde doble systemer, for eksempel for stereo.
Indikatorrør har bokstaven M i europeisk navngivning for rør (Se avsnittet om nomenklatur). EM34 er en rund indikator, EM84 har to symmetriske bånd.
Senere ble trolløyet erstattet av et dreiespoleinstrument eller en LED-kjede og i moderne mottakere er funksjonen blitt noenlunde overflødig.
Lysstyrken fra et trolløye er utsatt for slitasje, den blir svakere med årene når røret brukes.
Noen trolløyer er blitt dyre samleobjekter mens de mest moderne ennå er i produksjon. Et lysende EM34 er nesten ubetalelig.