Tritonussubstitusjon

En tritonussubstitusjon er en form for reharmonisering i avansert jazz, men finnes også i andre populærmusikalske genre som filmmusikk eller rock.

Musikkteoretisk definisjon

I sin grunnidé er en tritonussubstitusjon en erstatning av én akkord med en annen som ligger tre heltoner fra den første. Intervallet mellom tonene til den gamle og den nye akkorden er kjent som forstørret kvart eller tritonus.
En annen definisjon som imidlertid kommer ut på det samme, er at en akkord kan erstatte en annen når begge akkorder har den samme tritonus til felles.
En spesialform for tritonussubstitusjon oppstår når det i en ♭9 akkord tas bort tersen, og kvinten senkes med en halvtone. I dette tilfelle oppstår det en ny treklang som ligger et tritonus intervall fra den opprinnelige akkordens grunntone.

Beskrivelse og eksempler

Septimakkorder

Som regel er det en firklang eller septimakkord som blir tritonussubstituert. Denne septimakkorden er gjerne en ledeakkord til neste akkord. I det følgende eksemplet leder G⁷ til målakkorden C eller Cm.

Dm7

G7

C eller Cm

Tonene som leder fra en G⁷ til en C, er h (til tonen c i en C eller Cm akkord) og f (til tonen e i en C akkord eller tonen e♭ i en Cm akkord). Erstattes G⁷ akkorden med en D♭⁷, vil man oppdage at disse to akkordene har de to ledende toner som fellestoner. (H i G⁷ akkorden er enharmonisk til c♭ i D♭⁷ akkorden). En D♭⁷ akkord har derfor en like ledende effekt som en G⁷ akkord.

Med definisjon nr. 2 som grunnlag kan man si at de ledende toner i begge akkorder danner en tritonus h – f. Begge akkorder kan derfor brukes som erstatning for hverandre.

Nonakkorder

En nonakkord kan tritonussubstitueres ved erstatning av grunntonen. Det følgende eksemplet er bare ett av mange. Her brukes det en Cm⁷ som målakkord.

Dm7

G♯ 9

Cm7

blir da til

Dm7

D♭13

Cm7

G^♯9 akkorden og D♭¹³ akkorden har fellestonene h og f samt a♯ (i G^♯9) resp. h♭ (i D♭¹³). H og f leder til hhv. c og e♭ i Cm⁷ akkorden. A♯ i G^♯9 resp. h♭ i D♭¹³ er igjen fellestone med målakkorden Cm⁷.

Tritonussubstitusjon med felles grunntone

Dette er en spesialform for tritonussubstitusjon for en ♭9 akkord, dvs. en Dur treklang med tilføyd liten septim og senket non. En A^♭9 f.eks. består av tonene a - c♯ - e - g - h^♭. Erstatter man kvinten e med en e♭ ved samtidig å sløyfe tersen c♯, oppstår det en E♭/A, dvs. en E♭ akkord med a som basstone. Akkordens opprinnelige grunntone a og den nye grunntonen e♭ ligger en tritonus fra hverandre.

Litteratur

• DeVeaux, Scott (1997): The Birth of Bebop – A Social and Musical History. Berkeley, CA: University of California Press
• Giørtz, Ole Henrik (2006): Noter og andre nøtter – En brukerveiledning i pop- og jazzharmonikk. Oslo: Musikk-Husets Forlag a/s
• Knutsen, Harald (2001): Sirenene – Om jazz og ledelse. Kristiansand S: Høyskoleforlaget
• LaVerne, Andy (2005): Handbook of Chord Substitutions. Bedford Hills, NY: Ekay Music Inc.

Eksterne lenker

• Tritonussubstituering besøkt 24/4-10
• Eksempler, akkordskjemaer inkl. tritonussubstitusjon besøkt 24/4-10
• Tritonuserstatningens hemmeligheter besøkt 25/4-10
• (de) Tritonuserstatning besøkt 24/4-10
• (en) Tritonus og tritonussubstitusjon besøkt 24/4-10

Autoritetsdata