Hopp til innhold

Tredjekultursbarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tredjekultursbarn (engelsk: Third culture kid) er et begrep som brukes om personer som vokste opp i andre land enn sitt opprinnelsesland i hele eller deler av oppveksten, vanligvis på grunn av foreldrenes arbeid. Mange er barn av bistandsarbeidere, diplomater, misjonærer, helsearbeidere, forsvarsansatte, næringslivsansatte, journalister og akademikere. Tredjekultursbarn beveger seg mellom kulturer før de har hatt mulighet til å fullt ut utvikle sin personlige og kulturelle identitet.

Begrepets opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

Begrepet ble introdusert av antropologen og sosiologen Ruth Hill Useem (1915–2003) i 1950-årene[1] og har etterhvert blitt et eget forskningsområde, særlig i USA. Useem et al. (1963) beskrev erfaringen som tredjekultursbarn som knyttet til særegne normer for mellommenneskelig atferd, arbeidsrelaterte normer, livsstil og kommunikasjon, og beskrev dette som en tredje kultur som er felles for alle tredjekultursbarn.[2]

Begrepet har i senere år kommet under noe kritikk og til dels blitt erstattet med andre og mer inkluderende begreper og beskrivelser som «globale nomader», «globalt mobile unge» og «barn med internasjonale oppvekstforhold».[3][1]

Boktittel

[rediger | rediger kilde]

I 2019 ble essaysamlingen Third culture kids utgitt på norsk av Gyldendal forlag.[4] Boken inneholder bidrag fra en lang rekke norske samfunnsdebattanter og kulturarbeidere, mange av dem med familiebakgrunn fra land utenfor Norge. Blant bidragsyterne er Jonis Josef, Leo Ajkic, Kamzy Gunaratnam, Marta Tveit, Iselin Shumba, Faten Mahdi Al-Hussaini og Zeshan Shakar.[4][5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Third Culture Kids: Citizens of everywhere and nowhere». www.bbc.com (på engelsk). 18. november 2016. Besøkt 19. desember 2024. «These are Third Culture Kids (or TCKs), a term coined by US sociologist Ruth Hill Useem in the 1950s, for children who spend their formative years in places that are not their parents’ homeland. Globalisation has made TCKs more common.» 
  2. ^ Useem, J.; Useem, R.; Donoghue, J. (1963). «Men in the middle of the third culture: The roles of American and non-western people in cross-cultural administration». Human Organization. 22 (3): 169–179. doi:10.17730/humo.22.3.5470n44338kk6733. 
  3. ^ Salole, Lill. «Tredjekultursbarn». Store norske leksikon. Besøkt 16. desember 2024. 
  4. ^ a b «Third culture kids». www.gyldendal.no. Besøkt 19. desember 2024. «Third Culture Kids handler om å vokse opp mellom kulturer. I denne antologien deler 30 mennesker sine historier, bekjennelser, kunstuttrykk og kloke ord som til sammen skaper et portrett av et flerkulturelt Norge. Prosjektet er initiert og ledet?av Aon Raza Naqvi.?» 
  5. ^ Mathai, Shana Fevang (10. mai 2019). «Barna fra den tredje kulturen». NRK. Besøkt 19. desember 2024. ««Third Culture Kids» er et kompakt lite arsenal av personlige historier fra tredjekultursbarna. Denne boka trenger du å lese.» 
Autoritetsdata