Hopp til innhold

Transceiver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En moderne HF-Transceiver med frekvensanalysator og digital signalprosessor (DSP)

Transceiver er en enhet med både sender og mottaker, og som deler en felles (elektronisk) krets eller boks. Dersom ingen deler av kretsen er felles for sender- og mottakerfunksjonene, vil enheten ikke være en transceiver.

Radioteknologi

[rediger | rediger kilde]

Før var det ganske vanlig å ha radiosendere og radiomottakere som separate enheter. Radioamatører kan bygge sitt eget utstyr og det er enklere å bygge en enkel enhet som bare utfører én av funksjonene; sende eller motta. Omtrent alle moderne radioamatørstasjoner er nå transceivere, men det er også et marked for rene radiomottakere, hovedsakelig for kortbølgelytting. Eksempler på transceiverer privatradioer og maritime VHF-radioer.

På en kablet telefon (fasttelefon) vil selve telefonapparatet inneholde en sender og en mottaker for lyd. En mobiltelefon er en rransceiver i ordets rette forstand, både for lyd og radiosignaler.

En trådløs telefon har en transceiver for både lyd og radiosignaler i selve håndsettet. Lyd registreres i mikrofonen og blir sendt videre som radiosignaler til basestasjonen. Håndsettet tar også imot radiosignaler fra basestasjonen og gjør disse om til lydsignaler som blir sendt ut gjennom høyttaleren. Basestasjonen har normalt bare en transceiver for radiosignaler.

Et modem er også en transceiver, men vanligvis bruker man det mer spesifikke begrepet «modem».