Trần-dynastiet
.jpg)
Trần-dynastiet (hán việt: 陳朝; Trần Triều; vietnamesisk: Nhà Trần) var et keiserdynasti i Vietnams historie som styrte Vietnam, da kjent som Đại Việt, fra 1225 til 1400. Riket sto imot tre mongolske invasjoner i det trettende århundret, og under de to siste invasjonene ble Trần-dynastiets styrker kommandert av Trần Hưng Đạo, som har blitt særlig kjent for seieren i det tredje slaget på Bạch Đằng. Rikets hovedstad var Thăng Long (i dagens Hà Nội) fram til 1397 og deretter Thanh Hóa.
Trần-dynastiet ble opprettet på månekalendernes første dag i den tolvte måned i 1225, da Trần Cảnh overtok tronen fra Lý-dynastiets siste hersker, Lý Chiêu Hoàng, etter at hans onkel Trần Thủ Độ, Trần-klanens leder, hadde fått Trần Cảnh, den senere Trần Thái Tông, til å gifte seg med keiserinneregenten Lý Chiêu Hoàng, Lý-klanens siste keiser og den eneste kvinnelige keiserinneregenten i landets historie. Trần Thủ Độ beholdt den egentlige makten som regent fram til han døde i 1264. Trần-dynastiet gjennomførte en maktsentralisering slik at skatteinndrivelse og utskrivning til militærtjeneste kunne effektiviseres. De første Trần-keiserne abdiserte frivillig til fordel for sine sønner, og den pensjonerte keiseren fungerte da som rådgiver for sin sønn.
Etter de mongolske invasjonene i 1257, 1285 og 1287 gikk Đại Việt med på å betale skatt til og anerkjenne overherredømmet til Yuán-dynastiet for å unngå fremtidige konflikter. Etter de tre invasjonene opplevde riket en lengre fredsperiode under Trần Anh Tông, Trần Minh Tông og Trần Hiến Tông, og ekspanderte sørover på bekostning av Champariket.
Under styret til Trần Dụ Tông på midten av 1300-tallet ble riket svekket av oversvømmelse, tørke og sykdommer og mislykkede militære felttog mot Lan Xang og Champa. Dette førte til at Champa vokste seg sterkere, og under kong Po Binasuor (Chế Bồng Nga på vietnamesisk) hadde de midlertidig militær framgang, og plyndret Thăng Long i 1371 og 1378.
Trần-familiens styre ble avbrutt en kort periode fra den tjuefemte dagen i den femte måneden 1369, da Dương Nhật Lễ overtok makten, til Trần Nghệ Tông gjenopprettet Trần-dynastiets styre den tiende måneden i 1370. Nhật Lễs styre markerte begynnelsen på en periode med kaotiske hendelser ved keiserhoffet som kom til å føre til dynastiets fall.
Dynastiet hadde styrt i tilnærmet 175 år da det ble styrtet på månekalendernes tjueåttende dag i den andre måned i 1400, da den fem år gamle keiseren Trần Thiếu Đế ble tvunget til å abdisere til fordel for sin morfar Hồ Quý Ly, som grunnla det kortvarige Hồ-dynastiet. Sju år senere ble landet okkupert av Míng-dynastiets Kina i omtrent tjue år før opprørslederen Lê Lợi beseiret kineserne og opprettet Lê-dynastiet.
De første Trần-keiserne var buddhister, og buddhismen ble regnet for å være rikets statsreligion, men konfucianismen fikk etter hvert sitt mer innflytelse, og daoismen var også representert. Trần-litteraturen ble regnet som overlegen den tidligere Lý-litteraturen både i kvalitet og kvantitet. For første gang ble litteratur skrevet på vietnamesisk, skrevet med chữ nôm (hanzi), og det første vietnamesiskspråklige diktet ble skrevet av embedsmannen og offiseren Hàn Thuyên i 1282. Tidligere hadde all litteratur blitt skrevet på klassisk kinesisk. Flere Trần-keisere var også dyktige diktere, som Trần Minh Tông og Trần Nhân Tông. Sammen med Lý-dynastiet regnes Trần-dynastiet som en gullalder for vietnamesisk musikk og teaterkultur. Selv om teatret lenge ble sett ned på, fikk det en voldsom utvikling mot slutten av dynastiets styre. Et eksaminasjonsystem ble opprettet basert på det kinesiske, og den første av totalt fjorden eksaminasjoner ble holdt i 1232, den siste i 1347.
Keisere
[rediger | rediger kilde]| Nhà Trần | Tidslinje over Trần-dynastiets herskere |
|---|---|
 | |
| Tempelnavn | Æranavn | Personlig navn | Livsløp | Regjeringsperiode | Posthumt navn | Tempel |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Thái Tông | Kiến Trung (1226-1232) Thiên Ứng Chính Bình (1232-1251) Nguyên Phong (1251-1258) |
Trần Cảnh | 1218–1277 | 1226–1258 | Nguyên Hiếu Hoàng đế | Chiêu Lăng |
| Thánh Tông | Thiệu Long (1258-1272) Bảo Phù (1273-1278) |
Trần Hoảng | 1240–1291 | 1258–1278 | Tuyên Hiếu Hoàng Đế | Dụ Lăng |
| Nhân Tông | Thiệu Bảo (1278-1285) Trùng Hưng (1285-1293) |
Trần Khâm | 1258–1308 | 1278–1293 | Duệ Hiếu Hoàng Đế | Đức Lăng |
| Anh Tông | Hưng Long | Trần Thuyên | 1276–1320 | 1293–1314 | Nhân Hiếu Hoàng Đế | Thái Lăng |
| Minh Tông | Đại Khánh (1314-1323) Khai Thái (1324-1329) |
Trần Mạnh | 1300–1357 | 1314–1329 | Văn Triết Hoàng Đế | Mục Lăng |
| Hiến Tông | Khai Hựu | Trần Vượng | 1319–1341 | 1329–1341 | ? | Xương An Lăng |
| Dụ Tông | Thiệu Phong (1341-1357) Đại Trị (1358-1369) |
Trần Hạo | 1336-1369 | 1341-1369 | ? | Phụ Lăng |
| Hôn Đức Công | Đại Định | Dương Nhật Lễ | ?-1370 | 1369-1370 | tiếm ngôi | bị giết |
| Nghệ Tông | Thiệu Khánh | Trần Phủ | 1321-1394 | 1370-1372 | Anh Triết Hoàng Đế | Nguyên Lăng |
| Duệ Tông | Long Khánh | Trần Kính | 1337-1377 | 1373-1377 | ? | Hy Lăng |
| Phế Đế | Xương Phù | Trần Hiện | 1361-1388 | 1377-1388 | phế làm Linh Đức Vương | An Bài Sơn |
| Thuận Tông | Quang Thái | Trần Ngung | 1378-1399 | 1388-1398 | ép nhường ngôi và ép chết | Yên Sinh Lăng |
| Thiếu Đế | Kiến Tân | Trần An | 1396-? | 1398-1400 | bị Hồ Quý Ly cướp ngôi phế làm Bảo Ninh Đại Vương |
? |