TrønderEnergi
| TrønderEnergi | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 980417824 | ||
| Bransje | Strømforsyningsindustri | ||
| Etablert | 8. februar 1999[1] | ||
| Eier(e) | |||
| Datterselskap | TrønderEnergi Kraft | ||
| Eierandel i | Tensio Aneo | ||
| Hovedkontor | Trondheim (gate: Klæbuveien) | ||
| Land | Norge | ||
| Adresse | Klæbuveien 118, 7031 Trondheim | ||
| Styreleder | Odd Inge Mjøen (2021) | ||
| Adm.dir. | Ståle Gjersvold (1. januar 2012) | ||
| Antall ansatte | 280 (2021) | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (no) | ||
TrønderEnergi er et energikonsern i Trøndelag.
Selskapet TrønderEnergi AS er hovedaksjonær i TrønderEnergi Kraft AS, som [2]produserer vannkraft og er operatør for egne og andres vannkraftanlegg.
Produksjonssentralen ligger på Berkåk. Hovedkontoret er Energibygget på Lerkendal.[3] TrønderEnergi eies av 19 kommuner i Trøndelag og KLP.[4] Før Aneo ble utskilt i 2022 var TrønderEnergi også operatør og eier av vindkraftanlegg, bl.a. selskapet Fosen Vind.
Historikk
[rediger | rediger kilde]TrønderEnergi ble stiftet i 1950[5], da som Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk. Selskapet byttet navn første gang i 1970, til Sør-Trøndelag Kraftselskap. Svartelva var det første vannkraftanlegget som sto ferdig i 1959.[5]
Andre gang selskapet skiftet navn var i 1997, til dagens TrønderEnergi. Dette som følge av fusjoner og oppkjøp av kommunale everk på 80-tallet. Den første kommersielle vindmølla, «Astrid», ble montert i 1986. Selskapet ble omdannet til et konsern i 1998, med to datterselskaper: TrønderEnergi Kraft AS og TrønderEnergi Nett AS. Selskapet fusjonerte med Melhus Energi i 2001 og kjøpte Trondheim Energi Nett AS i 2010. I 2012 kom Malvik E-verk, og i 2013 Tydal E-verk inn i konsernet, og i 2016 fulgte Selbu Energiverk.[6] Kvikne og Rennebu Kraftlag kom inn i 2017,[7] og i 2018 kjøpte TrønderEnergi 49,9 % av aksjene i Oppdal Everk.[8] Selskapet åpnet Skomakerfjellet vindpark i 2016.[9]
I 2021 kjøpte TrønderEnergi og Stadtwerke München ut Statkraft fra Norges nest største vindkraftverk, Roan vindpark i Åfjord.[10] To svenske vindparker ble kjøpt fra Grimsås Vindkraft AB og Brännliden Vind AB i januar 2023.[11]
I 2022 opprettet TrønderEnergi og fondet HitecVision selskapet Aneo innen fornybar energi. Aneo ble fisjonert ut fra TrønderEnergi. Alle vindkraftverk i Trønderenergis portefølje, 19 % av eierandelene i vannkraftverkene og 250 ansatte fulgte med i fisjonen.[12][13]
Eierstruktur
[rediger | rediger kilde]Konsernet eies av:[4]
- Frøya kommune 2,49 %
- Heim kommune 5,79 %
- Hitra kommune 2,69 %
- Holtålen kommune 1,34 %
- Indre Fosen kommune 8,00 %
- KLP 12,39 %
- Malvik kommune 2,69 %
- Melhus kommune 13,34 %
- Midtre Gauldal kommune 3,17 %
- Oppdal kommune 3,95 %
- Orkland kommune 16,94 %
- Osen kommune 0,92 %
- Rennebu kommune 0,07 %
- Selbu kommune 1,43 %
- Skaun kommune 2,20 %
- Trondheim kommune 9,13 %
- Tydal kommune 0,16 %
- Ørland kommune 7,69 %
- Åfjord kommune 4,79 %
- TrønderEnergi AS 0,54 %
Overtakelser/oppkjøp
[rediger | rediger kilde]- Meldal kommunale kraftforsyning (1980-årene)
- Melhus Energi AS (2001)
- Trondheim Energi Nett AS (2010)
- Malvik Everk (2012)
- Tydal Everk (2012)
- Selbu Everk (2016)
- Kvikne og Rennebu Kraftlag (2017)
- Oppdal Everk (49,9 %) (2018)
- Grimsås og Brännliden vindparker i Sverige (2023)
Kraftverk
[rediger | rediger kilde]Utbyggingsår i parentes[14]
- Eidsfossen kraftverk (1921)
- Håen kraftverk (1966)
- Lofoss kraftverk (1914)
- Mørre kraftverk (1977)
- Nunelva kraftverk (1950)
- Sama kraftverk (1979)
- Simsfossen kraftverk (1921)
- Skjærlivatn kraftverk (1993)
- Sokna kraftverk (1964)
- Svartelva kraftverk (1959)
- Søa kraftverk (1967)
- Vik kraftverk (1952)
I tillegg er TrønderEnergi deleier i Driva kraftverk (75%), Kraftverkene i Orkla (35%) Usma kraftverk (80 %).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret, w2.brreg.no, besøkt 10. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «TrønderEnergi Kraft AS - Trondheim - Roller». www.proff.no (på norsk). Besøkt 8. januar 2025.
- ^ «Vi har flyttet vårt hovedkontor til Lerkendal». tronderenergi.no. 15. oktober 2012. Besøkt 27. april 2022.
- ^ a b «Eiere». tronderenergi.no. Arkivert fra originalen 25. april 2022. Besøkt 27. april 2022.
- ^ a b «Operatorship». tronderenergi.no. Arkivert fra originalen 26. mai 2022. Besøkt 27. april 2022. «TrønderEnergi was etablished in 1950 and the first hydro power plant, Svartelva, was ready in 1959.»
- ^ «Velkommen til TrønderEnergi, Selbu!». tronderenergi.no. 6. desember 2016. Arkivert fra originalen 8. august 2019. Besøkt 25. september 2018.
- ^ «Pressemelding: TrønderEnergi blir større». tronderenergi.no. 22. juni 2017. Besøkt 27. april 2022. «Kvikne og Rennebu Kraftlag overdrar virksomhet til TrønderEnergi»
- ^ «Pressemelding: Oppdal kommune: Selger 49,9% av Oppdal e-verk til TrønderEnergi». tronderenergi.no. 26. april 2018. Besøkt 27. april 2022.
- ^ «Skomakerfjellet vindkraftverk». TrønderEnergi. Arkivert fra originalen 28. januar 2021. Besøkt 27. april 2022.
- ^ «Pressemelding: TrønderEnergi og HitecVision etablerer nytt nordisk fornybarselskap». tronderenergi.no. 16. mars 2022. Besøkt 27. april 2022.
- ^ Aune, Håkon (24. januar 2023). «Gjør milliardinvestering i svensk vindkraft». MN24. Besøkt 30. januar 2023. «Fornybarselskapet Aneo kjøper to vindparker i Sverige med produksjonskapasitet tilsvarende energiforbruket til omtrent 18 000 svenske husstander. Kjøpesummen er på rundt én milliard kroner.»
- ^ «TrønderEnergi og HitecVision danner grønt selskap». e24.no. 16. mars 2022. Besøkt 21. mars 2023.
- ^ Pressemelding 22.06.2022. «Grønt lys for Aneo». www.aneo.com. Arkivert fra originalen 21. mars 2023. Besøkt 21. mars 2023.
- ^ «Kraftverk». tronderenergi.no. Arkivert fra originalen 25. april 2022. Besøkt 27. april 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
