Tornedalinger
.svg)
Tornedalinger er en nasjonal minoritet i Sverige, hovedsakelig bosatt i Tornedalen.[1]
Før riksgrensen mellom Sverige og Finland ble trukket gjennom Torne og Muonioälven i 1809, var Tornedalen et flerspråklig og flerkulturelt område der finsk og samisk var de dominerende språkene. Finsk og en relativt ensartet kultur dominerte imidlertid i nedre del av Torneelvedalen.[2][3]
Tornedalsfinsk, også omtalt som meänkieli, er språket tornedalingene snakket.
Tornedalingen ble en av Sveriges offisielt anerkjente nasjonale minoriteter i 1999 da Riksdagen vedtok regjeringens lovforslag om Nasjonale minoriteter i Sverige og dermed ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
Tornedals mattradisjon bygger i stor grad på samisk og vestfinsk kultur. Folk spiser gjerne tørket reinkjøtt, kjøtt og fisk stekes og kokes. Tidligere var det vanlig å ha blodretter som blodpølse, blodpalt og blodpannekake. Kokte nypoteter med fersk løk og smeltet smør, dyppet i en kopp, regnes som en delikatesse etter midtsommer. Kaffeost i kaffen eller som dessert med molter er vanlig.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «tornedalingar - Uppslagsverk - NE.se». www.ne.se. Besøkt 9. januar 2025.
- ^ Nyheter, S. V. T. (18. april 2024). «Vilka är kvänerna, tornedalingarna och lantalaiset?». SVT Nyheter (på svensk). Besøkt 9. januar 2025.
- ^ «Tornedalsk historia». Minoritet.se (på svensk). Besøkt 9. januar 2025.
- ^ «Tornedalingar i Sverige - Forum för levande historia». www.levandehistoria.se. Besøkt 9. januar 2025.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bente Imerslund - Kvener, skogfinner, tornedalinger, karelere, vepsere og ingermanlandsfinner. Orkana forlag 2021 ISBN 9788281044555