Torkel Tomasson
| Torkel Tomasson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. apr. 1881[1] | ||
| Død | 7. des. 1940 (59 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Nasjonalitet | Sverige[2] | ||
Torkel Tomasson (født 10. april 1881 på Satsfjäll i Anundsjö socken, Örnsköldsvik, død 7. desember 1940) var en svensk samisk politiker, redaktør og jurist.[3][4][5] Han deltok under etableringen av Lapparnas Centralförbund i 1904, deltok under det norsk-svenske Samemøtet i Trondheim 1917 og det svenske samemøtet i Östersund i 1918; han startet tidsskriftet Samefolket i 1918. Han var redaktør der til sin død.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Foreldrene Tomas Nilsson og Lisa Torkelsdotter var reineiere i Vilhelmina södra lappby.
Torkel Tomasson begynte sin skolegang ved Svenska missionssällskapets skole i Gafsele da han var 11 år gammel. To år senere begynte han å arbeide i reindriften, og fortsatte med det til han ble 25.[6] Høsten 1904 gikk han noen måneder på Tornedalens folkhögskola i Matarengi. I 1906 flyttet han til Stockholm for å gå på gymnasiet. Han avla studenteksamen 1912, og studerte 1913–15 ved Uppsala universitet til en «kansliexamen» i juridiske fag. I desember 1922 ble han ansatt ved länsstyrelsen i Falun.[7]
Samepolitisk arbeid
[rediger | rediger kilde]Sommeren 1904 deltok han i en gruppe samer, sammen med Elsa Laula Renberg, som dro til Stockholm for å legge fram samiske interesser. Under besøket der ble Lapparnas Centralförbund stiftet, og Tomasson ble sekretær. Samme høst begynte han å utgi Lapparnes egen tidning, som ble nedlagt etter bare fem nummer. Centralförbundet fikk et kort liv, og hadde ingen aktvititet etter årsmøtet i 1905.[8]
Under de svenske samenes første landsmøte i Östersund i februar 1918 var Tomasson blant de den ledende aktørene.[9] På møtet ble det enighet om å danne ny, landsdekkende organisasjon for samene. Etter landsmøtet samlet han inn penger til å etablere et nytt tidsskrift: Samefolkets egen tidning.[8]
I den første utgaven av bladet lanserte han ordet same som erstatning for det svenske ordet lapp. Han skrev: «'Same, pl. sameh', är det folk, som svenskarna kallat och kalla lapp, lappar. Folket självt kallar sig dock 'same, pl. sameh'.» Han ønsket å avskaffe ordet lapp fordi det var forbundet med mange negative assosiasjoner. Ordet same ville derimot bety større stolthet over samenes egen historie og selvforståelse.[8]
Tomasson var opptatt av samiske tradisjoner og kultur. I 1917 intervjuet han 26 gamle samer fra Vilhelmina, Tärnaby, Sorsele, Härjedalen og Jämtland. Opptegnelsene inneholder et stort tilfang av sagn, fortellinger og kulturhistorie, og er unikt ved at det er samlet inn av en som selv var same.[7] Opptegnelsene ble utgitt i bokform i 1988.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ sijtijarnge.no, besøkt 12. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI dbqsv0qx1zfdnx4, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Torkel Lisans Tomasson Arkivert 13. januar 2017 hos Wayback Machine.; Sørsamiske slekter; sijtijarnge.no
- ^ Kulturkämpande tidningsman; samer.se
- ^ Birger Ekerlid «Torkel Tomasson – energisk redaktör och idog kämpe». Samefolket, nr 1, 2018
- ^ Helge Dahlstedt om Torkel Tomasson (1965); bloggen SouthSaamiHistory
- ^ a b Mebius, Hans (2008). Vaajese: Torkel Tomasson traditionsbärare och forskare (på swe). Östersund: Jengel i samarbete med Gaaltije. ISBN 978-91-88672-46-9.
- ^ a b c Lantto, Patrik (2000). Tiden börjar på nytt: en analys av samernas etnopolitiska mobilisering i Sverige 1900–1950. Umeå: Institutionen för nordiska språk. ISBN 91-88466-41-8.
- ^ Svenska lapparnas landsmöte : i Östersund den 5-9 februari 1918 (på swe). Uppsala. 1918.
- ^ Tomasson, Torkel (1988). Några sägner, seder och bruk upptecknade efter lapparna i Åsele- och Lycksele lappmark samt Herjedalen sommaren 1917 (på sørsamisk). Uppsala: Dialekt- och folkminnesarkivet. ISBN 91-85540-38-2.