Torgeir Sulheim
| Torgeir Sulheim | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. juli 1840 | ||
| Død | 17. juli 1925 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, fjellfører | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Torgeir Sulheim (1840–1925)[1] var en norsk bonde og fjellfører. Han slektet opprinnelig fra Nedre Sulheim (Nigard) i Lom, gården hadde sommerbeiter ved Spiterstulen.[1] Gården var utgangspunkt for turer i Hurrungane. Sulheim var en av de ledende fjellførerne på slutten av 1800-tallet. Han trappet ned virksomheten før 1900 da han var i 50-årene.[2] Sulheim bygget den første Hytta på Bandet i 1890.[3] Fylkesaatane hadde rute til Skjolden fra 1868 med kai på Eide der Sulheim var ekspeditør.[4]
Han overtok i 1863 Eide gård (på Skjolden i Luster kommune) som faren hadde kjøpt. Eide var et av de største brukene i Luster og hadde på det meste 26 husmannsplasser. Moren solgte i Nedre Sulheim til Rolv Andvord i 1862 og hele familien flyttet til Luster.[1] Torgeir Sulheim var sentral i tindebestigning i Jotunheimen, og var med på flere førstebestigninger.
Sulheim førte 15 år gammel, i 1855, en gruppe turister på Galdhøpiggen, og dette ble dermed 2. bestigning av Norges høyeste fjell. Faren Steinar Sulheim (1815-1856), hadde 5 år tidligere vært med på 1. bestigningen. Begge gangene var toppen helt dekket av snø og is.[1][3][5] På denne tiden var fotturisme til fjells lite utviklet i Norge. Steinar Sulheim var blant de første som muligheten for turisme i fjelldistriktene. Steinar overtok Spiterstulen i 1836 og han var den første som drev med tamrein i Jotunheimen. Han satte opp et tilbygg på setra for å huse reisende og jegere. Professor B.M. Keilhau og noen studenter forsøkte å bestige Galdhøpiggen fra Spiterstulen og nådde Keilhaus topp.[6][3]
Torgeir ble etterhvert god venn med den engelske fjellpioneren William Cecil Slingsby. I 1880 gikk de to på ski over Keisarpasset i Vest-Jotunheimen, turen i 1880 med Slingsby regnes som første vinterturen i Jotunheimen. Sulheim var med på turer med Margaret S. Green, Slingsby, Carl Hall, Fredrik Arentz og Therese Bertheau.[1][7] Sulheim, Fredrik Christian Arentz og Bertheau gjorde i 1899 førstebestigning av Austrå Holåtind (Tussetind) og Vestraste Hestbrepigg.[8]
I 1888 ble Sulheim den første bestyrer på Skogadalsbøen turisthytte som han drev til 1906.[1] Han oppførte i 1890 den første ‘’Hytta på bandet’’, men den blåste ned samme året, og en ny steinhytte sto ferdig i 1894, som utgjør dagens hytte på Skagastølsbandet. Det var mange kjente folk og fjellfolk som fikk ly på gården til Torgeir, deriblant Henrik Ibsen da han gikk over Sognefjellet i 1862, og han førte dermed opp en hotellbygningen på gården sin i 1896. Denne bygningen står idag også, og har blitt brukt som kafé og overnatting av dagens eier av Eide gård.
Carl Hall ga Sulheim og Matias Soggemoen grunnleggende opplæring i fjellklatring. Han stilte blant annet med hest til å kløve Halls utstyr på turer i Jotunheimen. I årene 1885-1887 var Sulheim engasjert av Hall til førstebestigninger av Vetle Skagastølstinden, Sentraltinden, og Store og Vetle Midtmaradalstinden.[1][2]
I 1925 døde Torgeir Sulheim, og niesen Anna Rebni overtok gården.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g Jotunheimen. Oslo: Dreyer. 2016. ISBN 9788282651417.
- ^ a b Johnsen, Ben (1991). Jotunheimens stortopper. Oslo: Norsk tindeklub. ISBN 8299231701.
- ^ a b c Lustrafjell. [Høyheimsvik, Stein Næss]: Luster turlag. 1994. ISBN 8275600022.
- ^ Starheim, Ottar (2009). Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. [Oslo]: NRK aktivum. ISBN 9788281783287.
- ^ Møller, Arvid (1994). Galdhøpiggen. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202141338.
- ^ Norsk fjelleksikon. Arendal: Den norske turistforening. 2009. ISBN 9788291495477.
- ^ Slagstad, Rune (2018). Da fjellet ble dannet. Oslo: Dreyer. ISBN 9788282654371.
- ^ Therese Bertheau. Oslo: Fri flyt. 2016. ISBN 9788293090489.