Tore Sandberg
| Tore Sandberg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Sandberg i 2006 | |||
| Født | 23. apr. 1944[1][2] (80 år)Asker (Akershus)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, reporter, TV-programleder, nyhetsanker, privatetterforsker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Rettssikkerhetsprisen (2011) John I. Alvheims ærespris (2007) Amnestyprisen (2006) Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister (2006) Zola-prisen (2005) | ||
Tore Sandberg (født 1944) er en norsk journalist, sakprosaforfatter og privatetterforsker med bakgrunn fra NRK og TVNorge. Han er særlig kjent for sin innsats i flere justismordsaker.[3]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han begynte som journalist i Dagsnytt radio i 1968. I 1974 gikk han over til Dagsrevyen der han arbeidet frem til 1982. Han startet da sammen med sin kone; Kristin, firmaet Tore Sandberg A/S, som produserte informasjonsvideoer og arrangerte kurs for privat og offentlig virksomhet.[4] I perioden 1990-1991 lagde firmaet TV-programmet I søkelyset sammen med Oslo politikammer som ble sendt på TVNorge.
Mens Sandberg arbeidet med TV-programmet ble han kontaktet av Sten Ekroth, som hadde skrevet en bok om det han mente var et fatalt justismord mot Per Liland (Liland-saken). Tore Sandberg trodde ikke på Ekroth og hans bok og ville dokumentere at han tok feil. Dermed var Sandberg i gang med Liland-saken. Per Liland ble med hjelp av Tore Sandberg og andre frikjent for drap i 1994. Dermed var et av de største justismord avdekket i norsk historie.[4] Etter Liland-saken vedtok Stortinget at det skulle nedsettes et eget granskingsutvalg som skulle utrede hva som gikk galt i denne saken. Granskningsutvalget konkluderte med at:
«Liland-saken neppe var blitt gjenopptatt hvis det ikke var for det arbeidet som de private etterforskerne Ekroth og Sandberg hadde bidratt med»
Etter Liland-saken ble Sandberg engasjert av ukebladet Se og Hør for å arbeide som privatetterforsker. Formålet var at han skulle hjelpe personer som hadde følt seg maktesløse mot det norske rettsvesenet. Det var i forbindelse med dette at Sandberg i 1998 engasjerte seg i saken til Fritz Moen som ble dømt for drapene på Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. Moen hadde sonet over 18 år i fengsel for de drapene. Høyesterett tok til følge begjæringen om at Sigrid Heggheim-saken skulle opp til ny behandling. Moen ble frikjent for dette drapet i 2004. I 2006 ble Moen (etter sin død) frikjent for begge drapene med hjelp av Tore Sandberg og John Christian Elden.[5] Saken er kjent som Moen-saken.
23. oktober 2008 ble det kjent at Tore Sandberg har medvirket til at nok en sak der en psykisk utviklingshemmet som ble dømt for mord, blir tatt opp til ny behandling etter avgjørelse i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Dette gjaldt Åge Vidar Fjell fra Skien, som i 1990 ble dømt til sju års fengsel og ti års sikring for drapet på en nabo i den såkalte Fjell-saken.
I 2009 la han fram deler av en bevismengde som han mente kastet nytt lys over Orderud-saken, deriblant et angivelig kulehull i boligen som ikke tidligere var oppdaget, vitner som ikke tidligere var avhørt, og en ny teori om at det var Anne Orderud Paust som var målet. Sandberg opplyste at han på grunnlag av disse bevisene forberedte en ny sak for gjenopptakelseskommisjonen. Aktoratet i Orderud-saken mente derimot at dette ikke var nok til å få opp saken på nytt.
Hans liv som privatetterforsker ble skildret i dokumentarfilmen Sannhetsjegeren, som ble vist på Kosmorama i 2009.[5]
Sandberg ble tildelt Zola-prisen for 2005. I 2006 ble han tildelt Amnestyprisen, Kultur- og kirkedepartementets menneskerettspris og Olav Selvaags minnepris. I 2007 mottok han John I. Alvheims ærespris. I 2008 ble han tildelt Sankt Hallvard-prisen.
Bokutgivelser
[rediger | rediger kilde]- «Overgrepet – Justismordene på Fritz Moen», 13.11.2007, Tore Sandberg. ISBN 9788204136749
- «Narrespill», 2002, Tore Sandberg. ISBN 9788299651707
- «Øksedrapene i Lille Helvete», 1992, Scanbok. ISBN 8259011263
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b NRK.no, www.nrk.no, utgitt 12. februar 2007, besøkt 2. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bernhus, Rune (10. mai 2018). «Fakta om Tore Sandberg». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 2. november 2024.
- ^ a b Hasselberg, Per Kristian Johansen (12. februar 2007). «Tore Sandberg». NRK. Besøkt 2. november 2024.
- ^ a b Wedø, Mari (9. mars 2009). «Slik ble Fritz Moen frikjent». NRK. Besøkt 2. november 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Intervju i magasinet «Etterlyst» (arkivert versjon fra 2008)