Torbjørnsbu gruver
.jpg)
.JPG)
Torbjørnsbu gruver er en nedlagt jerngruve ved Langsævannet i Arendal og en del av det såkalte Arendalsfeltet. Torbjørnsbu gruve er det største dagbruddet i Arendalsfeltet. Gruven ligger på grunn som tilhørte Torbjørnsbu gård. Denne gården var lenge distriktets viktigste gruvegård; herfra ble gruvene som hørte til Fritzøe jernverk i Larvik administrert.
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1574 fikk lensherre Erik Munk tillatelse av kong Frederik II til å opprette ei jernhytte i Nedenes len. Tidligere ble det laget jern av myrmalm, men nå startet så smått utnyttelsen av de svære forekomstene av jernmalm i distriktet. Barbu jernverk startet opp. Verket lå i Barbudalen, ved elva fra Langsævannet, og det ble opprettet gruver ganske nær smeltehytta, både i Steinsås og Torbjørnsbu. Dette er den første kjente jernverksdrift i Aust-Agder, og også det første eksemplet på gruvedrift.
Omkring 1660 ble verket nedlagt – visstnok på grunn av ujevn vannføring i Barbuelva, og deler av det ble flyttet til Båseland i Holt. Verket ble flyttet enda en gang og ble da hetende Næs Verk. Gruvedriften fortsatte imidlertid i området ved Langsæ gård, og malm fra gruvene her ble fraktet til jernverk også i fjernere områder enn Nedenes. Blant annet gikk det malm fra Solborg gruver til Bærums Verk, og på slutten av 1600-tallet fikk Fritzøe Verk i Larvik hånd om noen av de beste gruvene i distriktet.
I tillegg til Næs Verk var både Egelands jernverk i Gjerstad, Frolands verk og Moss Jernverk avhengige av malm fra Arendalsdistriktet.
Rundt 1860–1870 ble de fleste norsk jernverk nedlagt, og gruvedriften avtok markert. Men Næs fortsatte masovnsproduksjon helt fram til 1909, og overtok en del av gruvene fra andre verk. Ved gruvene på Klodeborg og Bråstad var det drift fram til 1975, som ble det endelige punktum for 400 års jerngruvehistorie i Aust-Agder.
Langsæ gård og Aust-Agder kulturhistoriske senter ligger midt i dette første norske jerngruvemiljøet. I gangavstand fra AAks ligger både Steinsås gruve og de godt bevarte Torbjørnsbu gruver. Der ble store deler av malmen brutt ved hjelp av fyrsetting, en teknikk som gir gruvegangene en lett gjenkjennelig profil.
Kunst
[rediger | rediger kilde]Bomuldsfabriken Kunsthall (som ligger inntil gruvene) ble tildelt bevilling av Arendal kommune og økonomiske midler av Norsk kulturråd til utvikling av nytt uteområde ved Torbjørnsbu gruver i 2011. Kunsthallen ønsker å tilrettelegge for bruk av gruveområdet til kunstprosjekter. Første kunstprosjekt er en gangvei gjennom gruvene. Denne er skissert av Sami Rintala, Dagur Eggertsson og Vibeke Jenssen ved Rintala Eggertsson Arkitekter.[1][2]