Tor Stenersen
| Tor Greiner Stenersen | |||
|---|---|---|---|
 Foto fra Våre falne | |||
| Født | 29. oktober 1917 Oslo | ||
| Død | 2. april 1944 (26 år) Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kompani Linge | ||
| Utmerkelser | Krigskorset | ||
| Tjenestetid | 1940–1944 | ||
| Enhet | Kompani Linge | ||
| Kommandoer | Oslogjengen | ||
Tor Greiner Stenersen (1917–1944) var en norsk motstandsmann og løytnant i Kompani Linge.
Av utdannelse hadde Stenersen middelskole og teknisk skole. Han var med i krigen i Finland i 1940 og deltok senere i kampene i Norge. Han dro så til Storbritannia og kom med i Kompani Linge.
Kompani Linge
[rediger | rediger kilde]Stenersen fikk trening som spesialagent av Special Operations Executive (SOE) i Kompani Linge i England.
I operasjonsordre til «Chaffinch» hadde man foreslått følgende rekkefølge på instruksjonskursene: 1 – Sikkerhet (2 timer), 2 – Våpen (de enkleste først) (9 timer), 3 – Ubevæpnet nærkamp (2 timer + praksis), 4 – Eksplosiver (15 timer), 5 – Ødeleggelse av stridsvogner og armerte kjøretøy (2 timer), 6 – Geriljataktikk (2 timer).[1]
Operasjoner i Norge
[rediger | rediger kilde]
Stenersen deltok i Måløyraidet i romjula 1941, da Martin Linge falt.
Sammen med Martin Olsen ledet Stenersen «Operasjon Chaffinch» og «Operasjon Goldfinch». Stenersen hoppet i fallskjerm på Skrim den 17. november 1943 kl. 0200 med de første flybårne våpenlaster til Milorg distrikt 15 i Vestfold. Hans oppdrag under oppholdet i Oslo-traktene var blant annet å motta dropp av utstyr fra Storbritannia, og å trene norske hjemmefrontfolk, deriblant i sabotasje, våpenbruk og nærkamp.
Likvideringer
[rediger | rediger kilde]Stenersen gjennomgikk som SOE-agent ved Kompani Linge, trening i likvidering.[2] Det var Hjemmefrontens sentralledelse (ledet av Jens Chr. Hauge) som bidro med lister over hvem som skulle likvideres. Som regel var disse lister klarert med Storbritannia. I rapporter til Storbritannia oppgir Stenersen at Sentralledelsen presset ham hardt til å prioritere disse aksjonene, da de ønsket at de skulle gjennomføres av folk fra Storbritannia. Metoden skulle være «den stille», og likene måtte forsvinne sporløst.[2]
Stenersen benyttet, som dokumentert i egne rapporter til SOE, gjerne gift, i form av væsker som ble sprøytet i ofre, blandet i mat eller drikke, eller gitt i pilleform.[2] Fra SOE-rapportene kommer det frem at Stenersen selv ønsket å gå hardere til verks, blant annet ved å benytte sprengstoff, hvilket ble avslått av Sentralledelsen, da man ikke ønsket represalier.[2]
Sammen med Martin Olsen likviderte Stenersen 8. desember 1943 Elsa Kristoffersen.[2] Hun ble kidnappet hjemme hos sin mor, som deretter ble oppringt og fortalt at datteren skulle smugles til Sverige. Etter å ha avhørt henne i dekkleiligheten i Drammensveien 117B, kjørte gruppen utover mot Sandvika. Ved Nesøya ble Kristoffersen slått i bakhodet med en totensläger, men slaget var ikke hardt nok til at hun ble bevisstløs.[2] Hun ble deretter skutt med pistol i tinningen, og kastet utfor broen til Nesøya. Liket ble funnet av politiet dagen etter på isen under broen.
Død
[rediger | rediger kilde]Stenersen døde under eller etter forsøk på flukt fra fengsling under okkupasjonsmakten.[2]
Stenersen ble bisatt 12. juni 1945 med sangene «Norge mitt Norge», «Deilig er jorden», og «Gud signe vårt dyre fedreland».
Heder
[rediger | rediger kilde]Stenersen mottok Krigskorset med sverd og Krigsmedaljen.
Utmerkelser
|
Se også
[rediger | rediger kilde]- Hans Helmer Ager Ryen, en annen Linge-trent likvidatør.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Instruksjonskursene på Typografhytta ved Kikut.
- ^ a b c d e f g Ulateig, Egil: Med rett til å drepe, Tiden forlag, 1996, ISBN 8210041657
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein (1948): Kompani Linge – Gyldendal
- Ulateig, Egil: Med rett til å drepe Tiden forlag, 1996, ISBN 8210041657
- Kjell Sørhus: Milorg D13 i kamp, Orion forlag, 2007, ISBN 9788245808391
- Jan Christensen: Oslogjengen – Europas beste sabotørgruppe, 2005, Orion forlag, ISBN 9788245807141
- Våre falne 1939–1945; utgitt av Den norske stat 1949–51