Tolvtonemusikk
Tolvtonemusikk[1] eller dodekafoni (gresk dodeka, «tolv» + -foni, «lyd, stemme»)[2] er en musikkretning som ble grunnlagt av Arnold Schönberg på begynnelsen av 1900-tallet og er en del av den såkalte atonale musikken. Den ble videre utviklet av Schönbergs elever, i første rekke Alban Berg og Anton Webern i det som ble kalt den andre wienerskole.
Tolvtonemusikken er i sin natur egentlig ikke en egen retning eller stil, som eksempelvis ekspresjonismen, men heller en musikalsk teknikk, tolvtoneteknikken.[3] Grunnlaget i denne teknikken er sekvensen eller toneraden, som er en serie av toner hvor alle den kromatiske skalaens tolv toner inngår en gang. I den mest ortodokse tolvtonemusikken bygges deretter resten av stykket, harmonier og melodier, opp med ulike transformeringer av denne sekvensen som byggesteiner.
Da tolvtonemusikken første gang ble introdusert for publikum, fikk den svært tilbakeholden reaksjon, og de første utøvere fikk mye kritikk. Men etter hvert møtte denne musikkretningen større forståelse, og tolvtonemusikken er blitt en del av den teoretiske grunnlaget for moderne klassisk musikk.
I Norge har særlig Fartein Valen vært en eksponent for denne musikkretningen,[4] men også andre, som for eksempel Antonio Bibalo,[5] Gunnar Sønstevold og Finn Mortensen[6] har skapt musikk innen denne retningen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «tolvtonemusikk», NAOB
- ^ «dodekafoni», NAOB
- ^ «What Is A Twelve-tone Technique?», Film Music Theory
- ^ «Fartein Valen», Stavanger konserthus
- ^ «Bibalo fyller 84», Østlands-Posten 18. januar 2006
- ^ «Finn Mortensen: Per Orchestra», Grappa.no. Sitat: «Romantikeren Mortensen opplevde – og forsto – hvilke sterke muligheter for følelsesuttrykk tolvtonemusikken ga.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Twelve-tone technique – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Twelve tone square», Tolvtonet kvadrat for å finne alle kombinasjoner av en 12-tonesekvens
- «New Transformations: Beyond P, I, R, and RI» av Larry Solomon
