Hopp til innhold

Tobben & Ero

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tobben & Ero
OpphavNorges flagg Tromsø, Norge
Periode19691976, 1985, 20002004 (Duoen hadde en del konserter i denne perioden.)
Musikalsk karriere
SjangerFolkrock
rock
viser
Aktive år1969
PlateselskapEko Records
Norsk Phonogram A/S
Philips
Slager
Karusell
Universal
Tidligere medlemmer
Jan Ero Olsen
Torbjørn Willassen

Tobben & Ero var en norsk viseduo fra Tromsø. Duoen bestod av Torbjørn Willassen (1949–2008) og Jan Ero Olsen (1946–).[1]

Suksess i Sverige

[rediger | rediger kilde]

Torbjørn Willassen og Jan Ero Olsen var begge fra Tromsø. I 1969 dro de til Stockholm i håp om å slå igjennom som musikere. De øvde inn nesten 50 svenske viser i tillegg til noen norske folkeviser, og opptrådte på ulike viseklubber om kvelden. På dagtid spilte de på gaten. De fikk tilbud om å spille inn plate med et lite, nystartet plateselskap kalt Eko Records – det var en sidevirksomhet til trykkeren Ove Ek. Han ga ut to singler med Tobben & Ero i 1970. Platene og konsertene førte til at Tobben & Ero ble de første nordmennene som fikk medlemskap i Yrkestrubadurernas förening.[2]

Duoen ble invitert til å opptre i et TV-program der de fremførte to sanger, og i tillegg fikk de med Elton John som backingmusiker på avslutningsnummeret, som var en cover-versjon av The Everly Brothers' «Bye Bye Love».

I løpet av tiden i Sverige ble Tobben & Ero kjent med hele den svenske viseeliten. Cornelis Vreeswijk var blant dem, og han inviterte dem med i et radioshow som også ble utgitt på plate i 1970. I programmet fremførte Tobben & Ero den norske folkevisen «Anne Knutsdotter». Vennskapet med Vreeswijk resulterte i flere samarbeid på 1970- og 1980-tallet.[3]

Tilbake i Norge

[rediger | rediger kilde]

Etter knapt et år i Sverige dro Tobben & Ero tilbake til Tromsø. Arthur Arntzen inviterte dem med i et show med «Oluf» i 1971, og deretter var de med i et TV-program som Børt-Erik Thoresen laget i Tromsø. En stund etter signerte de en platekontrakt med Norsk Phonogram A/S, og i 1972 ga de ut LP-en Fordums frukter, friske frø. Den inneholdt tonesatte dikt av Aasmund Olavsson Vinje, Arnulf Øverland, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun. Albumet lå åtte uker på VG-lista i 1972, med nummer seksten som beste plassering.

Tobben & Ero fulgte opp med Gitter og stas i 1973. Igjen var mange av tekstene hentet fra diktsamlinger av Hamsun og Øverland. Albumet lå fire uker på VG-lista i 1973, med nummer atten som beste plassering.

Egenkomponerte tekster og Phil Collins på trommer

[rediger | rediger kilde]

Frem til 1976 spilte duoen inn fem LP-er tuftet på norsk lyrikk av høyeste kvalitet og moderne arrangementer med klare referanser til samtidig, internasjonal viserock.

Først ut var Ballade i bakgården, utgitt i 1974. Deretter fulgte duoen opp med albumene Gi meg et hus og Bryllup i Kanaan – begge innspilt og utgitt i 1976. Omslagene på Gi meg et hus og Bryllup i Kanaan var utformet slik at de passet til hverandre. På Gi meg et hus deltok den engelske trommeslageren og vokalisten Phil Collins. Gruppen Genesis, som Collins var medlem av, var i Oslo på snarvisitt, og Collins hadde en dag til rådighet. Dette førte til innspillingen av «Skammens terskel», hvor Collins deltok på trommer. På Bryllup i Kanaan deltok Cornelis Vreeswijk. Tobben & Ero gjengjeldte tjenesten ved å delta på Vreeswijks album Narrgnistor och transkriptioner, utgitt i 1976.

Etter utgivelsen av Bryllup i Kanaan i 1976, dro Tobben & Ero og Vreeswijk ut på en landsomfattende turné som startet i Halden i mai 1976 og endte halvannen måned etterpå i Berlevåg. Siden opptrådte de tre på Kalvøyafestivalen, og på Club 7 i Oslo. Vreeswijk og Tobben & Ero spilte en konsert sammen i byen Leiden før Tobben & Ero dro på tur til England. Åtte år senere spilte Vreeswijk og Tobben & Ero igjen inn hver sin plate sammen i Aurora Lydstudio i i Tromsø, der Alexandar Stojanovic hadde skaffet seg et moderne studio. Platen til Vreeswijk het Mannen som älskade träd, og albumet til Tobben & Ero het En dans på nevroser. Begge platene ble gitt ut på Slagerforlaget, den gang eid av Audun Tylden, senere av Universal Music Group.

Den siste platen og gjenforeningskonserter

[rediger | rediger kilde]

Ni år senere ble Cornelis Vreeswijk invitert til Tromsø for nye konserter og innspillinger. Tobben & Ero medvirket på Vreeswijks album Mannen som älskade träd, mens den svensk-nederlandske musikeren var gjest på En dans på nevroser. I 2000 holdt duoen noen konserter i anledning av utgivelsen av samleplaten 20 beste i Tobben & Eros verden. Albumet ble godt mottatt i pressen. De spilte på noen mindre arrangementer i Tromsø rundt 2003 og 2004, men den siste store konserten deres var på Studenthuset Driv i 2001.[4]

Den 27. november 2008 døde Torbjørn Willassen på Universitetssykehuset Nord-Norge, etter å ha hatt kreft i to år. Han ble 59 år gammel.[5][6]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]

Samlealbum

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Omtale på www.mic.no (biografi fra Norsk pop- og rockleksikon fra Vega Forlag, 2005) Arkivert 11. desember 2015 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Tobben & Ero (arkivert kopi)». web.archive.org. Ballade.no. 6. august 2008. Arkivert fra originalen 30. juni 2010. Besøkt 29. oktober 2021. «Duo fra Tromsø bestående av Torbjørn Willassen (vokal, gitar) og Jan Ero Olsen (vokal, gitar). I det musikalske landskapet kan Tobben & Ero karakteriseres som Norges svar på Simon & Garfunkel, mens de på den lyriske siden står i en klasse for seg. Duoen søkte til gamle mestere for å finne tekster de kunne sette melodier til, og skapte musikkhistorie med et knippe plater som alle regnes for å være norske klassikere.» 
  3. ^ «Tobben & Ero (Arkivert kopi)». ballade.no. 6. august 2006. Arkivert fra originalen 30. juni 2010. Besøkt 27. juni 2010. 
  4. ^ «iTromsø». Arkivert fra originalen 18. august 2017. Besøkt 27. juni 2010. 
  5. ^ NRK (28. november 2008). ««Tobben» er død». NRK. Besøkt 7. mai 2022. 
  6. ^ ««Tobben» er død (Arkivert kopi)». iTromsø. 28. november 2008. Arkivert fra originalen 18. august 2017. Besøkt 27. juni 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]