Tjensvoll

Tjensvoll
Land	Norge
	; Tjensvoll; 58°57′01″N 5°41′57″Ø

Tjensvoll er en gammel gård og bydel som i dag regnes som et delområde i Hillevåg bydel i Stavanger.

Delområdets areal er 2,68 km² og innbyggertallet i 2005 var 5 756 personer.

Tjensvoll slik vi regner det i dag er begrenset av Madlaveien, Mosvatnet, Ullandhaugveien, Folkeviseveien og grøntarealet ned til krysset mellom Morgedalsveien og Madlaveien. Fra gammelt strakte gården Tjensvoll seg over Madlaveien, til det som var Lassatjernet og som nå er fotballbanene på Lassa. Tjensvoll strakte seg også et lite stykke langs Eiganesveien mot byen. Grensen mot Ullandhaug gikk parallelt med Ullandhaugveien, men ikke helt bort. Fra 1950 har Tjensvoll endret seg fra å bestå av gårder, til å bli en tettbygd bydel.

For Tjensvoll historie, se artikkelen om Tjensvolls historie.

Navnet Tjensvoll

Uttalen var omkring 1900 «Kjæ’nnsvådl». Uttalen har med tiden blitt mer lik skrivenormalen.

Navnet kommer av hankjønnsordet «hjalmr» som kan bety hjelm, stakk eller stakkformet høyde. Når navnet som her forekommer sammen med hannkjønnsordet «vollr» eller et annet ord av samme betydning, mente Oluf Rygh at det var mest naturlig å tenke seg betydningen «stakk». I såfall har Tjensvoll da det fikk sitt navn, trolig vært brukt som eng hvor en hadde høystakker. Vi kan nok likevel ikke se helt bort fra at navnet kan vise til en stakkformet høyde. Tjensvoll er neppe det opprinnelige gardsnavnet, men et stedsnavn som overtok som gardsnavn.

Gamle stedsnavn er også borte. Jørpelandsmarka er blitt til Siddishall-området. Stemmehagen, Litla Mosvatnet og Snippen er blitt parkeringsplass og plass for sirkus og tivoli.

Geologi

Berggrunnen på Tjensvoll består av fylitt (leirglimmerskifer). Det er en bergart som er lett å smuldre opp, den inneholder ofte kalk og gir godt jordsmonn for plantevekst. Løsmassene over fjellet består av delvis forvitrede masser, rester fra løsmasser som var i eller under isen da den forsvant for over 10 000 år siden og på toppen som regel et lag med organisk materiale, som mold.

Fra landsbygd til drabantby

Mosvatnet en vinterdag i 2009 med mange som skøyter. En skar tidligere opp isen om vinteren og solgte den.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

I 1900 var innvirkningen av byen stor. Folketallet på Tjensvoll hadde vokst kraftig de siste tiårene og var på 171 personer. I tillegg til bønder og de som var knyttet direkte til jordbruksaktiviteter finner vi folk som arbeidet på vognfabrikken på Hillevåg, hermetikkfabrikker og gartneri, som tømmermann, handelsmenn, kontorist, redaktøren i avisa Stavangeren (Håkon Moe), lærer, kjører, sjømann og skredder, og med husflid. Endringene fra tellingen i 1865 var markert. Det var som vi husker bare en mann på Tjensvoll som hadde et «by-yrke» i 1865. Endringen har kommet i løpet av 1870- og 1880-årene.

I 1914 hører vi for første gang om industrivirksomhet på Tjensvoll. Tjensvoll Iskompani skar is i Mosvatnet på vinterstid som ble fraktet til hermetikkindustrien i byen.

I 1865 kjøpte Stavanger kommune Mosvatnet, som drikkevannskilde for byen. I 1928 ble Tjensvollbassenget vedtatt utbygd. Det er et stort vannbasseng, som fortsatt er i bruk og som ligger mot grensen til Madla. Det er sprengt ned i fjellet og 22 000 kubikkmeter stein ble fjernet. I mai 1930 kunne en pumpe opp vann fra Stokkavatnet til bassenget. Fra bassenget fikk en trykk på vannet når det skulle videre ned i Stavanger. Mosvatnet hadde til da vært drikkevann for Stavanger, men med Tjensvollbassenget ble det slutt. I 1959 ble Stokkavatnet erstattet med vann fra Gjesdal, men bassenget på Tjensvoll ble beholdt. Nå er det bygd en ny tilførselsledning til bassenget gjennom Haugtussa. Det førte til stor diskusjon om trasévalget. Selve bassenget ble også kraftig utvidet med sprengningsarbeider omkring 2000.

Et typisk gatebilde fra Tjensvoll i 2009.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

Hetland kommune (herred) var en kommune som lå rundt Stavanger. Den dekket blant annet byøyene, Tasta, Stokka, Tjensvoll, Ullandhaug og Hillevåg. I 1953 fikk Stavanger en del av Tjensvoll. Det var området mellom dagens Tjensvoll skole og Mosvatnet. I årene etter ble dette området bygd ut – i stor grad rekkehus finansiert gjennom husbanken. I 1970 bodde det over 800 mennesker i dette området.

I 1965 ble Madla og Hetland, med blant annet Tjensvoll og Ullandhaug en del av Stavanger. Folkeveksten de neste to tiårene kom da også i disse nye bydelene. I 1969 ble det laget en utbyggingsplan for Tjensvoll. I 1972 startet utbyggingen og fram til 1980 var Tjensvoll i hovedsak utbygd, slik vi kjenner bydelen i dag. Tjensvoll blir fra denne tiden en drabantby til Stavanger. Noe av det mest særegne av husbyggingen på Tjensvoll er Haugtussa. Byggestilen med tette lave hus var noe helt nytt i landet.

Folketallet på Tjensvoll nådde en topp i 1980. Siden har den vært rimelig stabil, stort sett med i underkant av 6 000 innbyggere. I 1987 sluttet Tjensvoll formelt å være en egen bydel. Tjensvoll ble en del av Hillevåg bydel. Mange opplever denne oppdeling som svært kunstig, og de fleste har Madla Amfi som sitt nærmeste kjøpesenter og ikke området omkring Kilden. Tjensvoll er hengt på Hillevåg bydel, for at Hillevåg bydel ikke skal bli for liten.

Et gatebilde fra Lauritz Bergendalsgate på Tjensvoll i 2009. Det ble bygd mye tett og lavt med en del blokker. Her er det et felt med 119 nesten identiske hus som ble satt opp som et selvbyggerfelt i 1976.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

Offentlig ansatte i stat, fylkeskommune og kommune er den klart største gruppen av sysselsatte på Tjensvoll. Den nest største gruppen er de som ansatt med handelsvirksomhet.

De første elleve månedene i 1998 kom om lag 5% av alle politianmeldelser i Stavanger fra Tjensvoll. I forhold til folkemengden, var tallet på anmeldelser nær gjennomsnittet for Stavanger. Den klart største gruppen av anmeldelser er tyverier. Det anmeldes nesten ett tyveri fra Tjensvoll hver dag. Ser en derimot på skadeverk og tagging ble det de første elleve månedene i 1998 bare anmeldt 28 saker. Det er nok vesentlig mindre enn det var omkring 1990. Tallet på anmeldte legemsskader er svært lavt, – mindre enn en i måneden.

Med sosial boligbygging, hvor det var viktigst å skaffe mange og funksjonelle boliger, var det ikke grunnlag for store eller dyre boliger. Finansieringen av utbyggingen gikk i stor grad gjennom Husbanken, og innen de rammer som banken satte til størrelser. Det var mange unge innflyttere og det var mange arbeidsfolk. Mange som fikk bolig var også folk med sosiale problemer. Ved valg markerte Tjensvoll seg tidlig som en «rød» bydel. Mange stemte Arbeiderpartiet og partiet hadde også i mange år sitt eget lokallag på Tjensvoll. Tjensvoll er fortsatt «rødere» enn gjennomsnittet for Stavanger. Trenden i resultatene er likevel at forskjellene mot resten av Stavanger jevner seg ut.

Fra religiøs ensretting til mangfold

Tjensvoll hørte til Mariakirken i tidlig middelalder og Domkirken fra senmiddelalderen. I 1849 ble den en del av Frue sokn. I 1854 ble Hetlandskirken på Storhaug ferdig. Den var sognekirke for Tjensvoll. På gravlunden rundt kirken er det fortsatt flere graver fra Tjensvoll. I 1930 ble Tjensvoll igjen lagt til Domkirken. Tjensvoll prestegjeld ble opprettet 15. februar 1967.

Tjensvoll kirke ble tegnet av Byarkitekten i Stavanger og den ble innviet 4. mai 1978. Siden er kirken bygget ut i retning mot Solborg folkehøgskole. Den er bygget som arbeidskirke. Det er og har også vært mange tilsluttede foreninger: sangkor, speideren, barnehage og førskole i kjelleren, barneforeninger, søndagsskole, ungdomsklubber, kirkeringer, opplegg for eldre på dagtid, julemesser, ferieklubb og mye annet.

Ved slutten av 1970-tallet ble Den norske kirkes autoritet og særstilling svekket. Årsaken var i hovedsak knyttet til kvinnebevegelsens kamp for selvbestemt abort, men også til indre stridstemaer i kirken som demonutdrivelser og kvinners likestilling. Utover fra 1980-tallet har vi fått et større mangfold. Flere er blitt medlemmer av sekter, vi har fått innflyttere med andre religioner og en del er utenfor alle religiøse organisasjoner.

8. mars 1996 søkte tre iranere tilflukt i Tjensvoll kirke. De hadde fått sitt andre avslag på oppholdstillatelse og skulle ut av landet dagen etter. De ble boende i kjelleren på kirken i over ett år, til 3. juli 1997. De som bodde i kirken var i stadig fare for å bli arrestert og sendt tilbake til Iran. Mens de bodde på Tjensvoll lot de seg døpe. Motivering og handlingen ble grundig diskutert i pressen da konverterte muslimer er i fare, dersom de returnerer til Iran. Penger til mat fikk de av frivillige gaver. I november 1998 ble fem iranere sittende igjen i Tjensvoll kirke etter gudstjenesten – to voksne og tre barn, som ønsket asyl i Norge.

Tjensvoll kapell.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

I 1965 ble Tjensvoll gravlund anlagt, og i 1995 ble kapellet innviet. Det ble i lokalpressen argumentert mot et stålkors som var hengt opp i lokalet. Kirkevergen hadde lovet at det skulle bli tatt hensyn til ulike livssyn i utsmykkingen av kapellet. Korset ble da sett på som et løftebrudd. Diskusjonen ble dempet da det ble anskaffet et teppe, som kunne henges over korset ved ikke kristne gravferder. Tjensvoll kapell ble det første kapellet i Norge, som er innviet til bruk for Human-Etisk Forbund.

Vi har også fått de første kirkebyggene på Tjensvoll, som ikke er knyttet til Den norske kirke:

Apostolisk Tro, som er mest kjent for lysskiltet «Jesus verdens lys», har bygget sin kirke ved siden av Tjensvoll skole.
Metodistkirken fikk i 1999 et lite kapell - Tjensvoll stavkirke.
Bydelshuset har vært benyttet av flere menigheter som ikke har egne kirkebygg.

«Welcome to this mess»

Siddishallen på Tjensvoll.
Foto: Jarvin i 2007

Den gamle forsnakkelsen fra statsminister Odvar Nordli : «Welcome to this mess», er nok slik mange på Tjensvoll opplever Oljemessa. Fra 1974 har det vært Offshore Northern Sea-messe (ONS) (oljemesse) hvert andre år. Mange på Tjensvoll har opplevd det som en mulighet til å leie ut hus eller rom for god betaling. For andre er det trafikkaos og parkerte biler over alt, hvor de ikke burde være.

Siddissenteret omfatter et 80 mål stort område. En stor del at messeområdet er anlagt på ei myr, og delvis også på en gammel fyllplass. Fyllplassen var Litla Mosvatnet som ble fylt igjen omkring 1970.

På området står huset Hansons minne etter tegnelærer og kunstneren Bernhard Fredrik Hanson på Kongsgård skole (født 1821 og død 1883). Han forvandlet området til et eventyrrike.

Siddishallen ble bygd først, senere har en fått flere andre bygg. Størst er Stavanger Idrettshall, med ståplass til 4000 på tribunene. Det har vært opp til 8000 personer i hallen samtidig. Årlig er det omkring 180 000 besøkende. Tennishallen har årlig omkring 100 000 besøkende og Siddishallen 60 000.

Stavanger idrettshall.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

Stavanger Indremisjon har bygd en møte- og konferansesal med plass til nærmere 2000 personer like ved Stavanger Idrettshall og tilknyttet Scandic Forum hotell.

DNB Arena som er hjemmebane til ishockeylaget Stavanger Oilers åpnet i oktober 2012 og kostet 210 millioner kroner.

Skolene

Fra 1885 fikk Tjensvoll skolebygg i Tjensvollkrysset – i Eiganesveien 175. Den var for Stokka og Tjensvoll skolekretser. I 1897 ble det vedtatt en endring av skolekretsene. Følgen av det var at en bygde Holen skole i Schankeholen. I 1907 ble det en ny kretsregulering og Holen skole nedlagt. I 1916 ble det bygget et nytt skolebygg på Eiganesveien. Fortsatt står denne bygningene like ovenfor Essostasjonen, og brukes nå til barnehage. I 1949 var det om lag 150 elever fordelt på 5-6 lærere.

Tjensvoll skole i 2009.
Foto: Arne Kvitrud

Første byggetrinn på dagens Tjensvoll skole var ferdig i august 1956. Det var da 12 klasser. I 1966 ble andre byggetrinn ferdig med blant annet administrasjonsfløyen. I 1977 ble det foreløpig siste byggetrinnet ferdig. Det er den delen som gymnastikkhallen og biblioteket er i.

Barnekullene på 1970-tallet var svært store. Mange unge hadde etablert seg, og det var behov for mer plass enn det Tjensvoll skole hadde. I 1977 var elevtallet på Tjensvoll skole rekordhøyt med 621 elever. Etter hvert ble det så god plass på skolen, at det høsten 1993 også ble en nederlandsk avdeling. Den nederlandske avdelingen hadde i 1996 tjue barn. I dag har Tjensvoll skole om lag 400 elever.

Skolen har hatt problemer med inneklimaet. En innemiljøundersøkelse i 1991 viste at Tjensvoll kom dårligst ut av alle skoler i Stavanger. Like før jul 1995 ble det bevilget 7,6 millioner kroner på å utbedre skolen, blant annet for å bedre inneklimaet. I 1996 og 1997 ble det utført en omfattende ombygging av skolen.

I 1993 tok Tjensvoll skole imot sine første seksåringer, som prøveskole. Obligatorisk skole for seksåringer begynte ved skolestart i august 1997. På utsiden av skolen har dette resultert i en liten lekeplass i et hjørne av skolegården.

Grendeskolene Mosvoll 1 og 2 ble brukt for de minste. Det startet uoffisielt i 1975, men fra fullt i 1976. Det var på det meste om lag 90 elever. Skolene ble så nedlagt, og ungene ble høsten 1986 overført til Tjensvoll skole. Mosvoll 1 er i dag bydelshus for Tjensvoll og Mosvoll 2 som lå like ved Haugtussa, er et beboelseshus.

Hovedbygningen på Solborg folkehøgskole i 2009.
Foto: Arne Kvitrud

I oktober 1919 begynte Solborg Folkehøgskole. Det var misjonsorganisasjonene i Stavanger og omegn som sto for tiltaket. Første skoleår var det 63 elever. Nå har skolen 130 elever.

I 1967 startet byggingen av Tjensvoll gymnas. Det har senere fått navnet St. Svithun gymnas, og i dag St. Svithun videregående skole.

Tjensvoll skolekorps ble stiftet 9. september 1949. I starten var det to velbrukte basser og seks trompeter. Det var i starten bare gutter med i korpset. Korpset har gjennom årene deltatt i flere konkurranser i inn- og utland. De har blant annet vunnet første divisjon i NM for brassband, Tonica Champion, kretsmesterskap, en internasjonal musikkfestival i Nederland, fått pris som beste brassband på en internasjonale ungdomsmusikkfestivalen i Wien, og fått andre pris i brassbandfestivalen i Genève. I 1996, 1998, 2002 og 2006 vant de sin klasse i Stavanger Open. 17. mai 1997 vant de premien som best korps i barnetoget. I 1989 laget den kjente britiske komponisten Roy Steadman Alan en komposisjon som hyllest til korpsets 40-årsjubileum, og til dirigenten gjennom mange år – Nils Haara. «Tjensvollsangen» er også nært knyttet til Tjensvoll skole og skolekorpset. Den ble laget av Helene Hanssen, og ble framført første gang ved korpsets skolekonsert 17. mars 1986. Siden har den vært sunget ved mange arrangementer ved skolen.

Fra kveghandler til Tjensvollsenteret og Brustabua

Første gang vi hører om handelsvirksomhet på Tjensvoll var i 1891. Da det bodde en kveghandler her. Han reiste nok omkring og kjøpte opp husdyr som han solgte videre.

Handelsvirksomheten på Tjensvoll er i dag konsentrert om Tjensvollsenteret. Det har likevel vært kolonialforretningen noen andre steder – Tjensvollveien, Henrik Ibsens gate og i Kunstløpveien. Fra 1948 var J. Medhus kolonial på Tjensvollveien, så var det S Finnestad Kolonial. Den er nå nedlagt. Omkring 1920 var Skankeholen forbruksforretning i Schankeholen. Senere ble det Økonom.

Brustadbua på Tjensvoll i 2009.
Foto: Arne Kvitrud

Leas kolonial ble til Tjensvoll Snarkjøp. I mars 1997 anmeldte formannsskapet Tjensvoll Snarkjøp til politiet fordi butikken hadde åpent på søndager. Bensinstasjoner og storkiosker kunne selge dagligvarer på søndager, men ikke butikker. I juli 1997 henla politiet saken. Våren 1998 vedtok Stortinget Sylvia Brustads forslag om at dagligvareforretninger under 100 kvadratmeter kan holde åpent søndager, og dagligvarebutikken på Tjensvoll befant seg med ett fire kvadratmeter innenfor lovens grense. I august 1998 skiftet Tjensvoll Snarkjøp navn og ble til Stavangers og landets første Brustadbu.

Fram til 1985 het den store matvarebutikken på Tjensvollsenteret Mattorget A/S og Mattorget Tjensvoll Supermarked A/S. Så ble den til Goggen. I september 1989 gikk Goggen konkurs og Mauritz Helland overtok. Senere solgte Mauritz aksjene og «Mauritz» ble en del av Hakongruppen, men navnet ble beholdt. I 1996 ble navnet endret til ICA-Mauritz, med samme eiere, men med nytt navn for å bedre profileringen. Senere har det vært flere navneskifter med variasjoner rundt navnet ICA. I 2019 er det Bunnpris som har butikken.

På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet var Tjensvollgjengen godt kjent. Ungdommer fra hele Stavanger samlet seg på Tjensvoll og gjorde hærverk med blant annet knusing av ruter og ødeleggelse av telefonautomater. I november 1990 var det organisert 30 voksne på Tjensvoll som gikk rundt på Tjensvoll annen hver fredag («Natteravnene»). De gikk rundt i bydelen i grupper fra klokka 18 til 24 annen hver fredag. Voksenkontakten førte snart til at gjengen forsvant. Herjingene var slik at mange butikker sluttet og flyttet ut. Ved ruteknusing var egenandelene så store at utleggene ble svært store. Da Madlatorget sto ferdig flyttet mange butikker dit, og Tjensvollsenteret ble en «spøkelsesby». Mulige kjøpere og leieboere ble skremt av Tjensvollgjengen og kundene sviktet Tjensvoll. På det som i en periode var et «utdødd» senter kom optimismen tilbake, og en lang rekke butikker åpnet. Noen klarte seg bra, mens andre bare ble en kort periode. Da Madla amfi, åpnet ble det igjen stille på Tjensvollsenteret da flere butikker flyttet dit.

Sommeren 1995 hadde postkontoret for første gang sommerstengt i tre uker. De sluttet også med å motta og levere ut postpakker. Etter det ble det en kraftig nedgang i omsetning ved kontoret. Høsten 1995 var det en underskriftskampanje, mot å nedlegge postkontoret. Det ble også holdt folkemøter, for å få beholde kontoret. Maureen MacGregor reiste rundt til rikspolitikere og postverket for å få stanset nedleggingen, men til ingen nytte. Det ble også samlet inn 3000 underskrifter, som protesterte mot nedleggingen. Det er del av en rasjonalisering, som har foregått for Postvesenet over hele Norge. 1. juni 1996 skulle postkontoret nedlegges for godt. Det ble startet forhandlinger med Mauritz om at de skulle drive postkontoret, men uten resultat. 31. desember 1996 ble kontoret nedlagt for godt. 31. desember 1996 ble det lagt ned krans foran postkontoret. Et trettitalls pensjonister sluttet da opp om en prosesjon til Postkontoret. Det ble holdt appeller og sunget selvkomponerte sanger til kjente salmetekster. Etter noen år ble det igjen postkontor på Brustadbua, og fra 2008 flyttet den til ICA.

Hoteller

Alstor hotell.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

Rica Forum hotell. Stavangers høyeste bygning.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

Under krigen ble det bygd et tysk offiserskasino på Tjensvoll. Etter krigen overtok Hetland kommune bygningen. I denne bygningen ble Alstor Hotell startet av Arne Storhaug, derav navnet Alstor. L-en i Alstor er forbokstaven til Leif Storhaug, som var bror til Arne. De første gjestene kom 30. mai 1950.^[1] Fra 1976 drev sønnen Per Storhaug hotellet fram til 1998. I februar 1998 gikk hotellet inn i kjeden First-hotellene. I 2015 ble hotellet brukt som asylmottak. I 2020-2021 ble det bygd boligblokker på tomta.

I 1970 ble Esso motorhotell åpnet ved Tjensvollkrysset. I 1984-2003 var det et Scandic hotell. Så ble det bygd boligblokker på tomta.

Rica Forum Hotel åpnet 7. september 2001. Det ble så Scandic Forum Hotel i 2015. Under koronapandemien ble Scandic Forum Hotel nedlagt i juni 2021. Det var Stavangers største kongresshotell med bruk av Stavanger Forum. Det er Stavangers høyeste bygning med 21 etasjer, og rager 60 meter over bakken. Det elipseformete bygget er dekket med glass og aluminium.

20. august 2014 åpnet Clarion Hotel Energy i krysset Madlaveien og Morgedalsveien. Med 400 rom er det Stavangers største hotell.

Trafikksituasjonen

Mange deler på Tjensvoll er regulert som bilfrie og det har skapt et godt oppvekstmiljø for barna. Madlaveien er inntegnet på et kart alt i 1791. Det var da en gang- og ridevei. Madlaveien ble så bygd som kjørevei i 1895-1896. I 1898 ble det vedtatt å bygge vei fra bygrensen til Skankeholen og videre til Auglend. I 1899 ble Ullanhaugveien påbegynt, men ble ikke ferdig før i 1906-07. Så seint som på 1950-tallet var det to grusveier som møttes i Tjensvollkrysset.

Generell trafikkøkning, men også utbyggingen av Rennfast, har ført til en kraftig trafikkøkning på Tjensvoll, og særlig i Tjensvollkrysset, på Madlaveien, Tjensvollveien og Henrik Ibsens gate. I 1997 var det daglig 40 000 biler som passerte Tjensvollkrysset. Krysset er ombygd i flere omganger for å kunne ta den økende trafikken. Åpningen av Eiganestunellen i 2020 har medførte en kraftig reduksjon i trafikken i Tjensvollkrysset, Tjensvollveien og Henrik Ibsens gate.

Tjensvollkrysset hadde tidligere broer for fotgjengere og syklister, men erstattes med en sirkulær bro over hele krysset, som på folkemunnet har fått navnet "Glorien". Den ble tatt i bruk sommeren 2010.

Severdigheter

Rogaland Kunstmuseum i Mosvannsparken. Muséet åpnet dørene i 1990, og har en betydelig samling av norsk kunst fra 1800-tallet og 1900-tallet. Verker av Lars Hertervig utgjør tyngdepunktet med over 70 akvareller og oljemalerier, men også Edvard Munch, Kitty Kielland og Christian Krohg er representert.

I Stavanger legger mange barn fra seg sin siste tutt (smokk / smukk) i Mosvannsparken.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

Tuttetreet eller Smokketreet i Mosvannsparken – der mange barn slutter å bruke tutt eller smokk. En vet ikke hvordan det startet, men mange barn har siden 1990-tallet avsluttet sin bruk ved å henge opp sin siste tutt (smokk) her. Våren 2010 ble alle tuttene fjernet av en som mente at treet ikke fikk puste på grunn av tuttene, men de var på plass igjen dagen etter. På Facebook ble det dannet en støttegruppe for tuttetreet med over 2 000 medlemmer. Sommeren 2010 ble treet helt ramponert, og lite står igjen.
Hansons minne – tidligere bolig til Bernhard Fredrik Hanson. Nå drevet av Stavanger Museum.
Rica Forum Hotel – Stavangers høyeste bygning
Glorien i Tjensvollkrysset – en sirkulær gang- og sykkelvei over Tjensvollkrysset.
Tjensvoll stavkirke.

Grunnkretser

Tjensvoll er administrativt inndelt i ni grunnkretser: 11032001 Felt a, 11032004 Solborg/felt c, 11032005 Felt e, 11032007 Felt d, 11032008 Felt f, 11032009 Haugtussa 1, 11032010 Haugtussa 2, 11032011 Ullandhaug 1, 11032012 Ullandhaug 2 og 11032000 Tjensvoll. Felt d, Haugtussa 1 og Ullandhaug 1 tilhører Madla bydel.

Noter

^ Det nye Alstor hotell har tatt imot de første gjestene. Stavanger Aftenblad, 10. juni 1950.

Kilder

Alsvik Marit Karin og Jan Alsvik : Ullandhaug og Tjensvoll, Hafrsfjord forlag, Stavanger, 1993.
Arkeologisk Museum i Stavanger: Museoteket.
Aurenes Ola : Tingbøker for Jæren og Dalane, bind 1 (1613–1625), Stavanger, 1953.
Benedixow Ole Jørgen: Plague in the late Medieval Nordic Countries, Middelalderforlaget, Oslo, 1993
Bærheim Anders: Fra Breiavatnet til Mosvatnet, Dreyermappen, 1959.
Engen Sigleif: Bumerker og segl fra Rogaland, band I og II, Stavanger 1959 og 1964.
Fadnes Harald, Lars Stensland, Rolf Torgersen og Elias Vandvik: Tjensvoll skole 1856-1981, Gammel skole i ny bydel, Stavanger, 1981
Fladby Rolf og Jon Ola Gjermundsen: Skattematrikkelen 1647, bind X Rogaland fylke, Norsk Lokalhistorisk Institutt, Oslo, 1993.
Fægri Knut: Quartärgeologische Untersuchungen im westlichen Norwegen, bind 1, i Bergen Museums årbok 1935. Naturvitenskapelig rekke nr 8, Bergen 1936.
Gilje Bjørn Egil: Madlamark og Tjensvoll ett prestegjeld, Stavanger Aftenblad, 3. juli 1997
Grude Martin Adolf : Jæderen 1814-1914, del 2, Sandnes, 1914.
Haaland R. A. : Hovedskattemandtal 1645.
Henriksen Magne : Vil bryte flere lover, Stavanger Aftenblad 19. juli 1997
Informasjonsforlaget : Informasjon om Stavanger, Stavanger, 1981 og 1984
Jaathun J. J. : Peder Olsen-slekta på Jåtun, Ætt og heim, 1958
Jupskås Stein Halvor : Millionsatsing på ny storstue, Stavanger Aftenblad, 14. oktober 1997
Jupskås Stein Halvor : Forfallet tiltar på messeområdet, Stavanger Aftenblad, 26. februar 1998
Kloster Louis, Lasse Bjerved, Ib Omland, Hild Sørby, Unnleiv Bergsgaard, Jenny-Rita Næss: Verd å se i Rogaland, Stavanger, 1975
Kvalvåg Siv Helen : Egen skolegård i skolegården, Stavanger Aftenblad, 2. august 1997
Kvalvåg Siv Helen og Stein Halvor Jupskås : Strid om søndagsåpent snarkjøp, Stavanger Aftenblad, 6. mars 1997
Kvitrud Arne: Tjensvoll – glimt fra bydelens historie, 1999
Lange Eyvind de: Stavanger Museum gjennem 40 aar, Stavanger Museums Aarshefte for 1917, Stavanger, 1918.
Magnus Bente og Bjørn Myhre: Norges Historie, bind 1, Forhistorien fra jegergrupper til høvdingesamfunn, Oslo, 1976.
Nyberg Elin: Klart for Brustad-bua, Stavanger Aftenblad, 12. august 1998
Randulff Elisabeth : De får bli, Stavanger Aftenblad, 3. juli 1997
Riksarkivet: Digitalarkivet, folketellinger 1801, 1865 og 1900.
Rygh Oluf: Norske Gaardnavne, bind 11, Kristiania, 1915.
Statistisk sentralbyrå: Folke- og boligtelling 1980, 1103 Stavanger, Kongsvinger, 1981
Statistisk sentralbyrå: Folke- og boligtelling 1990, 1103 Stavanger, Oslo-Kongsvinger, 1992
Stavanger Politikammer: Anmeldelser ifølge STRASAK, per 2.12.1998
Storhaug Eldri : Bor fortsatt i kirkekjeller, Stavanger Aftenblad. 11. oktober 1996
Surnevik Per : En Rogalandskrønike, 1893-1993, Stavanger, 1993
Tronerud Liv og Randi Njå: Tjensvoll skolekorps, 40 år, 1949-1989, Stavanger, 1989.

[1] Det nye Alstor hotell har tatt imot de første gjestene. Stavanger Aftenblad, 10. juni 1950.

[1]