Hopp til innhold

Tinder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tinder
Utgitt 12. september 2012
Nyeste versjon15.21.1 (9. november 2024)[1]
PlattformAndroid
OperativsystemiOS Android
Skrevet iJava, Objective-C, C#
Sjangermobil-dating
TypeEkteskapsformidling
Nettstedtinder.com (en)
tinder.com (en)
tinder.com (en)

Tinder er en datingapp for mobil som har som mål å gjøre det enklere for brukerne å bli kjent med mennesker i nærheten. Appen brukes til å starte en flørt eller for å knytte nye bekjentskap. Tinder henter informasjon fra Facebook for å lage en personlig profil for brukerne sine, med bilder, og informasjon om alder og sted.

Grunnleggelsen

[rediger | rediger kilde]

Tinder ble grunnlagt av Sean Rad, Jonathan Badeen, Justin Mateen, Joe Munoz, Whitney Wolfe og Chris Gylczynski.[2] Rad og Mateen hadde kjent hverandre siden de var fjorten da de møttes under en krangel om en jente. De studerte senere sammen på USC og begynte å jobbe med internettentreprenørskap. Rad har uttalt at drivkraften bak appen var observasjonen av at «uansett hvem du er, så føler du deg mer komfortabel når du tar kontakt med noen du vet har et ønske om å at du skal ta kontakt med dem». Han mente at et «dobbelt samtykke»-system kunne skapes for potensielt å gjøre denne situasjonen mindre stressende. Rad har også uttalt at Tinder fylte et tomrom blant sosiale nettsteder som et sted å møte fremmede på, i stedet for å ta kontakt med personer som brukeren allerede kjenner.  [3][4]

Tinder ble deretter lansert på flere høyskoler og utvidet til andre høyskoler. Appen vant TechCrunchs Crunchie Award for «Beste oppstartsselskap i 2013».[2] I mars 2013, da appen fortsatt kun ble brukt på visse steder, uttalte direktør for sosiale medier, Alexa Mateen, at den var ment å være en «ny sjanse til å møte personer du normalt ikke ville treffe på.»[5] Og i mai 2013 var Tinder én av de 25 mest populære appene for sosiale nettverk tilgjengelig på nett målt ut ifra bruksfrekvens og antall brukere. I begynnelsen klikket man på et grønt «hjerte» eller rød «oXo» for å velge eller gå videre blant bildene som ble vist istedenfor å sveipe som man gjør i dag.[6] Tinder ble den første nye nettdatingtjenesten som oppnådde å bli én av de fem mest brukte tjenestene på nettet på ca. ti år.[7]

Kontoopprettelse

[rediger | rediger kilde]

For å opprette en Tinder-konto må man ha en Facebook-profil. Tinder benytter brukerens fornavn og alder som profilangivelse og velger fem av brukerens bilder som profilbilder. Bildene kan velges individuelt, men må hentes fra Facebook-profilen. I tillegg kan brukerne legge inn en kort beskrivelse av seg selv. Tinder benytter også brukerens Liker-angivelser og vennskapslister for å finne likheter mellom to personer.

Tinder viser brukeren profilbildene, fornavnet og alderen til en person som har vært innenfor rekkevidden til et mobiltårn som brukeren har forhåndsspesifisert. Ved bruk av denne lille informasjonen, som regel kun et blikk på det første bildet, bestemmer brukeren om hen er interessert i å snakke med personen. Hvis det er tilfelle, sveiper brukeren bildet til høyre. Hvis brukeren derimot ikke synes at personen er attraktiv eller ikke oppfyller ønskede krav, så sveipes bildet til venstre. Hvis begge brukerne indikerer at de er interessert i hverandre, så får de beskjed om dette og kan starte en samtale for å lære hverandre bedre å kjenne.[8]  

På Tinder får man derfor i prinsippet kun meldinger fra personer som man på forhånd har vurdert som attraktive.

Særegenheter

[rediger | rediger kilde]

Ved bruk av Facebook-profilen får Tinder grunnleggende informasjon om brukeren og analyserer denne informasjonen for å optimalisere forslagene som gis til brukeren. Geografisk plassering, antall felles venner og felles interesser spiller en viktig rolle i denne anledning.

Først etter at begge brukerne har bekreftet at de finner hverandre attraktive kan de begynne å prate med hverandre. På denne måten har brukerne kontroll over hvem som får lov til å skrive til dem og vil ikke få tilsendt meldinger fra personer de ikke har vurdert som attraktive. Det man gjør på Tinder legges ikke ut på brukerens Facebook-profil (dette er heller ikke mulig å gjøre frivillig).

Med Tinders Matchmaker-funksjon kan brukere koble sammen to av Facebook-vennene sine uten at de får se alt av informasjon.

Tinder kan brukes på både iOS- og Android-enheter. For smarttelefoner som bruker operativsystemet Windows Phone er det to uoffisielle apper.[9][10]

Tinders målgruppe er menn og kvinner mellom 18 og 35 år.[11]

Ifølge en undersøkelse gjennomført av det amerikanske markedsundersøkelsesfirmaet Paragon Poll 2013 har ca. 20 prosent av Tinder-brukerne vært på en date gjennom appen.[12]

Siden april 2015 tvinger Tinder brukeren til å frigi personlig informasjon via Facebook om politiske og religiøse holdninger, samt nåværende og tidligere arbeidsgivere. Uten å gi tilgang til denne informasjonen kan man ikke lenger bruke Tinder fra og med versjon 4.4.3.[13] Andre negative kritikkpunkter er de hyppige tekniske problemene som Tinder forårsaker. I tillegg introduserte selskapet aldersavhengige priser i mars 2015 som spenner fra € 1,99 til € 19,99 pr. måned. Jo eldre brukeren er, desto mer må hen betale pr. måned.[14]

Forøvrig dukket temaet om «Tinder Stalking» opp i norske medier på vårparten av 2015. Det dreide seg om et sikkerhetsproblem hvor, i henhold til en studie, brukernes profilbilder ble utnyttet. Ved å ta et skjermbilde av profilbildet til en bruker kan andre brukere finne ut identiteten til denne personen ved å søke på profilbildet i Google Image Search, hvis sistnevnte ikke har sikret Facebook-profilen sin tilstrekkelig.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://play.google.com/store/apps/details?id=com.tinder; utgivelsesdato: 9. november 2024; besøksdato: 20. november 2024.
  2. ^ a b Williams, Felicia. «Tinder Wins Best New Startup of 2013 | Crunchies Awards 2013». TechCrunch. Besøkt 3. september 2015. 
  3. ^ Witt, Emily. «How the Tinder App Became a Success». Besøkt 3. september 2015. 
  4. ^ «How Tinder Is Winning the Mobile Dating Wars». Besøkt 3. september 2015. 
  5. ^ «Online Dating on the Go: Apps Shake Up Traditional Dating Websites - The Christian Science Monitor | HighBeam Research». www.highbeam.com. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 3. september 2015. 
  6. ^ «Lust at First Photo - Star Tribune (Minneapolis, MN) | HighBeam Research». www.highbeam.com. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 3. september 2015. 
  7. ^ «IAC embraces dating sites despite online crush - International New York Times | HighBeam Research». www.highbeam.com. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 3. september 2015. 
  8. ^ ««Kynisk» dating-app erobrer Norge». nrk.no. 15.11.2013. 
  9. ^ «Unofficial Tinder dating app released again for Windows Phone as talks fail for an official one». Windows Central. Besøkt 23. desember 2015. 
  10. ^ «Timber – Windows Apps on Microsoft Store». Microsoft Store. Besøkt 23. desember 2015. 
  11. ^ «Tinder har tatt Norge med storm». Bergens Tidende. Besøkt 23. desember 2015. 
  12. ^ ««Kynisk» dating-app erobrer Norge». NRK. Besøkt 23. desember 2015. 
  13. ^ «Wenn Apps Geld machen sollen: Extra-Kosten für Ü30 - so verdient Tinder Geld». www.berliner-zeitung.de. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 23. desember 2015. 
  14. ^ ««Kynisk» dating-app erobrer Norge». NRK. Besøkt 23. desember 2015. 
  15. ^ «Testrapport: Hvor farlig er Tinder Stalking?». www.nettdating-eksperten.no. Besøkt 23. desember 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]