Timur Shah Durrani
| Timur Shah Durrani | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1746 Mashhad | ||
| Død | 18. mai 1793[1] Kabul | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ahmed Shah Durrani | ||
| Barn | 6 oppføringer
| ||
| Nasjonalitet | Durrani-dynastiet | ||
Timur Shah Durrani (født i 1748 i Mashhad i Khorasan, død 18. mai 1793 i Kabul), den andre sønnen av Ahmed Shah Durrani og den andre i Durrani-dynastiet var konge i Afghanistan fra 16. oktober 1772 til han døde.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Tidlig virke
[rediger | rediger kilde]Timur steg raskt til makten.
Han giftet seg med datteren til mugal-keiseren Alamgir II og fikk Sirhind som bryllupsgave, senere gjorde faren ham til guvernør av Punjab, Kashmir og Sihind i 1757 da han var bare 9 år gammel. Han styrte fra Lahore under regentskapet til sin visir, general Jahan Khan, som administrerte disse territoriene for rundt ett år, fra mai 1757 til april 1758. Timur og Jahan klarte imidlertid aldri å etablere lov og orden.
Adina Beg Khan, guvernør av Julundur Doab, som sammen med Raghunath Rao ledet Maratha-riket, tvang Timur og Jahan fra Punjab og innsatte sitt eget styre under Adina Beg Khan. I 1759, erobret endelig Ahmed Shah Punjab etter å ha invadert med 60.000 krigere mot marathaenes 45.000. Konflikten endte med slaget om Panipat den 14. januar 1761. Den avgjørende faktoren var ikke overtak i antall, men deres disiplin, slagkraft, kommunikasjon og deres mobilitet. Marathaene ble gitt et ydmykende nederlag som kostet dem mange liv samt 50.000 hester. De klarte ikke reise seg etter nederlaget.
Hersker
[rediger | rediger kilde]Da Timur tok over etter sin far da han døde 4. juni 1772 De regionale høvdingene aksepterte ham bare under tvil, og mesteparten av hans styre ble brukt i en borgerkrig i forsøk på å motstå opprør. I løpet av hans styre begynte Durrani-riket å smuldre vekk, noe som tvang ham til å flytte hovedstaden fra Kandahar til Kabul.
Han forsøkte å bygge opp en bredere maktbase ved tildels å støtte seg til andre folkegrupper, som blant annet tadjikene; men dette gjorde ham upopulær blant pashtunerne.[2][3]
Timur shah døde i 1793, og ble så etterfulgt av sin femte sønn, Zaman Shah.
Timur shah etterlot en svart plett på Durrani-riket, idet hans regjeringstid var preget av hans forsøk på å konsolidere makten gjennom upopulære metoder. Han hadde appellert til de andre etniske grupper, noe som ga dem mer makt og innflytelse, og som en følge av denne nye balansen (ubalansen) etterlot han seg ukontrollert fragmentert Durrani-rike gikk inn i borgerkrig. Timur Shah hadde vellykkede kampanjer i Punjab, men det nyttet lite mens riket fragmenterte under hans etterfølgere som kjempet om makten. Timur Shah hadde over 24 sønner som konkurrerte om makten i Durrani-riket og om å bli konge.[4][5][6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.iias.asia/reviews/kabul-history
- ^ https://iranicaonline.org/articles/afghanistan-x-political-history#prettyPhoto
- ^ https://iranicaonline.org/articles/afghanistan-x-political-history#prettyPhoto
- ^ https://www.google.ca/books/edition/History_of_Afghanistan/0ec2AQAAMAAJ?hl=en&gbpv=1&printsec=frontcover
- ^ Malleson, George (1878). History of Afghanistan: From the Earliest Period to the Outbreak of the War of 1878. s. 300. ISBN 0343739771. Besøkt 31. juli 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]