Hopp til innhold

Timothy Finbar Manning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Timothy Manning»)
Timothy Finbar Manning
Født15. nov. 1909[1][2]Rediger på Wikidata
Irland
Død23. juni 1989[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseKatolsk prest (1934–), katolsk biskop (1946–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic archbishop of Los Angeles (1970–)
  • kardinal (1973–)
  • bishop of Fresno (1967–)
  • titulærbiskop (1946–)
  • titulær erkebiskop (1969–)
  • hjelpebiskop (1946–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSaint Patrick's Seminary and University
Gregoriana
NasjonalitetUSA
GravlagtCalvary Cemetery
Våpenskjold
Timothy Finbar Mannings våpenskjold

Timothy Manning (irsk-amerikaner, født 15. november 1909 i Ballingeary i Cork i Irland, død 23. juni 1989 i Los Angeles i California) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Los Angeles 19701985.

Han ble kreert til kardinal i 1973 av pave Paul VI. Han deltok ved konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og ved konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Timothy Manning studerte filosofi og katolsk teologi ved St.Patrick's Seminary i Menlo Park[3] i California og i Roma. Han ble presteviet den 16. juni 1934 i Los Angeles. Etter videreførende studier arbeidet han årene fra 1936 til 1938 som menighetprest i Los Angeles. Fra 1938 til 1946 var han personlig sekretær for erkebiskopen av Los Angeles. Deretter arbeidet han atter i menighetssjelesorgen.

Den 3. august 1946 utnevnte pave Pius XII ham til titularbiskop av Lesvi og hjelpebiskop i erkebispedømmet Los Angeles. Han ble bispeviet av hjelpebiskop av Los Angeles Joseph Thomas McGucken den 15. oktober samme år. Medkonsekrerende var generalsuperioren for Maryknoll-misjonærene, biskop James Edward Walsh M.M., og hjelpebiskop Thomas Arthur Connolly fra San Francisco. Timothy Manning ble kansler av erkebispesetet; fra 1955 ledet han dessuten som generalvikar forvaltningen av erkebispedømmet Los Angeles.

Den 16. oktober 1967 ble han utnevnt av pave Paul VI til første biskop av det nye bispedømmet Fresno. Mens han var der, støttet han organiseringen av en fagforening for landarbeidere i Central Valley og forsøkte å bistå vinprodusenter og druehøstere til å løse sine konflikter.

Erkebiskop

[rediger | rediger kilde]

Den 26. mai 1969 utnevnte Paul VI ham til titularerkebiskop av Capreae og koadjutorerkebiskop av Los Angeles, og da kardinal James Francis Aloysius McIntyre trådte tilbake den 21. januar 1970, overtok han som ordinarie erkebiskop.

Skjønt han klart la vekt på ekklesiastisk autoritet, var Manning av en mykere stil enn forgjengeren.[4] Mot slutten av McIntyres tid oppstod det spenninger, dels med presteskapet og sels med minoritetsgrupper[3]. Manning fortalte senere at det første han gjorde som ny erkebiskop var å gjøre det klart at han var kommet for å lytte til folk.[3] Han startet egen sjelesorg rettet mot afro-amerikanere, hispanics, opprettet presteråd for å gi presteskapet større andel i ledelsen av erkebispedømmet, og et råd for legfolk fra menighetene som også gav dem mer innflytelse.[3] Kort etter at han ble erkebiskop, forlot flertallet av ordenssøstrene tilknyttet Sisters of the Immaculate Heart of Mary, som hadde ligget i strid med McIntyre, det kosekrerte ordensliv og grunnla et legfellesskap.[5]

Manning støttet i 1973 også sammenslåingen av Loyola University (kun for menn) og Marymount College (kun for kvinner) til Loyola Marymount University; McIntyre hadde motsatt seg undservisning av begge kjønn sammen på erkebispedømmets katolske universitet og i dets colleges.

Den 5. mars 1973 opptok pave Paul VI ham som kardinalprest med tittelkirken Santa Lucia a Piazza d’Armi i kardinalskollegiet.

Under Vietnamkrigen opplyste Manning unge menn om at de hadde rett til å nekte tjeneste av samvittighetsgrunner.[3] Erkebiskopen var sterk motstander av fremprovoserte aborter, og erklærte at enhver katolikk som samarbeidet ved en abort ville pådra seg ekskommunikasjonsstraff, og at dette også gjalde moren selv.[3] I 1974, etter at amerikansk høyesterett hadde kommet med sin Roe v. Wade-kjennelse, vitnet han under en høring i Drnatets subkomite om endringer av konstuitusjonen, at

«An amendment is necessary first of all to protect the lives of the unborn children who can be killed—indeed, are being killed at this very moment—in the wake of the Supreme Court's decisions. But it is also needed to restore integrity to the law itself, to make the American legal system once more the guarantor and protector of all human rights and the human rights of all.»[6]

Senere krevde han en stans av deportasjonene av salvadoranske flyktninger fra borgerkrigen i 1983.[3]

Pave Johannes Paul II aksepterte den 12. juli 1985 hans aldersbetingede fratreden. Timothy Manning døde den 23. juni 1989 i Los Angeles og ble gravlagt på Calvary Cemetery.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 122308972, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 8997, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g «Timothy Cardinal Manning, 79; Guided Los Angeles Archdiocese». The New York Times. 24. juni 1989. 
  4. ^ «New Red Hats». TIME Magazine. 12. februar 1973. Arkivert fra originalen 17. august 2013. Besøkt 5. desember 2021. 
  5. ^ «The Immaculate Heart Rebels». TIME Magazine. 16. februar 1970. Arkivert fra originalen 22. august 2013. Besøkt 5. desember 2021. 
  6. ^ «1974 Testimony of Timothy Cardinal Manning to the Senate Committee on the Judiciary». Priests for Life. 7. mars 1974. 
  7. ^ manning, lest 5. desember 2021

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Francis Weber: Magnificat. The life and times of Timothy Cardinal Manning. St. Francis Historical Society, Mission Hills, Cal. 1999, ISBN 0-87461-914-9.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]