Tilsetningsstoff (næringsmidler)
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak, konsistens eller en farge. Ingredienser som eddik, salt, sukker og krydder regnes ikke som tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffene deles inn i ulike grupper etter hva som er hensikten med å bruke dem. De mest vanlige er konserveringsmidler, antioksidanter, konsistensmidler, søtstoffer og fargestoffer.
Tilsetningsstoffer blir tilsatt mat som er industriframstilt og skal fraktes over hele landet, for at det skal holdes like godt og bra under hele turen.
Bruken av stoffer i et produkt kan ikke overskride stoffenes ADI-verdi (akseptabelt daglig inntak). I Norge er det Statens næringsmiddeltilsyn som godkjenner tilsetningsstoffene og bestemmer hvilken mengde vi kan få i oss.
Ulike typer tilsetningsstoffer
[rediger | rediger kilde]Det er vanlig å dele inn tilsetningsstoffer i følgende kategorier:
- Fargestoffer – tilsettes for at produktet skal ha en fin farge. Det skal derimot ikke brukes til å skjule at produktet er dårlig.
- Konserveringsmidler – tilsettes for at produktet skal holdes lengre.
- Antioksidanter – blir brukt for å hindre at fettstoffene og polyfenolene i frukt og bær oksiderer. Dette fungerer fordi antioksidantene reagerer lettere med oksygenet enn fettstoffene og polyfenolene.
- Surhetsregulerende midler – kan øke og senke surhetsgraden i et produkt.
- Fortykningsmidler – påvirker konsistensen i produktet. Det er stoffet som er tilsatt i produktet som bestemmer betegnelsen som skal bli benyttet. I et næringsmiddel kan det ofte hende at vi bruker forskjellige fortykningsmidler for å oppnå den ønskede konsistens.
- Overflatebehandlingsmidler – brukes til å gi f.eks. appelsiner, tabletter og godteri en blank overflate.
- Smaksforsterkere – forsterker smaken til næringsmiddelet.
- Kunstige søtstoffer – brukes i produkter for å få den søte smaken. Det er godkjent for diabetikere. På varen må det stå at det er søtstoffer i produktet, og det aktuelle søtstoffet må spesifiseres med E-nummer eller navn.
- Enzymer – tilsettes for å trekke ut den nødvendige næringen fra maten.
Om E-stoffer
[rediger | rediger kilde]Det kalles E-stoffer fordi det er en kodebetegnelse knyttet til EU-land. I stedet for å ha slike lange navn på emballasjen som f.eks. hydroksypropyldstivelsesfosfat, skriver man E-1442.
Om visse tilsetningsstoffer
[rediger | rediger kilde]- Aspartam er et tilsetningsstoff som gir masse søt smak. Siden det blir borte under varmebehandling, må det ikke utsettes for høy varme. Det kan ikke brukes til å bake med eller til mat som skal koke.
- Nitritt/Nitrat hindrer dannelse av botulismebakterier og stabiliserer fargen. Noen kan være kreftfremkallende.[trenger referanse]
- Cyklamat gir søt smak. Det kan være kreftfremkallende.[trenger referanse]
- BHA/BHT er antioksidanter som motvirker harskning av fett. Forskningsdyr har fått kreft av stoffene.[trenger referanse] Dersom man har et redusert inntak av stoffene, er det ikke helsefarlig.[trenger referanse]
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Food additives – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
