Tillitsvalgtordningen i Forsvaret
| Tillitsvalgtordningen i Forsvaret | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Stiftet | 1972 (Dagens ordning) | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Sjef TVO | Ole Magnus Totland | ||
| Virkeområde | Forsvaret | ||
| Motto | Soldaten i sentrum | ||
| Nettsted | www.forsvaret.no (no) | ||
Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) er en samarbeidsordning mellom vernepliktige inne til førstegangstjeneste/repetisjonstjeneste og Forsvarets ledelse på lokalt og sentralt nivå, inklusiv politisk ledelse.
Ordningen ble opprettet for å ivareta interessene til de vernepliktige, hvor den enkeltes trivsel under førstegangstjenesten og et tillitsfullt forhold mellom soldater og befal er sentrale oppgaver. TVO er representert på alle nivåer i Forsvaret, fra troppsplan til den øverste forsvarsledelsen.
Vernepliktsrådet står for den daglige driften av TVO, og sørger for at organisasjonen fungerer ute ved avdelingene, samt sikrer at det strategiske arbeidet inn mot Forsvarets øverste ledelse og øvrig statsforvaltning blir ivaretatt.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det er usikkert når de første tillitsvalgte i det norske Forsvaret kom, men det er registrert tillitsvalgte tilbake til tidlig på 1900-tallet. Dette var i hovedsak soldater utpekt ved avdeling til «mattilsyn».[trenger referanse] Den opprinnelige hensikten med tillitsmenn i Forsvaret var å gi de vernepliktige mannskapene et vern mot uriktig eller urimelig behandling ved å etablere en adgang til å klage over visse forhold under militærtjenesten. Til å begynne med var det altså bare maten det kunne klages på, siden ble flere områder trukket inn under tillitsmennenes klagerett.
I mars 1948 avga Komiteen til utredning av tillitsmannssystemet og visse disiplinære bestemmelser m v en innstilling.[klargjør] Det er denne innstillingen[hvilken?] ordningen bygger på, og som i 1951 førte til en etablering av faste tillitsmannsutvalg.[trenger referanse] Komiteen foreslo at tillitsmannsordningen organisasjonsmessig skulle bygge på utvalg med representanter for befal og mannskaper. Komiteen understreket sterkt at hensikten måtte være å utdype og styrke samarbeidet mellom befal og menige. Det ble også understreket at med den lengre tjenestetid og det større behov for personellomsorg etter krigen, ville det være behov for en tillitsmannsordning med et større virkeområde og en utvidet og fastere organisasjonsmessig form enn tidligere. I tilknytning til den utbygging av tillitsmannsordningen som ble gjennomført i 1951, og for å gi de vernepliktige en sterkere følelse av rettssikkerhet, ble Forsvarets ombudsmannsnemnd etablert i 1952. Komiteen beskrev også tillitsmannsordningen med et nytt formål enn det som tidligere var gjeldende. For første gang ble det lagt vekt på at tillitsmannsordningen ikke bare skulle være et klageorgan, men den skulle også være et samarbeidsorgan som skulle bidra til å skape et naturlig og tillitsfullt samarbeid mellom alle personellgrupper i Forsvaret. Dette hovedsyn lå til grunn ved utformingen av bestemmelsene både i 1951, og senere ved revisjonen i 1956.
Erfaringer i de første årene etter etableringen av tillitsmannsutvalgene viste at ordningen ikke fungerte tilfredsstillende. Dette var hovedsakelig fordi det var en overvekt av befalsrepresentasjon i utvalgene, noe som undergravde intensjonen i ordningen. Det ble derfor i 1956 oppnevnt et nytt utvalg som skulle gjennomgå ordningen på nytt. Dette resulterte i blant annet en endring av sammensettingen i tillitsmannsutvalgene. Utvalget pekte videre på mange utfordringer og forhold som først senere skulle bli tatt tak i.[trenger referanse]
I de tidlige 1970-årene ble linjene trukket for et tillitsmannsapparat mer likt det moderne. Forsvarsdepartementet oppnevnte ved kongelig resolusjon 27. februar 1970 et nytt utvalg som skulle gjennomgå gjeldende tillitsmannsordning. Innstillingen ble levert i juli samme år. Innstillingen ble også inngående behandlet på en tillitsmannskonferanse for Sør-Norge som ble holdt på Sola i oktober 1970. Innstillingen ble videre hyppig debattert i ungdomspolitiske partier, presse og i leiraviser. Departementet ba Ombudsmannen om å gjenopprette utvalget for å gjennomgå de uttalelser og forslag som var fremkommet, og å avgi en tilleggsinnstilling. Denne ble levert departementet i januar 1971. Bestemmelsene for utbyggingen av organisasjonen ble behandlet i Stortinget 1972, og videre også i 1975. Dette førte blant annet til etableringen av Landsutvalget for Tillitsmenn (LTF) og Landskonferansen for Tillitsmannsordningen. Den første ordinære Landskonferansen ble holdt på Sola i 1973.[1]
Tillitsvalgtordningen (TVO) endret navn fra Tillitsmannsordningen ved Landskonferansen i 2016.[2]
Tillitsvalgtsstruktur
[rediger | rediger kilde]Dagens organisasjon er bygget opp etter en modell som følger Forsvarets tjenestevei. Tillitsvalgtstrukturen er derfor tilpasset den enkelte Driftsenhet i Forsvaret (DiF), og varier derfor deretter. Det er likevel generelle likheter i strukturene.[3]
- TTV (TV) – Troppstillitsvalgt (Lagstillitsvalgt): Fremmer saker i sitt nærmeste utvalg. Velges av og blant de vernepliktige i troppen (laget).
- KTV – Kompanitillitsvalgt: Fremmer saker i kompaniutvalg (KU). Velges av troppstillitsvalgte i kompaniet.
- BTV/VTV - Bataljontillitsvalgt/Våpentillitsvalgt: Fremmer saker i bataljons-/våpenutvalg(BU/VU). Velges av de tillitsvalgte i sin/sitt bataljon/våpen.
- ATV - Avdelingstillitsvalgt: Fremmer saker i avdelingsutvalg (AU). Velges av de vernepliktige representantene i AU eller av HTV(hovedtillitsvalgt) under rekruttperioden.
- HTV - Hovedtillitsvalgt: Fremmer saker i hovedutvalg (HU). Velges av de vernepliktige representantene i HU.
- LTV - Landstillitsvalgt: De landtillitsvalgte har litt andre oppgaver enn de øvrige. LTV-ene danner Vernepliktsrådet og fungerer rådgivende opp mot Forsvarets øverste ledelse, samt den politiske ledelsen. Velges for 1 år av gangen, i maksimalt 3 år, av en valgkomité oppnevnt av Landsstyret. Vanligvis velges det fem LTV-er. LTV-er kan velges blant alt av Forsvarets personell inne til førstegangstjeneste, eller vervede i ordningen.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bratli, Kjell Arne: Fra norsk merkeår til internasjonal merkevare: Ombudsmannen for Forsvaret 1952–2002. Sjømiltære Samfund, 2002.
- ^ «TVO – Tillitsvalgtordningen i Forsvaret». soldaten.no. Arkivert fra originalen 7. mars 2018. Besøkt 26. november 2016.
- ^ «Organisasjonskart TVO». Forsvaret. Besøkt 12. juni 2023.
- ^ «Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet». Forsvaret. Besøkt 12. juni 2023.